Hørt fra eldre

[Isbjørn]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Jeg fikk ofte høre at jeg gjorde skam på familien siden jeg gikk ut på en lørdagskveld (av alle kvelder) med hullete og revnet olabukse...En gang, jeg måtte forbi huset hans som lå ovenfor foreldrene mine, så prøvde han fysisk å holde meg igjen så jeg kunne gå tilbake å skifte til penklær.

Huff! Men, hvem da?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Isbjørnen, her.

Huff! Men, hvem da?

Haha, det var helt opplagt inni mitt hode at jeg pratet om bestefaren min…

[LilleLeo]

[Bluen]

Selv om han tødde ganske kraftig opp overfor barnebarna og mildnet en del med årene, var bestefaren min en ganske streng og konservativ mann. Han ble veldig oppskaket over forandringer, og vi grudde oss bestandig til å fortelle ham om store endringer i livene våre. Da jeg var 21, ble det slutt mellom meg og ungdomskjæresten, som bestefar hadde møtt mye og fått et godt forhold til. Jeg fikk ny kjæreste med det samme (Blåmann, min nåværende), og var redd bestefar skulle synes dette var både trist og litt vel løssluppent. Lettelsen var derfor stor da han tok det med et smil og konstaterte at "jasså, du har byttet beite"?

Bestefar var baker, og skolebrødene hans var berømte over hele bygda og vel så det. Når det gjaldt brød, derimot, foretrakk han bestandig kneipp fra Samvirkelaget. Blåmann har bakt brød i mange år, og en påske hadde vi med oss et halvt brød oppover fordi vi skulle på hytta. Bestefar fikk kloa i brødet og mønstret det skeptisk. Han klemte på det og dæljet det i bordet, hvorpå han proklamerte at "det er da det fæleste je har sitt! Det går da itte an å eta detta brødet hass Blåmann".