Hva synes du om å gi gaver videre?

[petra]

Nei det syns jeg ikke noe om! Det er jo gaver man får sannsynligvis fordi en betyr noe for den personen man får den av. Aldri i verden om jeg gir bort gaver jeg har fått selv! Om det skulle være en ting jeg har fra før eller ikke liker noe særlig bytter jeg den heller! Om pengene ikke strekker til lager jeg et spesielt kort eller liknenede og gir heller "bare" det en å gi fra meg gaver jeg selv har fått!

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av petra, her.

Nei det syns jeg ikke noe om! Det er jo gaver man får sannsynligvis fordi en betyr noe for den personen man får den av. Aldri i verden om jeg gir bort gaver jeg har fått selv! Om det skulle være en ting jeg har fra før eller ikke liker noe særlig bytter jeg den heller! Om pengene ikke strekker til lager jeg et spesielt kort eller liknenede og gir heller "bare" det en å gi fra meg gaver jeg selv har fått!

Dette skjønner jeg lite av. Hva er egentlig forskjellen på å gi gaven bort til andre, og på å bytte den? Hvis greia er at man bør være glad og takknemlig for gaven i seg selv, fordi noen har tenkt på nettopp deg og lagt sjela si i denne gaven, hvordan kan det da være greit å bytte den? Hvis tankegangen er slik, bør man beholde den, uansett, selv om man har tre like fra før av.

[Teofelia]

Da vi giftet oss, fikk vi blant annet en veldig fin Alessi vinåpner, som var helt lik den vi hadde fra før, bare i en annen farge. Den byttet vi, fikk noe annet vi hadde mer bruk for, og informerte avsender om at gaven hadde falt i smak, men var blitt byttet siden vi hadde lik fra før.

En måned senere kjøpte vi en tilsvarende vinåpner til svigermor i bursdagsgave, siden hun hadde beundret den som sto på gavebordet vårt. Neste gang vi var hos svigers og jeg skulle åpne en flaske vin, oppdaget jeg at nummerlappen, som svigermor klistret på vinåpneren i bryllupet vårt (for å holde styr på hvem de ulike gavene var fra) fortsatt sto på vinåpneren. Vi hadde kjøpt tilbake vår egen åpner, og verken butikken eller vi hadde sett lappen. Det hadde derimot svigermor, og hun hadde knegget godt over at vi ga bort en gave fra bryllupet og ikke hadde hatt åndsnærværelse nok til å fjerne lappen før vi videresendte presangen.

[Skilpadda]

Teo: Uaktsom re-gifting - det var en ny vri.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Da vi giftet oss, fikk vi blant annet en veldig fin Alessi vinåpner, som var helt lik den vi hadde fra før, bare i en annen farge. Den byttet vi, fikk noe annet vi hadde mer bruk for, og informerte avsender om at gaven hadde falt i smak, men var blitt byttet siden vi hadde lik fra før.

En måned senere kjøpte vi en tilsvarende vinåpner til svigermor i bursdagsgave, siden hun hadde beundret den som sto på gavebordet vårt. Neste gang vi var hos svigers og jeg skulle åpne en flaske vin, oppdaget jeg at nummerlappen, som svigermor klistret på vinåpneren i bryllupet vårt (for å holde styr på hvem de ulike gavene var fra) fortsatt sto på vinåpneren. Vi hadde kjøpt tilbake vår egen åpner, og verken butikken eller vi hadde sett lappen. Det hadde derimot svigermor, og hun hadde knegget godt over at vi ga bort en gave fra bryllupet og ikke hadde hatt åndsnærværelse nok til å fjerne lappen før vi videresendte presangen.

Hvor stor er sannsynligheten for at det skal skje da?

[amo]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Dulter på Skilpadda.

Da er vi to som dulter på skilpadda.

[petra]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Dette skjønner jeg lite av. Hva er egentlig forskjellen på å gi gaven bort til andre, og på å bytte den? Hvis greia er at man bør være glad og takknemlig for gaven i seg selv, fordi noen har tenkt på nettopp deg og lagt sjela si i denne gaven, hvordan kan det da være greit å bytte den? Hvis tankegangen er slik, bør man beholde den, uansett, selv om man har tre like fra før av.

Det er litt forskjell på å gi bort din egen gave en å bytte den? Om giveren kommer til deg og ikke ser gaven og kanskje spørr syns du det er greit å si; Nei du skjønner den har jeg gitt bort i gave til noen andre for likte den ikke??Da er det vel bedre å kunne si at den hadde jeg fra før eller den passet ikke så fint for meg så jeg byttet den jeg!!

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg kan godt gi bort noe jeg har fått i gave som jeg av ulike grunner ikke vil ha selv (feil størrelse, har en fra før etc.), men bare hvis det er noe jeg uansett kunne tenke meg å gi til den aktuelle mottageren. Synes ikke det er noen prinsipiell forskjell mellom ting jeg har fått og ting jeg har kjøpt, liksom.

Det samme tenker jeg. Det er bedre å gi bort noe man vet man ikke kommer til å bruke selv til noen man vet ønsker seg tingen f.eks.

[safran]

Og det er forresten noen som blir dødelig fornærmet om du ikke liker og derfor bytter det schtøgge og ubrukelige de har kjøpt til deg. Det har skjedd flere ganger med svigers. Vi ønsket oss et dolokk med piggtråd, og svigermor kjøpte et med rosenknopper. Vi byttet og hun ble muggen. Så kjøpte hun noen nøkleskap til oss som vi heller ikke ville ha, vi hadde fra før. Da hun kom på besøk neste gang etterlyste hun dem og spurte hvorfor vi ikke hadde hengt dem opp. Og så ble hun SUR da vi sa vi var fornøyde med det vi hadde.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av noba, her.

Jeg har det litt på samme måte som Kaisa følelsesmessig sett mens jeg logisk sett er enig med Skilpadda.

Opprinnelig lagt inn av petra, her.

Det er litt forskjell på å gi bort din egen gave en å bytte den? Om giveren kommer til deg og ikke ser gaven og kanskje spørr syns du det er greit å si; Nei du skjønner den har jeg gitt bort i gave til noen andre for likte den ikke??Da er det vel bedre å kunne si at den hadde jeg fra før eller den passet ikke så fint for meg så jeg byttet den jeg!!

Kanskje det er bedre å gjøre som min gamle nabo. Når giveren av den grusomme gaven kom på besøk og diskret kikket seg rundt etter gaven fortalte hun at de adde mistet nøkkelen til skapet den sto i

Egentlig tror jeg at jeg kunne finne på å bort gaver som vi hadde fått dersom det hadde vært en gave som ikke flat i smak, hadde fra før eller ikke kunne byttes.
Når jeg tenker bakover i tid så har jeg vel gjort det

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av petra, her.

Det er litt forskjell på å gi bort din egen gave en å bytte den? Om giveren kommer til deg og ikke ser gaven og kanskje spørr syns du det er greit å si; Nei du skjønner den har jeg gitt bort i gave til noen andre for likte den ikke??Da er det vel bedre å kunne si at den hadde jeg fra før eller den passet ikke så fint for meg så jeg byttet den jeg!!

Hvis man har den fra før, så slipper man jo akkurat det problemet, da.

[mus]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Hvis man har den fra før, så slipper man jo akkurat det problemet, da.

Logisk nok..!

[Benzo]

Kunne ikke falt meg inn å gitt bort gaver videre.

[Anda]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Da vi giftet oss, fikk vi blant annet en veldig fin Alessi vinåpner, som var helt lik den vi hadde fra før, bare i en annen farge. Den byttet vi, fikk noe annet vi hadde mer bruk for, og informerte avsender om at gaven hadde falt i smak, men var blitt byttet siden vi hadde lik fra før.

En måned senere kjøpte vi en tilsvarende vinåpner til svigermor i bursdagsgave, siden hun hadde beundret den som sto på gavebordet vårt. Neste gang vi var hos svigers og jeg skulle åpne en flaske vin, oppdaget jeg at nummerlappen, som svigermor klistret på vinåpneren i bryllupet vårt (for å holde styr på hvem de ulike gavene var fra) fortsatt sto på vinåpneren. Vi hadde kjøpt tilbake vår egen åpner, og verken butikken eller vi hadde sett lappen. Det hadde derimot svigermor, og hun hadde knegget godt over at vi ga bort en gave fra bryllupet og ikke hadde hatt åndsnærværelse nok til å fjerne lappen før vi videresendte presangen.

Troverdigheten bør være på din side med den historien der!

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Gi det bort, ja. Gi det bort som gave, nei.
.

Jeg gir ofte bort ting og tang jeg ikke kan/vil bruke selv, herunder eventuelle gaver som ikke er "meg". Ingenting av dette gis imidlertid bort som gaver. Det er mye koseligere (og føles mye bedre) å gi disse tingene bort som en ekstra overraskelse, synes nå jeg.

[Karamell]

Dersom jeg fikk en gave jeg ikke likte ville jeg ikke gitt den videre sånn uten videre ( ). Dersom jeg visste at noen andre ønsket seg det jeg hadde fått i gave ville jeg kanskje gitt det til personen.

Av min farmor fikk vi gavene i retur i innpakningspapiret...

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Av min farmor fikk vi gavene i retur i innpakningspapiret...

Da hadde jeg blitt lei meg....

Jeg tror rett og slett at jeg ville blitt mer lei meg av å få gaver i retur, enn at folk gav de videre.....!

[Superior]

Jeg kan finne på å gjøre det, men da er det absolutt ingen fare for at den blir gitt tilbake til samme person eller følger med kort.
Feks, jeg får 10 stearinlys med et pent sløyfe bånd. De hadde passet mitt i blinken hos en vennine pga fargen og feks at jeg ikke har lysestaker framme til den type lys. Jeg aner ikke hvor de er kjøpt så jeg får ikke byttet.
Da havner de hos min vennine som vet at det er stor fare for gjenbruk, men som gjør akkurat det samme som meg.

Altså det er en gave, ja.. Men man kan ikke legge en hel masse følelser i det og hindre noen i å gi den videre. Det er ting, og i disse miljø dager ville jeg hatt problemer med å tenke at jeg må beholde pga jeg kan såre noen.

[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av petra, her.

Nei det syns jeg ikke noe om! Det er jo gaver man får sannsynligvis fordi en betyr noe for den personen man får den av. Aldri i verden om jeg gir bort gaver jeg har fått selv! Om det skulle være en ting jeg har fra før eller ikke liker noe særlig bytter jeg den heller!

Hva er forskjellen på å bytte gaven (som betød noe for den som ga deg den) i noe annet, eller å gi den i gave til noen andre for så å kjøpe deg noe du heller vil ha?

Jeg har forresten gitt bort mange gaver om ikke har betydd noe for meg. Så lenge mottakeren blir fornøyd så får han eller hun gjøre akkurat hva h*n vil med den. Det er bare ting for meg. Klart det kan ha noe affeksjonsverdi, men det er ikke mye.

:grunn: