Det å be om unnskyldning ...

[bina]

Jeg er vel strengt tatt flinkere til selv å be om unnskyldning enn til å presse ungene til å gjøre det. Jeg syns som hovedinnlegger at en unnskyldning faktisk skal komme fra hjertet, fra samvittigheten eller hvor det nå er unnskyldninger kommer i fra. Det skal være oppriktig, ikke påtvunget.

Derfor tvinger jeg ikke barna til å be om unnskyldning annet enn i helt spesielle tilfeller. Men for min egen del må jeg si at unnskyldninger ofte sitter løsere. Og ikke alltid er like oppriktige. Og det er fordi at noen ganger kan man f.eks. i jobbsammenheng, eller i forhold til familie, ha fornærmet noen uten at man mente å fornærme. Jeg mente det jeg sa, men ønsket ikke å såre. Da ber jeg om unnskyldning. Ikke for det jeg sa, men for at jeg sa det. Det å be om unnskyldning vil ofte være en "støydemper" og bidrar til å redusere konfliktnivå.