Sv: Når gir dere rød prikk, og hva skal til?
Om dere skulle være iherdige rødprikkere, så blir dere selvfølgelig sure på min hjemmelagede teori - men det å like å sette andre på plass, er nå en gang en av de mindre tiltalende egenskapene i min bok.
Å sende en rød prikk er verken saklig eller konstruktivt - det er det samme som om å plutselig utbryte "Din dumming!" i en ellers seriøs diskusjon.
Jeg blir litt lattermild av det.
Men drit nå i hva JEG mener om det - om du er en rødprikker og stolt av det, så la nå ikke mine betraktninger ødelegge gleden ved det hele.
Men helt seriøst - ingen rødprikk ville kunne tilfredsstillt mitt behov om jeg hadde vært opprørt eller dypt uenig med noen i en diskusjon.
Da ville jeg heller brukt irritasjonen på å skrive det jeg mener i tråden.
Og det er ellers ingen fare for at jeg skulle "ta denne rødprikkingen altfor seriøst". Tvert imot. Jeg kan ikke noe for det, men en rød prikk (med unntak av de med en spøkefull vri) får meg til å le litt for meg selv, for jeg klarer ikke å la være å se for meg en dritsur jentunge med flettene på skeive som roper "Dumming!" på andre enden av den prikken. Sorry, men sånn er det for meg.
Og korrigering? Kollleger som kikker demonstrativt på klokka om man kommer ett minutt for sent på møte, svigermødre som lurer på hvordan det er mulig å ha SÅ mange hybelkaniner bak en sofa, og bedrevitere som stiller spørsmålsten ved barneoppdragelsen man bedriver? SPAR MEG! Eller "Pass på deg selv" som jeg sier til elever og egne barn når de ser flisen hos en annen, men ikke bjelken i sitt eget øye, eller hva det nå heter.
__________________
"I've learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel." - Maya Angelou -
Sist redigert av Pebbles : 07-11-07 kl 17:02.
|