Når kalle ny partner for mamma/pappa?

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes umiddelbart terskelen er langt lavere for å innlemme barna i familien enn for å forvente at barna skal kalle stemor eller -far for mamma eller pappa. Tanter og onkler og besteforeldre kan man ha en hel haug av, men vanligvis har man bare én mamma og én pappa.

Helt enig. Biologisk mor/far bør være ute av bildet før man bruker mamma og pappa, synes jeg.

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg tror det er viktig for barn å føle seg fullverdig del av familien noen ganger.

I sitron sitt tilfelle ville jeg behandle ungene som i familien.

At foreldre og besteforeldre oppfordres til å inkludere synes jeg er flott.

Enig her og. Jeg synes det er direkte trist om stebarn og biolgiske barn behandles ulikt -enten det da dreier seg om fra stemor/far sin side eller fra besteforeldrene.

Jeg ga ikke bilder av mine unger til mine nye svigerforeldre da jeg fikk ny mann, men bare av våre felles barn. Det ble ganske kjapt etterlyst bilder av alle 4 ungene fra begge kanter -de ønsket IKKE at vi forskjellsbehandlet.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Jeg ga ikke bilder av mine unger til mine nye svigerforeldre da jeg fikk ny mann, men bare av våre felles barn. Det ble ganske kjapt etterlyst bilder av alle 4 ungene fra begge kanter -de ønsket IKKE at vi forskjellsbehandlet.

Jeg syns det er helt på sin plass å ta bilder av hele familien, om det er slik fatt.

[Tallulah]

Jeg har alltid kalt min stemor og stefar ved navn, men de henholdsvis mormor og bestefar for glitterbarnet.

Jeg syns det er trist å forskjellsbehandle "inngifte" barn i familien, og er veldig glad for at ingen av mine stefamilier gjør slikt. Stebarna har alltid stilt på lik linje som de "ekte" barna i alle sammenhenger.

[Sitron]

Jeg må si at jeg syns det er en forskjell på et etablert familieforhold og et kjæresteforhold som for et relativt ungt par er temmelig ferskt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg må si at jeg syns det er en forskjell på et etablert familieforhold og et kjæresteforhold som for et relativt ungt par er temmelig ferskt.

Jeg syns ikke det er så ferskt hvis de har vært sammen i over ett år?

[Mams]

Jeg synes man skal sidestille barna, men det er ikke dermed sagt at man skal kalle stemor/stefar for mamma/pappa, eller besteforeldre for bestemor/bestefar.

Jeg har nok litt lavere terskel for at barn kan kalle stebesteforeldre for bestmor/bestefar, en at noen andre en den biologiske skal kalles for mamma/pappa.
Da med utgangspunkt i at den biologiske forelderen er en del av barnets liv vel og merke.
Har man aldri hatt kontakt med den forelderen vil det falle litt mere naturlig å kalle stemor/stefar for mamma/pappa.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns ikke det er så ferskt hvis de har vært sammen i over ett år?

Jeg gjør det, alderen tatt i betraktning, at de ikke er samboere (med mindre de har fått seg leilighet nå) osv.

[Nabbe]

Man får jo bare gjøre som man kjenner for selv. Jeg er bare litt bekymret for barnet, dersom det ikke er noe fast forhold, og at barnet kanskje får flere mors-personer å forholde seg til framover.

Her har det aldri vært aktuelt å kalle mannen min for pappa, men nå, fire år etterpå, har mine barn begynt å kalle foreldrene hans for "mor Margot" og "far Arne" (han kalles også ofte for farfar, da barna ikke har farfar i livet).

[Line*]

Jeg kan bare snakke for meg selv.
Selv om faren til mine barn har vært mer eller mindre fraværende i 20 år, er det han som er pappa. Jeg hadde sagt, om jeg hadde hatt noe forhold de årene, at det er IKKE pappaen din, du har en pappa. Så sant han er i live...Hadde han dødd mens de var små, og jeg var gift...nei, jeg tror ikke jeg ville ha synes det da heller. At det var greit.

Nå, etter så mange år, er pappaen fortsatt i live, og jeg har giftet meg.
Men pappaen blir aldri noen bestefar, og her er det naturlig at barnebarna sier bestefar til min mann, etter min datters ønske.

Men Gubbelure blir ikke kalt pappa av noen av dem.

Jeg mener det er uakseptabelt å kalle noen mamma/pappa når de ikke er det, egentlig.

Våre naboer er fosterforeldre til en 5 åring. Har vært det siden mai i år.
Hun har både en mamma og en pappa, og to søsken, som er i hvert sitt fosterhjem (ille nok) men jeg hører hun er "programmert" til å kalle dem mamma og pappa, disse fosterforeldrene, selv om hun har kontakt med sine biologiske foreldre.
Jeg forstår det ikke!

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Våre naboer er fosterforeldre til en 5 åring. Har vært det siden mai i år.
Hun har både en mamma og en pappa, og to søsken, som er i hvert sitt fosterhjem (ille nok) men jeg hører hun er "programmert" til å kalle dem mamma og pappa, disse fosterforeldrene, selv om hun har kontakt med sine biologiske foreldre.
Jeg forstår det ikke!

Det handler kanskje om tilhørighet? For min del kommer nok mine barn aldri til å få en ny "pappa" uansett hva som skulle skje, såframt de ikke hadde begynt å bruke betegnelsen selv. Hva andre måtte gjøre får være opp til den enkelte, men jeg synes det er viktig å ikke trampe noen på tærne i den sammenhengen.

[Maz]

Er det ok å kalle adoptivforeldre mamma og pappa da? De er jo heller ikke "ordentlige foreldre". Stebarnsadopsjon er det da ok å bruke mamma/pappa tittelen?

Mange barn bor i fosterhjem hele oppveksten, selv om de ikke formelt adopteres. Er det da feil at de kaller voksenpersonene i livet sitt noe annet enn de ande unene?

Man er mor eller far som en følge av en befruktning og et svangerskap. Men det gjør en ikke nødvendigvis til mamma og/eller pappa. Det har i mine øyne noe med den rollen en fyller å gjøre.

Barns tilhørighet og ønske om det må da være viktigere enn voksne som føler sin posisjon truet.

[Skilpadda]

Jeg synes ikke det "gjør noe" om barn kaller ste- eller fosterforeldre for mamma eller pappa, men man kan ikke forvente eller forlange det av dem om de ikke ønsker det selv. Det kan kanskje føles sårt for biologiske foreldre om noen andre får den tittelen, men jeg er enig med Maz i at det generelt bør være viktigere hva barna selv mener.

Ellers skjønner jeg forresten godt at et kjæresteforhold der de ikke er samboere ikke trenger oppleves som veldig etablert av familien rundt. Det kommer jo også an på de aktuelle personene og hvordan forholdet fremstår i forhold til familien.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Siri, her.

Det handler kanskje om tilhørighet? For min del kommer nok mine barn aldri til å få en ny "pappa" uansett hva som skulle skje, såframt de ikke hadde begynt å bruke betegnelsen selv. Hva andre måtte gjøre får være opp til den enkelte, men jeg synes det er viktig å ikke trampe noen på tærne i den sammenhengen.

I det tilfelle jeg beskrev, synes jeg det er en hån mot foreldrene. Dette barnet er plassert der mot deres vilje.
Kanskje et lurt poeng å ta med fra min side.
Men likevel, jeg synes ikke det er riktig.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg tror det er viktig for barn å føle seg fullverdig del av familien noen ganger.

Ja.

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Jeg synes det i grunn må være opp til barna, hva som føles naturlig for dem, de finner som regel ut av det selv. Synes ikke man kan påtvinge slike følelser.

Jepp.

Jeg har "alltid" kalt stefar pappa.

[Nabbe]

Min bror var ni da mine foreldre ble kjent, og han var nesten 11 år da jeg ble født. Etter at jeg kom til verden, ble det naturlig for han å kalle faren min for pappa, og det gjør han den dag i dag, og nå er han 43. Og farmoren min er farmoren til bror min og, samme med fars bror, han er "onkel Eiert" for bror min og. Og de sender like mye gaver til han, som til meg. Eller, ja, sendte, vi er jo voksne nå.