Har det gått inflasjon i ordet "gammel"?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg vil heller ikke betegne en 70-åring som gammel. Det er ikke så veldig aldersbetinget i min bok, det har litt med hvordan man tenker og føler seg.

Dette er jeg veldig enig med deg i.
Jeg jobber sammen med folk i alle aldre, og det er helt klart at et par av de som nærmer seg pensjonsalder er de som er kvikkest, mest interessert/interessante og morsomme å være sammen med.
Også har vi noen ordentlige sidrumpa, sure "gamliser" i 30-årene!

Men nå tenkte jeg litt på hvilke båser man setter seg selv og andre i samfunnet i.
Vi har jo begrepene barn, ungdom, voksne og eldre/gamle.

For meg blir det bare litt snodig at når man ikke er ungdom/ung voksen lenger, så er man plutselig "gammel" - hva skjedde med "voksen"?

At man føler seg ung i forhold til den ene, og gammel i forhold til den andre, er jo en annen sak.
Jeg føler meg selvfølgelig (og heldigvis ) mye eldre enn en tenåring - men jeg føler meg ikke _gammel_.

Ordet gammel kan jo også romme to ting. En ting er det rent aldersmessige spektet. Og det er nå én ting.
En annen ting er det som har med levesett å gjøre.
Om man er gammel eller ung til sinns.

Det er vel kanskje derfor jeg synes det er en negativ ting å uffe og akke seg over hvor gammel man er/blir hvert eneste år fra man fyller 30 (ikke alle som gjør det, heldigvis - men noen er det jo).
For det er liksonm noe forsteinende med ordet. Nå er det slutt på spenning, moro og utvikling, liksom!
Det er ingen tvil om at mitt liv er rikere på alle måter etter at jeg har blitt voksen. Synes jeg lærer og utvikler meg masse.

Men det som var hovedpoenget mitt, var at ordet blir meningsløst når man bruker det om en så stor aldersgruppe.