"Kresne" unger og usunn mat

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jepp. Men da har man i allefall prøvd. Men han må smake litt selv om han sier at han ikke liker, sant? Lille må alltid smake litt, selv om hun sier hun ikke liker. Og som oftest liker hun det jo. Det er bare innebygget skepsis.

Jupp, han må alltid smake. Og han liker det som regel. Men det fører allikevel ikke til at han vil spise det. Men vi fortsetter med strategien vår, og mener selv vi har et fornuftig kosthold, til tross for flere pølsemiddager enn jeg skulle ønsket.
Ikke for det, det finnes masse gode pølser! Og med rotmos man har "gjemt" både løk, hvitløk, litt blomkål og olje i blir det riktig så sunt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Cille, her.

Men hvordan gjør man det i praksis når ungen nekter? Tvinger man det i med makt? Blir man sittende med en hylende unge helt til han presser en bit i seg? Truer og belønner man? For min unge nekter å smake, nemlig, og da nekter han fullstendig...

Vi sier at alle må smake på maten, og at vi alle blir sittende ved bordet til alle har smakt. Og da går han glipp av barne-TV hvis vi blir sittende i evighet. Ofte hjelper det at vi forklarer hva alt er, spør om han vil ha det servert annerledes og slikt. F. eks. lagde vi grønnsakssuppe her om dagen, da fisket vi ut litt av grønnsakene, som han fikk smake på for seg, og så en skje med bare ren suppe. Det syntes han var "tryggere", blandet mat er som regel ikke en schläger. Ellers så spiller vi konkurransekortet. At jeg rekker å smake først. Da går som regel en skje kjapt inn.

Også må jeg understreke at vi ikek gjør det i tilfeller hvor vi mistenker at det er sant at han ikke liker. F.eks. så er han lite glad i tomatsaus, paprika og grønn salat, så det slipper han å smake. Men mais og broccoli, som han kan spise massevis av i perioder, det må ha smake på.

Vi har heller ikke dratt det så langt at måltidet bare blir hyl og grin og tenners gnissel, så vi har kanskje ikke ett av de aller verste kresne barna.

[Donald]

Jeg er av den oppfatning at ungene spiser om de er sultne. Eneste gangene jeg legger godviljen til og diller litt ekstra med maten er når de er syke, sår hals osv..

Dessuten er det ikke lov å si at man ikke liker her i huset. Man skal smake, så får man bestemme etterpå om det var godt eller ikke.

[Maverick]

Min eldste er sta. Jeg aner ikke hvor han har fått det fra. Nå har faktisk ting begynt å snu med mathelvetet, men før var det sånn at han ikke VILLE smake, og kunne sikkert blitt sittende fire timer hvis jeg virkelig hadde villet gjøre det til en jævlig opplevelse for alle parter. Det funket rimelig dårlig med den "alle MÅ smake" her hjemme, her var det først når jeg begynte å la ham bestemme selv hva han ville smake på at ting snudde. Etter en god stund. Hvilket førte til at vi har hatt noen måneder hvor han har spist to biter av en brødskive til frokost, litt frukt i barnehagen og kanskje pasta eller pølser ( ) til middag.

[Harriet Vane]

Sorry Haselnøtt, men at du ikke liker å lage mat gjør det da ikke umulig å lese bakpå pakkene hvor mye fisk eller kjøtt som er i? Ok, så liker du ikke å lage mat, men du må jo kjøpe mat allikevel og da kan du vel velge bra mat som er enkel å lage/enkel å varme, vel?
Jeg lager ikke pølsene selv, jeg heller.

Vi kjøpslår og forhandler litt rundt smaking, men bruker aldri makt eller tvang. Konkurranse fungerer også. Eller at 5 år betyr 5 biter.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Donald, her.

Jeg er av den oppfatning at ungene spiser om de er sultne. Eneste gangene jeg legger godviljen til og diller litt ekstra med maten er når de er syke, sår hals osv..

Dessuten er det ikke lov å si at man ikke liker her i huset. Man skal smake, så får man bestemme etterpå om det var godt eller ikke.

Er du seriøs nå? Det var nemlig en forferdelig nedlatende måte å si det på, og du har tydligvis ikke unger som har skikkelig spisevegring. Noen unger spiser ikke, selv om de er sultne. Les tråden en gang til før du uttaler deg igjen.

[Donald]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Er du seriøs nå? Det var nemlig en forferdelig nedlatende måte å si det på, og du har tydligvis ikke unger som har skikkelig spisevegring. Noen unger spiser ikke, selv om de er sultne. Les tråden en gang til før du uttaler deg igjen.

Jeg tok utgangspunkt i hovedinnlegget og snakker om "friske" unger som ikke har spisevegring. Barn som spiser pølser til middag hver dag har gjerne ikke det sånn jeg ser det. Jeg har ikke lest det imellom og forstår selvfølgelig at det finnes matproblemer utover det at barna er kresne.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Cille, her.

Angående det å rose et barn som spiser, er det ikke Jesper Juul som sier at det ikke er så lurt? At det bare skaper enda mer oppmerksomhet og press på ungen om å spise, og at det kan bli et dårlig mønster?

Joda det sier han, men også at det ikke er ok å tvinge i unger mat.

Jeg har prøvd det meste av gode og dårlige tips. Mazungen er sin far i barndommen opp ad dage. Superkresen.

Vi er strålende fornøyd for å fått henne til å smake fiskeboller og fiskekaker. Ren fisk er helt umulig. Bortsett fra røkt laks.

Hun er sta og går heller sulten i dagevis enn å gi seg, men med tiden har kompromiss blitt akseptabelt.

Hun spiser noen få typer grønnsaker, og rent kjøtt, men ikke poteter i noen annen form enn chips. Ovnstekte poteter er ikke bra nok. Noe som ligner saus er helt uakseptabelt. Suppe er ikke aktuelt om det ikke er sodd, og da uten potet og gulerot.
(gulrot spiser hun utenom da).

Etter at vi ga opp og slåss og sørger for at det er noe hun liker eller et alternativ, så har hun smakt litt mere.

Vi applauderer ikke spising, men smaking blir applaudert og belønnet med tegning eller tall på tavlen.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Donald, her.

Jeg er av den oppfatning at ungene spiser om de er sultne. Eneste gangene jeg legger godviljen til og diller litt ekstra med maten er når de er syke, sår hals osv..

Dessuten er det ikke lov å si at man ikke liker her i huset. Man skal smake, så får man bestemme etterpå om det var godt eller ikke.

Som jeg skulle sagt det selv. Før jeg fikk Mazungen. Det var litt av en kamel å svelge.

[cora]

Opprinnelig lagt inn av Donald, her.

Jeg er av den oppfatning at ungene spiser om de er sultne. Eneste gangene jeg legger godviljen til og diller litt ekstra med maten er når de er syke, sår hals osv..

Dessuten er det ikke lov å si at man ikke liker her i huset. Man skal smake, så får man bestemme etterpå om det var godt eller ikke.

Du er gjerne velkommen til oss på middag en gang. Her i huset hopper mellombror glatt over hele middagen hvis det er noe han ikke vil spise. Han må sitte ved bordet sammen med oss under hele middagen uansett om han spiser eller ikke, og vi oppfordrer han til å smake. Akkurat som om det hjelper. Hvis han nekter å smake på maten, er det ingenting mer vi kan gjøre. Han får ikke lov til å gå fra bordet før søsknene er ferdige.

Hvis du hadde sett gutten min, hadde du forstått at ikke alle spiser om de er sultne. Han er seks år og rett og slett radmager.

[Kaprifol]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Er du seriøs nå? Det var nemlig en forferdelig nedlatende måte å si det på, og du har tydligvis ikke unger som har skikkelig spisevegring. Noen unger spiser ikke, selv om de er sultne. Les tråden en gang til før du uttaler deg igjen.

Opprinnelig lagt inn av Donald, her.

Jeg tok utgangspunkt i hovedinnlegget og snakker om "friske" unger som ikke har spisevegring. Barn som spiser pølser til middag hver dag har gjerne ikke det sånn jeg ser det. Jeg har ikke lest det imellom og forstår selvfølgelig at det finnes matproblemer utover det at barna er kresne.

Nå legger jeg meg ut for hogg her, men jeg synes faktisk at også mødre med aldeles friske og normalspisende barn kan svare hovedinnlegger uten å bli møtt med ramaskrik!

Når jeg svarer hvordan jeg oppdrar mine normalspisende og friske barn, så mener jeg jo ikke å rakke ned på de som har barn med spisevegring, allergi, sykdommer, problemer og situasjoner som gjør det venskelig eller umulig å gjennomføre prinsippene om å servere kun én middag og at man alltid må smake på mat for eksempel. Jeg har respekt for de foreldre som har problemer, og jeg svarer ikke dem med mine innlegg. Jeg svarer ut fra de friske barna som får sine uopplyste foreldre til å servere for eksempel pølser og bare det til kun det kresne barnet i de fleste av ukens middager.

[Hannah]

Mellomste her i huset er veldig kresen av seg. Til middag spiser han som regel kun potet eller ris. Pølser hvis han er i rette humøret og kanskje litt gulrot. Pannekaker og risgrøt er klare favoritter.

Vi har som regel grøt hver lørdag, og pannekaker kanskje en gang annenhver uke, for jeg ser ikke på det som spesiellt sunt.

Mellomste får aldri spesiallaget middag, og får pent spise av det som er på bordet. Hvis ikke så blir det ikke mat på han til det måltidet. Det jeg prøver å oppnå med denne måten å gjøre det på, er selvsagt å få han til å spise variert. Resultatet er at han 8 av 10 ganger går fra bordet uten å ha smakt noe som helst.

På skivene vil han helst kun ha syltetøy, brunost eller leverpostei.

Han er altså av den typen som heller går uten mat, enn å prøve å smake noe som helst nytt. Sta er han også, så har han bestemt seg så nytter det ikke å lokke han til å prøve. Tro meg, vi har prøvd!

De andre to spiser så og si alt.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg følger tankegangen din. Samtidig så fins det noen barn som ikke ville ha spist noe som helst, hadde det ikke vært for at de fikk slik mat.

Enig. De fleste (ikke alle, men de fleste) som har svært kresne barn har brukt lang tid før de kom til det stadiet at ungen får pølse hver dag.

[Maverick]

Ja, min kresne pode har jo en altspisende lillebror, så det kan jo ikke være at vi har bommet helt totalt på matstrategien heller.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Kaprifol, her.

Når jeg svarer hvordan jeg oppdrar mine normalspisende og friske barn, så mener jeg jo ikke å rakke ned på de som har barn med spisevegring, allergi, sykdommer, problemer og situasjoner som gjør det venskelig eller umulig å gjennomføre prinsippene om å servere kun én middag og at man alltid må smake på mat for eksempel. Jeg har respekt for de foreldre som har problemer, og jeg svarer ikke dem med mine innlegg. Jeg svarer ut fra de friske barna som får sine uopplyste foreldre til å servere for eksempel pølser og bare det til kun det kresne barnet i de fleste av ukens middager.

Likevel kategoriserte du det som "korttenkt og underlig", uten å ta noe som helst forbehold.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Kaprifol, her.

Nå legger jeg meg ut for hogg her, men jeg synes faktisk at også mødre med aldeles friske og normalspisende barn kan svare hovedinnlegger uten å bli møtt med ramaskrik!

Når jeg svarer hvordan jeg oppdrar mine normalspisende og friske barn, så mener jeg jo ikke å rakke ned på de som har barn med spisevegring, allergi, sykdommer, problemer og situasjoner som gjør det venskelig eller umulig å gjennomføre prinsippene om å servere kun én middag og at man alltid må smake på mat for eksempel. Jeg har respekt for de foreldre som har problemer, og jeg svarer ikke dem med mine innlegg. Jeg svarer ut fra de friske barna som får sine uopplyste foreldre til å servere for eksempel pølser og bare det til kun det kresne barnet i de fleste av ukens middager.

Så du har en teori om at disse finnes? De foreldrene som er så "uopplyste" så de bare serverer pølser til barna? Og du går ut i fra at mange av disse i tillegg vil hevde at barnet er kresent, mens de altså gir dem pølser fordi de er så uopplyste?

Er ikke det å rakke ned på andre, altså?

[Kaprifol]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Likevel kategoriserte du det som "korttenkt og underlig", uten å ta noe som helst forbehold.

Ja, ettersom jeg ikke finner noe tilleggsinfo om sykdom eller problemer, så gjorde jeg det.

[Polyanna]

En liten irritasjon som det passer å lufte her: Jeg oppfatter ikke mine unger som småspiste eller kresne, men får av og til signaler fra andre om at de oppfattes sånn. Grunnen? De to store liker ikke poteter eller kokte rotgrønnsaker. De har heller aldri måttet spise det. Storebror har ikke likt poteter siden han var baby - samme hvor kamuflert det har vært. Mellomsøster har begynt å å smaken for det nå. Storebror vil heller ikke ha "blandet" mat eller ketchup eller saus.

Poteter SKAL man jo nemlig spise! Fysjom!

De spiser heller ikke alle slags grønnsaker, men godt av de typene de liker.

Typisk middag for storebror: Fisk, nøye lagt i en avdeling på fatet. En haug med brokkoli, på en annen del. Raspet gulrot på en tredje del. Det er supersunt, han syns det er godt, alle er fornøyde. Utenom den eldre garde.

Er man kresen om man ikke liker det meste av mat, egentlig? Om det er noen typer "vanlig mat" man ikke vil ha?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Kaprifol, her.

Nå legger jeg meg ut for hogg her, men jeg synes faktisk at også mødre med aldeles friske og normalspisende barn kan svare hovedinnlegger uten å bli møtt med ramaskrik!

Når jeg svarer hvordan jeg oppdrar mine normalspisende og friske barn, så mener jeg jo ikke å rakke ned på de som har barn med spisevegring, allergi, sykdommer, problemer og situasjoner som gjør det venskelig eller umulig å gjennomføre prinsippene om å servere kun én middag og at man alltid må smake på mat for eksempel. Jeg har respekt for de foreldre som har problemer, og jeg svarer ikke dem med mine innlegg. Jeg svarer ut fra de friske barna som får sine uopplyste foreldre til å servere for eksempel pølser og bare det til kun det kresne barnet i de fleste av ukens middager.

Jeg har et normalspisende barn selv, men det utelukker da ikke at jeg kan forestille meg at det ligger issues med spisevegring og matnekt bak scenarioet i hovedinnlegget. Det må da være lov til å si at det kan være vanskelig å lene seg bakover og vente til barnet blir sulten om barnet nekter å spise over lang tid.

Det er vel ingen her som heier frem pølseservering til bortskjemte unger? Det er vel naturlig at man reflekterer litt over hva som er bakgrunnen for at foreldre blir desperate når barna ikke spiser i en slik diskusjon som denne. Jeg tror det er veldig lett å dra opp "ta-seg-sammen"-kortet i en debatt som denne hvis man ikke har slitt med problematikken selv.

Det er to ting ALLE barn har fullstendig kontroll over i hverdagslivet sitt og det er det som skal inn i kroppen og det som skal ut av kroppen. Det er også de to tingene som er de mest basale og naturlige, og som menneskekroppen må gjennom for å overleve. Man må spise og man må kvitte seg med avfall. Når en av disse to tingene svikter over lang tid, så er det avmektig for foreldrene, og siden de aller, aller fleste får til nettopp disse to tingene, så er det veldig lett å ha løsninger og meninger om dem.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Kaprifol, her.

Ja, ettersom jeg ikke finner noe tilleggsinfo om sykdom eller problemer, så gjorde jeg det.

Hun skrev da at barnet var småspist. Og jeg forsto det sånn at du uttalte deg generelt om foreldre som tok denne enkle utveien.

Sitat:

Det er korttenkt etter min oppfatning å etterkomme ønsket om en spesiell type middag svært ofte slik at barna får servert en rett/ingrediens de fleste dager i uka. Jeg synes heller ikke noe om å lage egen middag til barna, det er bedre å la dem velge hva de vil spise av det som serveres.

Og så er det jo underlig at foreldre velger å servere pølser og oppfordrer til at pølser skal bli en favoritt. Pølser er jo ikke særlig sunt, og er barnet småspist blir det ikke særlig kostbart å servere biff eller kjøttbiter daglig. Biffkjøtt, lam, kylling og svinekjøtt er favorittene til mine når det gjelder kjøttmat. Spesielt lam og biff tilberedt slik at det er passelig krydret og saftig.