Selvoppofrende eller uansvarlig?

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av ~TM~, her.

Det andre tilfellet jeg nevner innledningsvis (jeg finner dessverre ikke artikkelen igjen) var det snakk om flere måneder hvor hun utsatte behandlingen. Personlig finner det valget uansvarlig og hensynsløst overfor de barna hun allerede har. Fra deres ståsted vil det jo kunne reises spørsmål om hvorvidt babyens liv var så mye viktigere enn å få en reell sjanse til å fortsette å være mamma for dem. Hadde hun ikke hatt barn fra før ville jeg ikke nølt med å forsvare valget hennes, men nettopp pga at hun har barn fra før synes jeg hun er lumpen og hensynsløs og alt annet enn heroisk.

Jeg er enig med deg TM. Særlig hvis det er svært tidlig i svangerskapet vi snakker om og det ennå er mye som kan gå galt med barnet i magen. Da bør barna på utsiden telle mest.

Opprinnelig lagt inn av Kaskis, her.

Jeg har ikke lest den andre artikkelen TM, men jeg er enig i mange av dine synspunkter. I slike tilfeller tenker jeg også av og til på hva slags følelser søsknene får for det nye barnet. Vil de bevisst eller underbevisst klandre den nye babyen for morens død? Og hvor mye får de vite om hva som har skjedd?

Jeg tror det er en reell fare for at søsknene ikke får en bra start med babyen. Selvfølgelig. Man kan rasjonalisere og flisespikke og si at det er sykdommen og ikke babyen som har drept mamma, men det spiller jo ingen rolle.