Med barn på kirkegårder

[Fluke]

Jeg hadde nok ikke tatt med et barn som ikke visste hva en kirkegård var på kirkegården på julaften.

Min sønn hadde grublet såpass mye over dette at julaften kunne blitt spolert. Jeg hadde nok tatt ham med en annen dag for å forklare, men altså ikke på julaften.

[Maz]

Man trenger jo ikke si at det slik du sier "døde mennesker under jorda".

Mazungen har lurt mye på døden, naturlig nok når hun har mistet en bestefar og har en englesøster. For henne er graven et sted vi besøker for å huske på dem. Det er hvor "skallet er", men det som var dem er jo egentlig ikke der mer når de er døde. Hun har lurt på hva som skjer og jeg har sagt at jeg ikke vet. Jeg har sagt at noen tror sånn og noen tror slik mens atter andre tror at de bare slutter å virke. Men uansett er kroppen et slags skall. Hun har spurt mange om hva de tror og har gjort seg opp sin mening.

Kirkegårder er overhode ikke skumle. De er litt kjedelige da. Men hun liker at vi husker på dem og er på kirkegåren nå og da.

[syllan]

Jeg er glad for at barna mine har et normalt forhold til kirkegården Vi prater til besteforeldrene mine når vi er der å jeg pleier å fortelle om hvordan de var å at nå er de engler i himmelen , å sitter på skyene å passer på oss
Hvorfor gjøre det til noe skummelt , når det ikke er det i det hele tatt

[Alexy]

Ved nærmere ettertanke tror jeg vi venter til en annen dag i romjula. Da har vi bedre tid enn i morgen, og jeg vil at vi skal ha god tid både dersom han har lyst å gå litt rundt og se. Vi har ingen som vi har kunnet besøke grava til, derfor er ikke dette naturlig for han. Min bestefar døde for 11 år siden, så det har aldri vært noe tema å prate om han.

[syllan]

Opprinnelig lagt inn av Alexy, her.

Ved nærmere ettertanke tror jeg vi venter til en annen dag i romjula. Da har vi bedre tid enn i morgen, og jeg vil at vi skal ha god tid både dersom han har lyst å gå litt rundt og se. Vi har ingen som vi har kunnet besøke grava til, derfor er ikke dette naturlig for han. Min bestefar døde for 11 år siden, så det har aldri vært noe tema å prate om han.

Mine barn kjente heller ikke besteforeldrene mine,farfar døde for 15 år siden å farmor for 10 år siden.
Men jeg hadde et svært nært forhold til dem å har alltid vært ofte på gravstedet deres,derfor blir det naturlig for meg å ta dem med
Men det er jo helt klart ikke likt for alle Se barnet ann er jo det aller beste

[Estrella]

Christian synes ikke det er skummelt på kirkegården men han liker ikke å være med når vi skal på graven til Nicholas for han blir trist.

[Kaija]

Har tatt med mine på kirkegården flere ganger. Ikke alltid for å pynte og ordne, men noen ganger bare for å se og snakke litt sammen. Har besøkt grava til mammas lillesøster, som døde noen måneder gammel. Og nå ser vi jo også til oldemors grav, på samme sted. Tror ungene synes det er litt fint, jeg. De har uansett mye de lurer på rundt døden, og på kirkegården er det kanskje lettere både å spørre og å svare enn ellers. Mine har mange spørsmål og tanker, og jeg tror det er godt å få snakket om det på en god måte for å gjøre det så fattbart som mulig.

[GinaK]

Vi var på kirkegården for kort tid siden med hele svigerfamilien og da spurte storebror (blir 6 år om en uke) om det gjorde vondt når vi gikk oppå de døde.
Jeg er opplært til å aldri gå over graven der kisten er og sa det samme til han. Og at vi er stille og går pent når vi er der.

HAn lurte på om sjelen til de døde var i himmelen og så spurte han om min pappa som er død som han aldri har sett. Mamman til to gutter i gaten her døde for kort tid siden (tok livet sitt) Jeg har sagt at hjertet sluttet å slå og at hun ikke orket å puste mer. At hun var så sliten og at sjelen er i himmelen og at hun passer på barna sine derifra.
Han lurer på hva som skjer når vi dør og jeg har sagt at det er akkurat som når vi sover. At vi ikke merker noe mer. Men er litt redd for å si det sånn for kanskje han blir redd for å sovne....
Men han har skjønt det vi sier og det har gått greit. Han er veldig følelsesgutt og tenker veldig så vi gjentar ofte sånne samtaler sånn at han får skikkelig svar og ikke går og grubler på ting. HAn snakker av og til om når vi dør og blir lei seg men jeg sier jo at da er vi gamle og han er voksen som oss og har egne barn. Ikke lett å forstå alt dette.

[Bergensis]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg hadde nok ikke tatt med et barn som ikke visste hva en kirkegård var på kirkegården på julaften.

Min sønn hadde grublet såpass mye over dette at julaften kunne blitt spolert. Jeg hadde nok tatt ham med en annen dag for å forklare, men altså ikke på julaften.

Enig.
Vår 5-åring har ekstremt livlig fantasi og er i tillegg veldig følsom. Gravferda til oldefar i fjor haust var ein utfordring av dimensjonar. Det var eit vell av spørsmål og undringar og drømmar både før, under og etterpå.

Så eg trur eg ville utsatt det første kirkegårdsbesøket til ein anna dag enn julafta, sjølv om det er stemningsfult og fint der på ein sånn dag.