Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Jeg er redd for at de ikke skal bli lykkelige. Om de er lykkelige betyr det jo at de har funnet en plass i livet som de trives med.

Jeg synes det er voldsomt å kreve at de skal være lykkelige. Jeg kjenner ingen som er konstant lykkelige. Men jeg kjenner veldig mange som stort sett har det godt, er harmonisk med seg selv og andre osv. Alle har gode og dårlige perioder, men jeg tror kanskje å ønske at de skal ha det godt er mer enn nok. Dessuten mener jeg kanskje "lykkelig" er et litt passiviserende valg. Som å ønske at de skal vinne i lotto, på en måte. Det er jo ikke noe man selv kan påvirke, for samme hvor dyktig eller lite dyktig man er kan man være lykkelig eller dypt ulykkelig. Det er liksom ikke noen prestasjon og ikke noe man kan påvirke selv i særlig grad.