Har østlandsdialekter lav prestisje?

[Røverdatter]

Jeg bor i Vestfold og mitt inntrykk er at det blir mindre og mindre igjen av dialektene i vårt fylke. Tidligere kunne man fint høre hvem som kom fra Tønsberg og hvem som kom fra Larvik, Andebu-dialekten var breiest av dem alle og man kunne til og med høre hvilken side av fjorden Sandefjordsfolk kom fra. Veldig mye av dette er borte og barn som vokser opp i dag snakker mye nærmere Oslo-mål enn da jeg var liten. Da jeg gikk på Blindern ble jeg stadig rettet på da jeg snakket dialekten min, og særlig av ei som var trønder. Ikke for at det er relevant for denne diskusjonen, men det er jo litt morsomt da.

Jeg syns det virker som om det samme er tilfelle i Østfold og Hedmark for eksempel der dialektbruk nærmest blir sett på som litt enfoldig. Veldig mange jeg kjenner som kommer fra Østlandet (utenom Oslo) har sluttet å snakke dialekten sin. Og jeg har vel egentlig det selv også for en stor del. Det er litt trist.

Datteren min sa til meg da vi kjørte hjem fra barnehagen for en stund siden "Jeg har slutta å si i mårra jeg, mamma, jeg sier heller i morgen". Og hun snakker bemerkelsesverdig mindre dialekt enn meg og faren sin.