Jesper Juul - hva synes dere?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg ville ikke kalle deg hovmodig, men selv synes jeg bøker er uvurderlig nyttige på de fleste av livets områder.

Tenk å få tigang på hva så mange andre kloke mennesker tenker og mener!
.

ok da, så har jeg studert i seks år og synes også at bøker kan være til uvurderlig nytte på de fleste av livets områder.

Men akkurat det med barneoppdragelse synes jeg faktisk er så komplekst at jeg blir litt provosert av at det er noen mennesker som sier (jada, jeg vet jeg forenkler fryyyyktelig nå) at om man bare behandler ungene sine med respekt, ja da går alt så mye bedre. Og som også har ganske klare formeninger - slik jeg forstår det - om hva respekt i så henseende er.

Det jeg har lest av JJ har ikke gitt meg lyst til å lese en hel bok av ham, for å si det sånn. Og AW... vel, jeg er ikke særlig mer begeistra for henne, men hun har i alle fall omkring 10 egne barn som hun har testet ut teoriene sine på? Og JJ har et barn? Nå betviler jeg vel at han har basert alt han mener og skriver på erfaringer fra egen oppdragelse, men samtidig så synes jeg at det må være et must at man i alle fall har et par egne barn som man har testet ut tesene sine før man presenterer det for resten av verden . Men det er bare min mening.

For alt i verden, jeg tviler ikke på at JJ og tilsvarende har mye fornuftig på hjertet. Samtidig så kjenner jeg at når jeg leser en del av de svarene han gir, så lurer jeg på hvilken planet han bor på.

Så akkurat når det gjelder oppdragelse av barn, så foretrekker jeg ikke bøker som kun går på det. Da vil jeg faktisk heller lese blader som foreldre og barn (som jeg heller ikke kjøper fast), og shoppe litt meninger her og litt meninger der, snarere enn å sverge til en overordnet teori, som neppe gjør en annet enn veldig frustrert når en selv kommer til kort mht å leve opp til idealene, eller når barna ikke responderer slik som de skal gjøre etter boken.

Men selvfølgelig, kan hende hadde jeg sett annerledes på det om jeg var usikker på min rolle som mor, eller hadde barn jeg virkelig ikke fikk skikk på (uten at jeg med det antyder at dere som leser JJ og tilsvarende har det, altså, ).

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men akkurat det med barneoppdragelse synes jeg faktisk er så komplekst at jeg blir litt provosert av at det er noen mennesker som sier (jada, jeg vet jeg forenkler fryyyyktelig nå) at om man bare behandler ungene sine med respekt, ja da går alt så mye bedre. Og som også har ganske klare formeninger - slik jeg forstår det - om hva respekt i så henseende er.

Men du mener selvsagt ikke at man ikke skal respektere ungene sine?

[Bequita]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men selvfølgelig, kan hende hadde jeg sett annerledes på det om jeg var usikker på min rolle som mor, eller hadde barn jeg virkelig ikke fikk skikk på (uten at jeg med det antyder at dere som leser JJ og tilsvarende har det, altså, ).

Det finnes heldigvis flere måter å leve livet på enn å bare utvide horisonten den gangen innimellom når man er pokka nødt til det også da. Noen velger til og med å lese bøker bare fordi det er interessant.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Bequita, her.

Noen velger til og med å lese bøker bare fordi det er interessant.

Jepp, det gjør jeg også, men JJ (og AW for den saks skyld) finner jeg ikke interessante, og jeg er så fordomsfull at jeg ikke forstår at de skal kunne utvide horisonten min noe særlig.

[Pebbles]

Nå sitter jeg her og ønsker meg en bunke med gamle A-magasiner.
Har ikke lest en eneste av JJ sine artikler i avisa, og jeg blir fryktelig nysgjerrig!

Ligger de på nett også kanskje?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Nå sitter jeg her og ønsker meg en bunke med gamle A-magasiner.
Har ikke lest en eneste av JJ sine artikler i avisa, og jeg blir fryktelig nysgjerrig!

Ligger de på nett også kanskje?

Ja, hvis du ser på A-magasinet på nett så ligger det en del der. Tidligere hadde de en samleside hvor du kunne se alle artiklene til JJ, men den kan jeg ikke finne nå. JJ har også sitt eget nettsted: famlab, veldig lenge siden jeg har vært der. Tidligere var alt åpent, jeg ønsket ikke å registrere meg så da sluttet jeg å være der.

[Pebbles]

Da har jeg lest artikkelen om moren som ble sint på barna og som ble anbefalt å søke hjelp på familievernkontoret.

Jeg er enig i hvert eneste ord i svaret til Jesper Juul.

Her var ikke problemet at mor ble sint - han poengterer at man ikke skal være en liksomperson som ikke viser følelsene sine.
Problemet her var uforutsigbarheten og at styrken på sinnet ikke sto i forhold til situasjonen.

Han sier at hun viser et barnlig, ukontrollert sinne, og at det henger sammen med ubearbeidede hendelser tidligere i livet hennes - og at hun skylder barna sine å få bearbeidet dette.

Det er slike svar som gjør at jeg ELSKER Jesper Juul.

Jeg kjenner meg godt igjen i at jeg kan reagere med uforholdsmessig sinne over for barn eller mann når jeg sliter med egen psyke.

Når dette skjer flere ganger om dagen, hver dag, er det på tide å ta ansvar for situasjonen og jobbe med seg selv, med eller uten hjelp fra profesjonelle.

Det som jeg bruker mest når det gjelder tankegodset fra Jesper Juul, er at om noe ikke stemmer i forhold til barna, er det alltid de voksne sitt ansvar å gjøre noe med det ved å endre egen adferd. Alltid.
Det er ikke barna som er "vanskelige","sutrete", eller "vrange".
De reagerer alltid i forhold til deg som forelder - og speiler deg rettvent eller vrangvent.
Detektivarbeidet er å finne ut hva som skal endres og hvordan.

Det kan både være vanskelig og tidkrevende - og krever gjerne en selvinnsikt som kan oppleves både vanskelig og leit for en selv.
Men høyst nyttig - for alle som bor under samme tak.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det som jeg bruker mest når det gjelder tankegodset fra Jesper Juul, er at om noe ikke stemmer i forhold til barna, er det alltid de voksne sitt ansvar å gjøre noe med det ved å endre egen adferd. Alltid.
Det er ikke barna som er "vanskelige","sutrete", eller "vrange".

De reagerer alltid i forhold til deg som forelder - og speiler deg rettvent eller vrangvent.
Detektivarbeidet er å finne ut hva som skal endres og hvordan.
.

Kan ikke barn være vanskelige, sutrete og vrange uten helt av seg selv?? Er de kun speilbilder av foreldrene og deres oppførsel. Har de aldri dårlige dager, sovet lite eller andre ting enn foreldrene som kan påvirke humøret. Når eventuelt begynner de å utvikle et humør/temperament som er uavhengig av oss foreldre da? For på et eller annet tidspunkt må jo det skje, eller er det slikt at vårt humør som voksne også kun er et speilbilde av foreldrene våres handlinger

Unnskyld om jeg misforstår det du skriver her, men jeg er bare SÅ uenig i det at jeg har problemer med å få sagt det!

Våre små er vesen med tanker og følelser, og det er en naturlig del av deres utvikling å protestere på alt og ingenting. Selvfølgelig vil de også påvirkes av oss foreldre, og vi skylder dem å oppføre oss skikkelig overfor dem, og behandle dem med samme respekt (dog likevel ikke likt!) som vi behandler voksne mennesker.

At min lille nesten-treåring får trassanfall der han plutselig kaster maten i femt veggen kan umulig speile annet enn hans behov for å teste grensene. Og da er det mitt ansvar som voksen å vise hvor de grensene går. Og ikke kom her og fortell meg at unger trasser fordi foreldrene legger opp til det med sin oppførsel. Da burde jo venninnen min med tvillinger hatt to trassklumper, i stedet for en....

Jeg håper jeg misforstod deg!