Myter om barnevernet hindrer familier og barn i å få hjelp

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Les debattinnlegget fra barnevernsbarn og tidligere barnvernsbarn i Aftenposten (fant ikke på nett) i dag. De spør hvorfor ikke barnevernet kan gripe tidligere inn, altså FØR barna er så skadet som det de ofte er. "Må barna være helt ødelagt før de får hjelp?" Jeg er enig med dem, men dette fordrer altså at helsestasjoner, barnehager, skoler, naboer, andre voksne er mer aktive, følger mer opp og melder mer bekymring for flere oftere. At det må bli mer oppfølging av alle foreldre og familier, at unger ses ogtas påalvor i fht sine behov på en annen måte enn nå.

Kanskje vi må legge bak oss at barneoppdragelse er en privatsak,vi oppdrar tross alt samfunnsmedlemmer. Og kanskje vi må slutte å koble ære/fasade til barenoppdragelsen, men heller være ydmyke for innspill, råd og hjelp?

Fremstiller du ikke det litt enkelt nå? Du snakker om de klare, "typiske" omsorgssvikt-tilfellene hvor det ikke er noen tvil om at her må noen gripe inn, altså grov omsorgssvikt. Hva med tilfellene som befinner seg i grenseland, som ikke er så opplagte og typiske eller lett å sette fingeren på? Jeg regner med at barnevernet har en stor utfordring når det gjelder vurdering av enkeltsaker.