Lag barn, jenter! (Aftenposten)

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Det største problemet her er vel at Mim ikke er særlig veltalende. Hun snakker nedsettende om andre og jeg forstår godt at man kan føle seg truffet og såret. Statistikk er noe annet enn menneskene bak den og Mim evner tydligvis ikke å se menneskene og da hjelper det ikke med flott jobb og utdannelse.

Men kjære vene, da? Det er nå godt at du ikke snakker nedsettende om andre, da...?

[apan]

Her var det liv .

De fleste jeg kjenner har fått barn etter fylte 28, og veldig få av dem hadde da vært sammen med barnefaren siden de var 20. De fleste ventet nok først og fremst på en det egnet seg å få barn med rett og slett, de ventet ikke fordi de skulle gjøre alt annet først. Selv traff jeg mannen min da jeg var 27, så vi ventet enda litt lenger. Jeg har flere venninner som venter ennå, den ene er 34, men hun har 2 brutte samboerskap bak seg. Skulle hun bare fått barn med en av dem for å få gjort det? Nei, jeg tror ikke det.

Jeg skulle gjerne startet litt før, særlig når det viser seg såpass vrient å få flere enn han vi har, men det kan man da ikke angre på når man ikke hadde noen bra far på det tidspunktet. Og når det er sagt; hadde jeg hatt det, hadde jeg likevel tenkt at de årene var da sannelig fine som student og etterpå i starten av jobbkarrieren, med masse tid til venner, sprell og moro. Alt til sin tid og jeg er glad jeg fikk det med meg. Jeg har ikke VENTET til jeg hadde spreke lønninger og fine hus og biler. Som barnløs jobbet jeg mer og tjente mer enn nå, jeg hadde freshere klær og bedre råd; og jeg kjenner ingen som har ventet til "alt var på plass" før de fikk barn.

Jeg synes det er stor forskjell å vente til man er 30 fordi man ønsker å ha en skikkelig far, og å vente til man er 38 fordi man vil ha enebolig før man får barn .

[him]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg sier at vi må tilrettelegge for at det er enkelt å få barn i yngre alder, for å forhindre den økende graden av ufrivillig barnløshet og for å løse samfunnsproblemet med for få fødte barn i Europa.

Enig. Dette er et samfunnsproblem og jeg blir rasende over at det er den enkelte kvinne som skal ansvarliggjøres. Dette er jo helt sykt, skal jeg og du være personlig ansvarlige for å følge vår biologiske klokke, enda samfunnet legges opp til at man skal vente med å bli foreldre? Dette er å rette baker for smed.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det eneste jeg er sikker på, er at dette er vår sak, ikke min alene.

Ja, det er selvfølgelig deres sak når dere vil ha barn, men samfunnet bør legge opp til at dere kan velge fritt.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg synes ikke det er det minste rart at man reagerer på å bli puttet i bås som en av de sløve knivene i skuffen. jeg hadde blitt rasende var det meg.

Hvorfor er det så mange som finner det naturlig å beskylde mottakere for ufin karakterisering som en med ømme tær? Er det ikke mer naturlig å reagere på den ufine karakteriseringen enn på at mottakeren blir fornærmet?

Av og til er verden snudd på hodet.

Jeg skjønner ikke riktig hvordan MorStine klarer å putte seg selv i båsen til mim.

Men dersom man nå føler at man var gjenstand for ufin karakteristikk, så har jeg likevel problemer med å forstå at man tar det som en personlig krenkelse. Det er greit å argumentere mot, og begrunne hvorfor dette utsagnet ikke holder mål i det hele tatt. Men å bli litt sånn "HVA, mener du at jeg, barna mine, livet mitt og alt som omhandler meg er feil og dumt". Nei, det skjønner jeg ikke.

Dersom man får drittslenging mot seg som person, så skjønner jeg at man reagerer med å bli forbanna. Dersom man gidder, da.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Jeg skjønner ikke riktig hvordan MorStine klarer å putte seg selv i båsen til mim.

Men dersom man nå føler at man var gjenstand for ufin karakteristikk, så har jeg likevel problemer med å forstå at man tar det som en personlig krenkelse. Det er greit å argumentere mot, og begrunne hvorfor dette utsagnet ikke holder mål i det hele tatt. Men å bli litt sånn "HVA, mener du at jeg, barna mine, livet mitt og alt som omhandler meg er feil og dumt". Nei, det skjønner jeg ikke.

Dersom man får drittslenging mot seg som person, så skjønner jeg at man reagerer med å bli forbanna. Dersom man gidder, da.

Mener du meg? Jeg har da ikke blitt fornærmet over Mims uttalelser?! Makan! Get a life, lissom!

[Pebbles]

Hm...?

Så om man møter fordommer som en del av en større gruppe (f.eks innvandrere, alenemødre etc) så er det helt uforståelig om man blir lei seg og tar seg nær av det?

Merkelig synspunkt.

[MorStine]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Hm...?

Så om man møter fordommer som en del av en større gruppe (f.eks innvandrere, alenemødre etc) så er det helt uforståelig om man blir lei seg og tar seg nær av det?

Merkelig synspunkt.

Zöe skriver her akkurat det jeg tenkte å skrive... Takk Zöe

[Maverick]

Iiiik, har jeg ikke sett denne før nå?

Nå har jeg skummet gjennom tråden, og har dermed oppnådd forståelsen av at hvis alle, ihvertfall de kvinnelig, hadde vært som meg, hadde verden vært et vakkert og harmonisk sted.

På mitt curriculum vitae står det blant annet at jeg ble mor for første gang som tjueåring, og for andre gang som tjuetreåring. Siden jeg jo rett og slett ER en av de skarpeste knivene i skuffen, går jeg ut i fra at jeg også er et av Mims hederlige unntak, og dermed den perfekte mor i biologisk og samfunnsmessig perspektiv.

Såh. All selvinnsikt til side, så vil jeg påpeke at jeg er veldig fornøyd med å være en ung mor, men at jeg også nok hadde vært veldig fornøyd med å være en eldre mor. Samtidig har jeg ingen problemer med å se fordelene med å ha gjort seg ferdig med froskekyssing, utdannelse o.l. før man får barn, men jaggu gir ikke det å være mamma i noen tilfelle også en ekstra og slett ikke så dum ballast i studietiden.

Det er klart at det er noen unge mødre som nok burde vært litt nøyere med pillen eller kondomet, og det er klart at det er noen modne mødre som sikkert angrer bittert på at de ikke fikk barn tidligere.

Det rent fysiske har vel kanskje jevnet seg litt ut, siden vi generelt ikke sliter oss ut på tungt kroppsarbeide, de fleste har mulighet til trening, sunt kosthold osv. Det er så godt som 100% sikkert at Mim'en løper fra meg.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Så om man møter fordommer som en del av en større gruppe (f.eks innvandrere, alenemødre etc) så er det helt uforståelig om man blir lei seg og tar seg nær av det?

Ja, for meg virker det rart. Jeg hadde PERSONLIG ikke brydd meg, i den forstand at jeg hadde blitt lei meg, dersom en eller annen tulling ikke likte nordleninger.

Jeg sier ikke at ikke ting er verdt å argumentere for, eller kjempe for. Klart man ikke skal godta fordommer og urett. Og jeg kan også skjønne at noen blir lei av stadig å møte dette, dersom det er tilfellet. Men at man tar det innover seg og blir såret på egne vegne, feks i et diskusjonsforum, det har jeg litt problemer med å forstå.

[kie]

Det er jo sant det Mim skriver. Ja, det er mange oppegående folk som får barn i ung alder.

Men i gruppen "unge foreldre" så finnes det også de som er umodne nok til å tro at et barn bare er en avansert form for dukke. Og det er faktisk et stort problem at mange unge som selv har hatt en vanskelig start på livet og enda ikke har fått bearbeidet dette, veldig gjerne vil ha barn fortest mulig. Jeg vet at man i ungdomshjem sliter en del for å forhindre at de unge jentene som kanskje har problemer med rus, dårlig dømmekraft, traumer fra egen barndom etc. får barn. Mens jentene virker som om de virkelig legger seg i selen for å bli gravide. Noen virker nesten besatt av tanken og får stjerner i øynene bare av å snakke om det.

Jeg sier IKKE at de nødvendigvis er uegnet som foreldre uansett, men jeg sier at mange kunne trengt å bearbeide egne traumer først.

Og når det nå engang er slik at de som har dette behovet. For tryggheten, for en egen familie, for noen som aldri forlater dem og for noe de tror vil få dem til å føle seg verdifulle... Ja, så er det vel ikke så rart at dette gjør noe med statistikken?

Det er vel ikke like stor sannsynlighet for at folk som rusher inn i det å få barn før de er klare for det finnes i gruppen modne mødre? Det er ikke så mange modne mødre på ungdomshjem. Det er statistisk sett større sjanse for at en moden mor ikke er en ung og usikker tenåring som prøver å bearbeide egne traumer gjennom å få barn.

Det vil selvsagt ikke si at alle modne mødre er i en situasjon der det er lurt å få barn. Det vil ikke si at alle unge mødre er tenåringsjenter som ikke har hatt det godt og trenger terapi.

Men jeg tror at for de tenåringsjentene som antageligvis også er overrepresentert i barnevernsstatistikkene, så ville kanskje noen flere år på baken ha økt sjansen for at traumer rakk å bli bearbeidet slik at man fikk stanset denne uheldige arven som finnes i noen familier.

[Skilpadda]

Bedre kår for studentforeldre er et tiltak jeg ville være veldig, veldig for, og som kanskje kunne gjøre en hel del for å redusere gjennomsnittsførstefødendealderen (for et vakkert ord! ) for kvinner med høyere utdannelse. Bedre barnehagedekning ville også gjøre det lettere og mer attraktivt å være yrkesaktive småbarnsforeldre, også for dem som er i oppstarten av et yrkesaktivt liv. Ut over det synes jeg rimeligvis folk bør kunne velge hva som passer dem best selv, og naturligvis finnes det både generelle og personlige grunner som kan tale både for å få barn svært tidlig og å vente til man er godt over 30.

[him]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Jeg sier ikke at ikke ting er verdt å argumentere for, eller kjempe for. Klart man ikke skal godta fordommer og urett. Og jeg kan også skjønne at noen blir lei av stadig å møte dette, dersom det er tilfellet. Men at man tar det innover seg og blir såret på egne vegne, feks i et diskusjonsforum, det har jeg litt problemer med å forstå.

Grunnen til at folk blir opprørte er vel mest sannsynlig at dette er noe de får både høre og føle i RL, det treffer rett og slett et ømt punkt. Jeg ville ikke blitt såret at at noen snakket dritt om nordlenninger, men jeg ville ha blitt opprørt over folk som hevdet at det er bare "å ta seg sammen" når det er snakk om psykiske problemer og jeg ville ha blitt såret av enkelte ting (selv om jeg akkurat nå ikke kommer på noe konkret eksempel).

[allium]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er jo sant det Mim skriver. Ja, det er mange oppegående folk som får barn i ung alder.

Men i gruppen "unge foreldre" så finnes det også de som er umodne nok til å tro at et barn bare er en avansert form for dukke. Og det er faktisk et stort problem at mange unge som selv har hatt en vanskelig start på livet og enda ikke har fått bearbeidet dette, veldig gjerne vil ha barn fortest mulig. Jeg vet at man i ungdomshjem sliter en del for å forhindre at de unge jentene som kanskje har problemer med rus, dårlig dømmekraft, traumer fra egen barndom etc. får barn. Mens jentene virker som om de virkelig legger seg i selen for å bli gravide. Noen virker nesten besatt av tanken og får stjerner i øynene bare av å snakke om det.

Men argumentet blir litt merkelig i en tråd der det diskuteres om man generelt bør få barn tidligere.

For selv om de som får barn tidlig idag kanskje ikke alltid er "de skarpeste knivene i skuffen", er det i seg selv ikke noe argument mot å få barn tidlig. Man blir ikke dum av å få barn før fylte 25.

[Dixie Diner]

Jeg skjønner godt at man kan bli såret og ta seg nær av ting skrevet på et forum. Man er da ikke følelseskalde roboter? Jeg skal gladelig innrømme at jeg mange ganger har blitt skikkelig såret og fornærmet over ting skrevet på et forum (feks. om overvektige og lignende), selv om jeg vanligvis ikke lar meg affisere så voldsomt.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg skjønner godt at man kan bli såret og ta seg nær av ting skrevet på et forum. Man er da ikke følelseskalde roboter? Jeg skal gladelig innrømme at jeg mange ganger har blitt skikkelig såret og fornærmet over ting skrevet på et forum (feks. om overvektige og lignende), selv om jeg vanligvis ikke lar meg affisere så voldsomt.

Jeg er enig i det.

Jeg kjenner jeg blir veldig defensiv når enkelte sier de synes synd på datteren min pga min alder. Ja feit er jeg også det er også en grunn til at det er synd på henne.

For meg virker det som det er "helt ok" å komme med slike påstander selv om forskning viser at det sjelden er hold i dette. Mht bioliogiske faktorer i svangerskap er det noe annet.

Jeg bryr meg ikke så mye om alder, noen av de mødrene jeg er mest på linje med kunne jeg biologisk godt vært mor til. Jeg synes foreldreoppgaven er viktig, og jeg synes ikke det er ok å få "lisens" fordi en er ung.

Studenforeldre har jeg som ekslærer på en kreativ fagskole veldig god erfaring med. De jobbet i min erfaring langt bedre og mer strukturert enn sine jevnaldrene uten barn.

For meg er det slik at "friperioden" som ansvarsløs ung voksen forsvinner når en får barn. Den kommer ikke tilbake, men erstattes med noe annet. Kanskje er det bedre, men for meg har mine erfaringer vært med på å gjøre meg til den personen jeg er og når jeg ser tilbake var jeg en kul tante, men så utrolig glad jeg ikke fikk barn da.

For meg var det ikke et bevisst valg etter 25 og iallefall ikke 30 men et spørsmål om farsemne.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Bedre kår for studentforeldre er et tiltak jeg ville være veldig, veldig for, og som kanskje kunne gjøre en hel del for å redusere gjennomsnittsførstefødendealderen (for et vakkert ord! ) for kvinner med høyere utdannelse. Bedre barnehagedekning ville også gjøre det lettere og mer attraktivt å være yrkesaktive småbarnsforeldre, også for dem som er i oppstarten av et yrkesaktivt liv. Ut over det synes jeg rimeligvis folk bør kunne velge hva som passer dem best selv, og naturligvis finnes det både generelle og personlige grunner som kan tale både for å få barn svært tidlig og å vente til man er godt over 30.

Hør, hør. Selv om det ikke er så aller verst å studere med barn i dette langstrakte land.

(og ja, for et vakkert ord! Litt som høyesterettsjustitiarius. Høyesterettsjustitiarius. Høyesterettsjustitiarius. )

[Jessica]

Først vil jeg bare si at noen blir støtt av enkeltes uttalelser har jeg full forståelse for. Vi har alle våre ømtålige punkter og det må vi respektere. Så at noen stiller seg uforstående til det er trist. Dette er et forum ja, men man kan bli såret på et forum like godt som i det virkelige liv. Det som også er trist i denne sammenhengen er at man ikke kan se at man har tråkket noen på tærne og beklage det......

Så tilbake til saken. Jeg har vært under utdanning i sju år nå. Da jeg startet var barna mine 1 år, 7 år og 9 år. Før dette var jeg 100% yrkesaktiv. Jeg var datakonstruktør (teknisk tegner) i Telenor. Jeg må si at hverdagen med studier har på mange måter vært langt mer fleksibel enn når jeg jobbet full tid. Siden jeg også fikk noen tøffe tak med kreft i starten av utdanningen så har jo dette bydd på ekstra utfordringer, men det har gått det og.

Det jeg ser på som viktig når man skal utdanne seg med yngre barn er:
- barnehageplass (stabilt og barnehager blir ikke syke, kontra dagmammaer)
- en mann som har støttet meg og ikke gitt meg dårlig samvittighet når jeg har jobbet med skolearbeidet, og ikke minst har tatt mange tak her hjemme.
- også at man ikke får for mange økonomiske bekymringer (noe vi har hatt en del av i perioder, men det var jo pga kreftbehandlinger osv. at det ble tøft.
- Til sist eller først så er det motivasjonen og ønsket om å få denne utdanningen. Motivasjonen må både du ha og din partner.

Jeg har også sett flere forhold som har røket i forbindelse med utdannelse. Den som blir utdannet får en større tro på seg selv, endrer synet på en del ting og kanskje partneren (særlig menn) har vanskelig for å takle at en kone/samboer får en høyere utdannelse.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Grunnen til at folk blir opprørte er vel mest sannsynlig at dette er noe de får både høre og føle i RL, det treffer rett og slett et ømt punkt.

Det er mulig jeg er hardhudet og priviligert. Ikke er jeg i noen sårbar gruppe. Og ikke har jeg hittil opplevd å bli personlig indignert over uttalelser som treffer noe som omhandler meg. Jeg synes det er viktig å se forskjell på sak og person, og på et forum er det vel lettere enn i RL?

[Pipling]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Problemet med å få barn når man studerer er mange.

Pengene
Manglende pappa permisjon
og at man ikke kan være syk.

Som student og gravid..
1: Får utbetalt 9180 kr i måneden i 42 uker av lånekassa som rent stipend.
2: Man kan jo velge å gi perm til pappa'n da.
3: Ved sykdom blir jo lån omgjort til rent stipend dersom sykdom går over 14 dager og mange studiesteder tilpasser studiesituasjonen slik at man skal kunne få barn og fullføre studiet.

Synes det er ganske rimelige ordninger jeg. Og har valgt å få barn som student pga friheten. Økonomisk blir det vel aldri bra nok..

[slaraffen]

Du kan IKKE velge å gi permen til pappa dersom mor ikke har vært i arbeid. Permisjonen går på mors arbeid før fødsel uansett, og studier teller ikke her. Så om mor er student, har ikke pappa noe krav på permisjon.