Kino-anbefaling - Juno

[Toffskij]

Jeg smiler fremdeles, jeg. Det var en utrolig sjarmerende film, i all sin enkelhet. Jeg synes dessuten historien var god, den kunne gått i en hel rekke forskjellige grøfter som den ikke gikk i, og var forfriskende pekefingerfri. Men først og fremst var det jo persongalleriet som gjorde filmen, det var godt å se en film som hadde så mye varme for så å si alle personer med replikker, ingen ble redusert til karikaturer. Abortmotstanderjenta, f.eks., eller han tøffe kjekkasen som egentlig hadde en greie for Juno. (Hadde han noen replikker i det hele tatt?) Og så er jeg full av beundring for hvordan barnefaren klarte å framstå som så tiltalende, tross at han var fullstendig lammet av tafatthet hele filmen.