Tankevekkende om barnevern og det biologiske prinsipp

[kie]

For all del; mitt innlegg var ikke ment som en påstand om at omsorgsovertakelser er djevelens verk. Jeg har vel mer enn en gang skrevet om barnevern og typiske "mediasaker" der jeg argumenterer mot et sånt syn.

Jeg synes bare at det er viktig at man ikke undervurderer hva omsorgsovertakelse gjør med et barn også. Noe jeg får inntrykk av at mange faktisk gjør.

I min verden er det snakk om et valg mellom "onder". Og jeg kan derfor godt skjønne at man ikke velger det som første løsning i saker der man kanskje fortsatt har håp om en bedre løsning for barna uten omsorgsovertakelse.

Ellers leser jeg nok veldig fort "fordommer" i diskusjoner der man unyansert presenterer foreldre til barn under barnevernet som monstre. Fordommer som jeg tror kan være ganske negativt i forhold til terskelen mange har for å be om hjelp.

Kommentaren fra vedkommende som satt i fylkesnemda med slike saker om at h*n mange ganger hadde følt seg overkjørt og var usikker på om omsorgsovertakelsen virkelig var til barnets beste ga i alle fall meg noe å tenke på. Spesielt i forhold til hvor kompliserte slike saker kan være. Og hvor lett vi som står på utsiden synes vi sitter med fasiten.