Meningen med livet

[Avatar]

banana: Du beskriver ettermiddagene våre bare at her er jenta størst.

Min eneste trøst er at det går over. Det må jo det. Jeg ser jo stor forskjell på minsten og jenta på 3. Hun på 3 klarer seg mye mer alene. Minsten henger boktavlig talt rundt bena mine fra jeg henter i barnehagen til han legger seg. Det er fryktelig slitsomt.

Middag dagen før høres fint og flott ut, men når skal den lages?
Det er jo ettermiddag da også, så akkurat den der skjønner jeg ikke...
På søndag lagde vi lapskaus, lagde nok til mandag også. Men det hadde jeg aldri i livet orket å lage på onsdagskvelden ...

Det går over banana, det gjør det. *håper*