Noen voksne tåler visst ikke barn ...

[Libra]

Jeg er enig i at det var totalt unødvendig å snakke direkte til jenta di og det er unødvendig å være sint. Det hadde vært mulig å snakke direkte til deg og på en normalt sivilsert måte. Men, der stopper enigheta mi.

For det første, det er etter din mening at hun ikke var til sjenanse. Men, hun var tydelig til sjenanse siden noen reagerte.

For det andre, nå kan det jo hende at du har veldig høy toleransegrense for urolighet og "støy", så det er ikke lett å bedømme det for oss her. Jeg vil derfor ikke være med å dømme det at de ikke satte pris på uroligheten. Ei heller sette dem i en bås som dårligere og utrivelige foreldre fordi barna deres oppfører seg på cafe.

For det tredje, så er jeg av den oppfatning at cafeturer "krever" at barnet faktisk kan sitte stille og være rolig. Det betyr ikke at jeg er av typen som mener at barn ikke skal høres. Men, man trenger ikke å skulle akseptere at de skal høres i alle sammenhenger. Hos oss anser vi cafeturer som noe som krever at han skal være rolig. Jeg spør derfor om han er i cafemodus eller ikke. Er han det ikke så velger vi å kjøpe oss mat som vi kan ta med oss å sette oss på en benk eller i parken.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

For det tredje, så er jeg av den oppfatning at cafeturer "krever" at barnet faktisk kan sitte stille og være rolig. Det betyr ikke at jeg er av typen som mener at barn ikke skal høres. Men, man trenger ikke å skulle akseptere at de skal høres i alle sammenhenger. Hos oss anser vi cafeturer som noe som krever at han skal være rolig.

Jepp, og noe vi øver på. Det er forskjell på hjemme og borte, og barnehage og restaurant, og lekeland og museum. Jeg har (kanskje litt tvangsmessig) i bakhodet at vi aldri er alene i slike situasjoner, og at ikke mine barn skal ødelegge for andres opplevelser. Det betyr ikke alltid at jeg lykkes altså. Men jeg prøver å legge merke til hvordan andre rundt meg opplever ting også, og kommunisere med dem. Eller beklage hvis ting går litt skeis. Funker alltid.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Jeg er enig i at det var totalt unødvendig å snakke direkte til jenta di og det er unødvendig å være sint. Det hadde vært mulig å snakke direkte til deg og på en normalt sivilsert måte. Men, der stopper enigheta mi.

For det første, det er etter din mening at hun ikke var til sjenanse. Men, hun var tydelig til sjenanse siden noen reagerte.

For det andre, nå kan det jo hende at du har veldig høy toleransegrense for urolighet og "støy", så det er ikke lett å bedømme det for oss her. Jeg vil derfor ikke være med å dømme det at de ikke satte pris på uroligheten. Ei heller sette dem i en bås som dårligere og utrivelige foreldre fordi barna deres oppfører seg på cafe.

For det tredje, så er jeg av den oppfatning at cafeturer "krever" at barnet faktisk kan sitte stille og være rolig. Det betyr ikke at jeg er av typen som mener at barn ikke skal høres. Men, man trenger ikke å skulle akseptere at de skal høres i alle sammenhenger. Hos oss anser vi cafeturer som noe som krever at han skal være rolig. Jeg spør derfor om han er i cafemodus eller ikke. Er han det ikke så velger vi å kjøpe oss mat som vi kan ta med oss å sette oss på en benk eller i parken.

Enig.

[Cascaye]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg synes synd på barna deres. Trivelig å være barn i en "barn skal sees, ikke høres" familie...

Jeg skjønte det kanskje ville være fånyttes å kjefte tilbake.
Jeg satt og studerte oppførselen til barna en stund, og ikke akkurat helt "fornøyd" med det jeg la merke til.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Cascaye, her.

Jeg skjønte det kanskje ville være fånyttes å kjefte tilbake.
Jeg satt og studerte oppførselen til barna en stund, og ikke akkurat helt "fornøyd" med det jeg la merke til.

Jeg tenkte umiddelbart på en av de uttallige skrekkhistoriefamiliene i Jesper Juul sine bøker! Skremt til taushet og til å oppføre seg perfekt utad. Men ikke fullt så fantastisk rent følelses- og utviklingsmessig, går jeg utifra.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg synes synd på barna deres. Trivelig å være barn i en "barn skal sees, ikke høres" familie...

Opprinnelig lagt inn av Cascaye, her.

Jeg skjønte det kanskje ville være fånyttes å kjefte tilbake.
Jeg satt og studerte oppførselen til barna en stund, og ikke akkurat helt "fornøyd" med det jeg la merke til.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg tenkte umiddelbart på en av de uttallige skrekkhistoriefamiliene i Jesper Juul sine bøker! Skremt til taushet og til å oppføre seg perfekt utad. Men ikke fullt så fantastisk rent følelses- og utviklingsmessig, går jeg utifra.

Hohoi som dere antar her da. Min gutt sitter rolig når vi er ute og jeg vil ha meg frabedt at dere mener han er kuet av den grunn.

Fordi jeg er vant med en unge som sitter i ro, blir jeg "stresset" av unger som er urolige. Jeg vet at unger er forskjellige, men jeg er som sagt ikke vant til at unger er veldig urolige på café. Jeg hadde allikevel aldri irettesatt en unge som oppførte seg som en unge, med mindre den sparket i stolen min eller spyttet softis på meg.

[Libra]

Så et barn som oppfører seg pent er kuet?

[Nessie]

Sjelden det funker å høre om en 2åring er i "kafèmodus" gitt.

Jeg synes dog at det er forskjell på om en unge sitter litt urolig på stolen, enn om hun løper vilt rundt. Det er jo ingen forbud mot å ha med barn på kafè akkurat, og når jeg er på kafè, kan det like gjerne være voksne folk som irriterer meg.

Jeg synes også det avhenger litt av barnets alder.

[Cascaye]

Det dreier seg om en kaffebar med høyt støynivå på en travel lørdag, ligger rett ved hovedutgangen.

Selvsagt kan det hende at jeg overreagerer ene og andre kanten, men reagerte likevel på oppførselen deres.

[petra]

Jeg jobber selv i en liten kafe og jeg må si jeg ofte blir forskrekka hvordan noen foreldre oppfører seg og hvordan de behandler ungene sine ute blant folk. Noen ganger blir jeg virkelig skremt og sjokkert. Er det ille begynner jeg å rydde bord i nærheten for da skjerper ofte foreldrene seg....Lurer på hvordan de er hjemme når de kan oppføre seg sånn i offentligheten. Noen skulle aldri hatt barn

[lucifine]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg irriterer meg fortsatt over veldig urolige og bråkete barn. Dvs, jeg forstår godt at barna har lyst til å løpe rundt, men blir litt da foreldrene ikke bryr seg. Om mine ikke greier å oppføre seg som folk, da går vi heller enn å ødelegge for alle andre som vil kose seg.

Slik jeg leste HI var absolutt ikke hennes datter veldig urolig.

Er enig med dette. La barn være barn, men det er et tid og et sted for alt. Dersom barna ikke greier la være springe rundt og bråke så syntes jeg kanskje det er på tiden å komme seg ut til et plass hvor de kan få utfolde seg litt? Men er jo et poeng i at de trenger å øve seg litt på å kunne sitte stille også. Er en fryktlig vanskelig balansegang det der..

Jeg hadde ALDRI irettesatte barn jeg ikke kjente på denne måten, og ihvertfall ikke med foreldrne tilstede!! Nei jeg er mer den "svelge kamelen og gå vekk" typen, om du skjønner..

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Hohoi som dere antar her da. Min gutt sitter rolig når vi er ute og jeg vil ha meg frabedt at dere mener han er kuet av den grunn.

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Så et barn som oppfører seg pent er kuet?

Her antas og assosieres det på bakgrunn av dette:

Opprinnelig lagt inn av Cascaye, her.

Den lille jenta ville legge en fargeblyant på fatet til sin mor, da rev moren henne skikkelig hardt i armen, men jenta skrek ikke eller noe.

Synes dere dette hørtes noe trivelig ut, da?

Mitt eldste barn er rolig og har aldri lagd støy på café. Men det ligger i hans natur å være stillfaren.
Generelt synes jeg slett ikke at små barn kan forventes å sitte like rolig som voksne mennesker på en caféstol.

HI sin jente løp ikke rundt og ropte og rev ned ting.
Så kraftige (og uhøflige) reaksjoner fra de voksne på nabobordet lover ikke godt for deres egen barneoppdragelse synes jeg.

(Og sånn som det blir beskrevet her, er det faktisk som et "skrekkscenarioenefra " J.Juul sine bøker. Det var kun en observasjon)

[Esme]

Som flere har nevnt her, så er det jo forskjellige oppfatninger av hva som er tolererbar oppførsel fra barn når det gjelder urolighet.

Jeg synes egentlig at voksne kan korrigere barn som ikke deres egne også, men når foreldrene er tilstede så er det mest passende å ta det opp med dem.

De gangene jeg har sittet på fly eller lignende og blitt plaget av at et barn har dunket i setet eller lignende så er det jo foreldrene som må følge med, og da har jeg bedt foreldrene om å kontrollere barnet sitt.

[Siri]

Barn skal ses og ikke høres må vite.

[Heiko]

Andres barn bør være stille og rolige når jeg er uten barn for å kose meg på café.
:slem&egoistisk:

[Skilpadda]

Akkurat når det gjelder å "korrigere andres barn", så synes jeg det i mange tilfeller må være greit å henvende seg vennlig direkte til barnet - for eksempel om et barn (som er stort nok til å forstå det, selvsagt) sparker i seteryggen på flyet, så virker det mer naturlig for meg at man ber barnet selv om å være så snill og la det være, enn at man snakker over hodet på ham/henne og henvender seg til foreldrene. (Å kjefte på et fremmed barn synes jeg derimot er en ganske ekstrem reaksjon som bare kan brukes i tilfeller der det virkelig har skjedd noe alvorlig.) Men det er helt sikkert mange foreldre som også ville ta det ille opp om man kom med den typen "irettesettelse".

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Jeg er enig i at det var totalt unødvendig å snakke direkte til jenta di og det er unødvendig å være sint. Det hadde vært mulig å snakke direkte til deg og på en normalt sivilsert måte. Men, der stopper enigheta mi.

For det første, det er etter din mening at hun ikke var til sjenanse. Men, hun var tydelig til sjenanse siden noen reagerte.

For det andre, nå kan det jo hende at du har veldig høy toleransegrense for urolighet og "støy", så det er ikke lett å bedømme det for oss her. Jeg vil derfor ikke være med å dømme det at de ikke satte pris på uroligheten. Ei heller sette dem i en bås som dårligere og utrivelige foreldre fordi barna deres oppfører seg på cafe.

For det tredje, så er jeg av den oppfatning at cafeturer "krever" at barnet faktisk kan sitte stille og være rolig. Det betyr ikke at jeg er av typen som mener at barn ikke skal høres. Men, man trenger ikke å skulle akseptere at de skal høres i alle sammenhenger. Hos oss anser vi cafeturer som noe som krever at han skal være rolig. Jeg spør derfor om han er i cafemodus eller ikke. Er han det ikke så velger vi å kjøpe oss mat som vi kan ta med oss å sette oss på en benk eller i parken.

Dette er jeg helt enig i! Det er et viktig poeng at ulike sosiale sammenhenger fordrer ulik grad av ro og kaos, for at at det skal bli like koselig og vellykket for ALLE.

Synes dessuten det antas litt vel mye om barna det refereres til. Ærlig talt, barn behøver da ikke være offer for grusomme foreldre selv om de sitter rolig på cafe?

Jeg er til en viss grad enig i at voksne må kunne henvende seg til hverandre hvis det er ting en har på hjertet vedr barna, men jeg er den første til å innrømme at jeg bevisst har snakket med barna, SELVOM mor sto i nærheten. Når mamma overser langvarig cherroxsparking i respatexdisk inne på et apotek fullt av kunder, tror jeg ikke HUN er rette adressen for tilsnakk, for å si det sånn.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Synes dessuten det antas litt vel mye om barna det refereres til. Ærlig talt, barn behøver da ikke være offer for grusomme foreldre selv om de sitter rolig på cafe?

Igjen:

Opprinnelig lagt inn av Cascaye, her.

Den lille jenta ville legge en fargeblyant på fatet til sin mor, da rev moren henne skikkelig hardt i armen, men jenta skrek ikke eller noe.

Foreldre som hardt røsker i egne ungers armer og finner det naturlig å kjefte på andres for bagateller, er om ikke nødvendigvis grusomme så ihvertfall grundig usjarmerende. Slikt lover ikke godt for klimaet i heimen.

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Jeg er enig i at det var totalt unødvendig å snakke direkte til jenta di og det er unødvendig å være sint. Det hadde vært mulig å snakke direkte til deg og på en normalt sivilsert måte. Men, der stopper enigheta mi.

For det første, det er etter din mening at hun ikke var til sjenanse. Men, hun var tydelig til sjenanse siden noen reagerte.

For det andre, nå kan det jo hende at du har veldig høy toleransegrense for urolighet og "støy", så det er ikke lett å bedømme det for oss her. Jeg vil derfor ikke være med å dømme det at de ikke satte pris på uroligheten. Ei heller sette dem i en bås som dårligere og utrivelige foreldre fordi barna deres oppfører seg på cafe.

For det tredje, så er jeg av den oppfatning at cafeturer "krever" at barnet faktisk kan sitte stille og være rolig. Det betyr ikke at jeg er av typen som mener at barn ikke skal høres. Men, man trenger ikke å skulle akseptere at de skal høres i alle sammenhenger. Hos oss anser vi cafeturer som noe som krever at han skal være rolig. Jeg spør derfor om han er i cafemodus eller ikke. Er han det ikke så velger vi å kjøpe oss mat som vi kan ta med oss å sette oss på en benk eller i parken.

Må bare signere dette innlegget i sin helhet.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Igjen:



Foreldre som hardt røsker i egne ungers armer og finner det naturlig å kjefte på andres for bagateller, er om ikke nødvendigvis grusomme så ihvertfall grundig usjarmerende. Slikt lover ikke godt for klimaet i heimen.

Jeg har ingen formening om bakgrunnen for hvorfor mammaen tok tak i armen til datteren sin, og det er jo ikke sikkert at Bestemoren synes forstyrrelsene fra din datter var en bagatell. Ting henger som regel sammen med øyet som ser og øret som hører.