Spinoff fra vaske-mobil-tråden; har du noengang virkelig statuert et eksempel?

[bina]

Nei, jeg har aldri følt behov for å statuere noen eksempler.

[Bergensis]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Nei, jeg har aldri følt behov for å statuere noen eksempler.

Bur du åleine?

Statuert et eksempel har jeg gjort. Når jeg gjør sånne ting så angrer jeg aldri. Gjort er gjort og spist er spist.
Jeg hadde strikket nesten ferdig en hel genser, men fikk ikke til halsen, så spurte min mor om hun kunne hjelpe meg. Genseren ble liggende, for det passet aldri. Og jeg så jo at hun rett som det var kunne brukt 5 min på å hjelpe meg. Så tok jeg den frem, og spurte igjen om hun kunne hjelpe meg - hun kunne fortsatt ikke, fordi hun var så "opptatt".
Da heiv jeg den i ovnen. Sånn, da var det problemet løst. Hun så på meg med store øyne, og lurte på om jeg hadde blitt gal.

Da jeg hadde blitt sammen med min første ordentlige kjæreste, skulle vi ut og spise. Han var fæl til å spise/slikke på kniven, noe jeg synes er direkte disgusting. Han fikk klar beskjed om ikke å gjøre det før vi gikk ut, og han fikk advarsler underveis i middagen. Til slutt sa jeg, at gjør du det der igjen, så går jeg. Og det gjorde jeg gitt.
Synd for han at han ikke hadde bil.

[mina]

Vet ikke om det er å virkelig statuere eksempel, men jeg har indratt barnetvprivilegier til jentene noen ganger. Rydding av rommet går enten veldig greit på kort tid, eller så er det bare sutring og krangling (de har rom sammen). Når det bare har vært sutring og krangling og slett ingen rydding og jeg har snakket med dem gang på gang har det endt med ingen barnetv før de er ferdige. Det har ikke skjedd ofte, men det har hjulpet. Når barnetv begynner og de innser at jeg virkelig mener det så rydder de i turbofart så det ihvertfall får med seg slutten!

[Eia]

Ei venninne av meg var lei av de store magasinbunkene (diverse motorsykkel-/bår-/bilmagasiner) til mannen sin, som hun ryddet unna hele tiden. Hun spurte om hun kunne kaste noen, men fikk blankt nei. Etter noen måneder tok hun det opp igjen og sa at hun skulle la være å kaste dem dersom han kunne si hvor de lå. De ble kastet den dagen ...

Jeg truer med ting som er gjennomførbart, dvs. at har jeg sagt at noe har en konsekvens, så opplever de den konsekvensen.

På en måte statuerer jeg vel da et eksempel hver gang? Storesøster har hatt lekene sine i kjellerboden noen uker, noen kino og bassengbesøk har blitt avlyst, men i det store og det hele går det bra.

Jeg opplever vel at dette ikke fungerer for de minste, men er greit nok for de store. Det er viktig å finne en balansegang - det må ikke bli slik at alt som skal gjøres blir gjort pga en trussel.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Vi har også ved en anledning fjernet døren til soverommet til eldstemann. Hun smeller med døra til rommet sitt så hele huset rister, og hun gjør det ikke bare en gang - neida, hun lukker den opp kun for å smelle den igjen og igjen og igjen...

Men det har blitt mye bedre etter at hun var dørløs i en ukes tid.

Å, det gjorde faren min da jeg og søsteren min var 13 og 15 og smalt mye med døren.

Ellers er det lite demonstrative ting å melde fra Mim-heimen.

[Mandarin]

Jeg koser meg med denne tråden!



Jeg har ikke noen gode eksempler å komme med enda,- fersk i gamet som jeg er. Men jeg vet ihvertfall at jeg skal huske på å demontere døren når lillemandis blir fjortis. Om hun blir som sin mor, får vi nok en del smelling med dører vil jeg tro.