Noen voksne tåler visst ikke barn ...

[Gaia]

Jeg syns faktisk det kommer helt an på situasjon, sted og oppførsel.
Jeg kunne nok fint ha snakket til andres barn (og har gjort det), men i den situasjonen som HI beskriver så skjønner jeg at hun ble provosert. Vi velger ofte bort kafésituasjoner nettopp fordi Snupp ofte blir urolig, og når vi først går ut så velger vi steder som er lagt opp for at man skal kunne ta med seg små, energiske barn. Det finnes faktisk en del kafeer som legger opp til at det skal være gøy for små barn å være der (og avslappende for mor og far, fordi man ikke trenger å bekymre seg for at man forstyrrer "tanten" på nabobordet.)

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det tror jeg kan være en nyttig innstilling. Som forelder, og ikke minst også som barn, kan det være greit å bli minnet om at omgivelsene ikke alltid har samme oppfatning som man selv har om hvordan ting er eller bør være. Og så lenge folk ikke går helt over stokk og stein med kjefting, så tåler vel også barn å oppleve at ukjente mennesker rundt dem kan reagere på oppførselen deres? (Det er nok av voksne som blir høyst forurettet når de blir bedt pent om å la være å gjøre noe som plager andre, som å sende tekstmeldinger på kino eller røyke like ved inngangsdøren eller slikt. Og jeg kan ikke bare meg for å tenke at de kanskje burde ha lært da de var små at selv når de selv og moren deres synes at de oppfører seg helt greit, kan det hende de plager andre.)

Utrolig godt poeng, som får meg til å revurdere holdningen min om at jeg henvender meg til den aktuelle foreldren når det er noe. Men, selvsagt gjør man det på en høfflig og ordentlig måte.