Skip Hop-stelleveske til Bugaboo-vogn

[Xian]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Så herlig. Det må være en merkelig følelse å høre henne bable og ikke vite hva hun sier. Jeg er veldig spent på å få høre om hvordan hun begynner å snakke norsk, jeg synes jo språkutvikling er noe av det aller morsomste med småbarn, og Ulrikkes situasjon er jo helt annerledes enn situasjonen til de andre barna jeg kjenner. Så herlig det må være å (etter hvert) høre henne si mamma og pappa - og husk å notere opp første gang hun skjeller dere ut på norsk! (Jeg oppdaget da jeg skulle hente Poden i en bursdag for et par uker siden at han nå er i stand til å krangle/sutre på tysk; da begynner man å være ganske stø i et språk, tenker jeg ... )

Ja, det skal bli veldig spennende å se! Hun absorberer nok mye i løpet av dagen. Og så ligger hun og prøver det ut om kvelden for seg selv, virker det som. Hennes fars kommentar første gang vi hørte henne ligge og bable var (i fullt alvor): - Hun er nok helt spesielt intelligent. (Og det er hun nok!)

Vi er usikre på hvor mye hun har snakket før. Med 40 pleiere på 700 barn, er hun neppe blitt stimulert særlig godt. Og da vi fikk henne var hun jo lenge stum av sjokket over omveltningene, så jeg tror det hun har kunnet av kantonesisk er i ferd med å forsvinne helt.

Men det virker som hun forstår stadig mer av det vi sier til henne. Jeg snakker jo hele tiden mens jeg gjør ting. Hun er glad i å herme lyder, og at hun er Ulrikke forsto hun allerede i Kina. Når vi sier navnet hennes snur hun seg mot oss (når hun gidder).

Jeg er storlig imponert over at A. kan krangle på tysk! Det skulle jeg gjerne kunnet selv.