Liker du navnet ditt?

[Dixie Diner]

Ja og nei. Synes jo det er et pent navn, men det som er litt kjipt er at om noen roper navnet mitt på gata, er det 50 stykker som snur seg. Misunner mannen min litt, siden han har et italiensk navn, og "alle" vet hvem det er når navnet hans blir bragt opp. Men etternavnet er jeg glad i, siden det kun er min familie i hele Norge som heter det (6 stykker, snart 7). Litt kult.

[Lykken]

Navnet mitt er vanlig, og det var populært på 70-tallet da jeg ble født, men det var ikke derfor jeg fikk det, det er oppkalling etter min mormor som døde da mamma var 3 mnd på vei med meg. Det er et helt greit og pent navn.
Ungene mine er kalt opp begge to, etter besteforeldre på begge sider. Sønnen min sitt navn har blitt populært, litt surt. Jenta mi har dobbeltnavn med bindestrek og det første navnet er et gammelt velkjent navn, og det andre er en sjeldnere skrivevariant av et navn som har blitt en del populært de senere år, men er ikke på topp 10.

[Skilpadda]

Jeg liker ikke navnet mitt noe særlig. Jeg misliker det ikke akkurat heller, men utover det at jeg faktisk heter det, så har jeg ikke noe forhold til navnet. Ganske intetsigende, for meg, altså. (Men pussig nok synes jeg det er et helt OK navn når andre heter det. )

Poden har to navn, vi bruker vanligvis bare det første (selv om han har sagt flere ganger at han vil vi skal bruke begge :lat_mor: ) , som er litt uvanlig, men ikke rart eller kjempesjelden.

[LilleT]

Nei, jeg liker ikke navnet mitt. Har et vanlig 70-talls-navn som foreløbig ikke har blitt populært igjen. Det skjønner jeg godt!

[Turte]

Opprinnelig lagt inn av LilleT, her.

Nei, jeg liker ikke navnet mitt. Har et vanlig 70-talls-navn som foreløbig ikke har blitt populært igjen. Det skjønner jeg godt!

Signerer.


Den ene datteren min har et 70-tallsnavn som "kom tilbake".

[Fruktflua]

Jeg har to fornavn, hvorav det første er ganske vanlig (det VAR ganske vanlig på 70-tallet). Selv synes jeg det første fornavnet mitt er litt "porno", men det kunne vært verre. Det andre fornavnet mitt er imidlertid svært uvanlig - så uvanlig at jeg ikke vet om noen andre som heter det slik mitt skrives, og selv om andre kanskje heter det med en annen skrivemåte, så er det fremdeles ganske lite brukt. Etternavnet mitt er det heller ikke mange som har, kanskje rundt 30-40.

Alt i alt; Jeg liker navnet mitt.

[Maxine]

Synes igrunnen navnet er ganske kjedelig, typisk 70-talls navn som ikke har nådd høyden igjen, og det er vel 50 barn som har blitt kalt det de siste ti årene. Men, likevel deler jeg navn med 5171 andre, så det er jo et vanlig navn.

Mine barn har enkle, norske navn, men som likevel ikke rager på poppis-statistikken.

[Zip]

Ja sånn greit fornøyd. Har to ganske vanlige navn satt sammen. Brukar begge.
Berre 26 stk i Norge som heiter det.

[Tussa]

Navnet mitt er eit godt, urnorsk kvinnenavn, som eg er svært glad i. Etter at eg tok tilbake etternavnet mitt i tillegg er eg rett og slett nyforelska i heile navnet mitt.

Sonen min har et klassisk, enkelt mannsnavn som var svært populært for 50 år sida, men ikkje særlig i bruk no. Veslejenta har et forholdsvis moderne navn som det heldigivs ikkje er utstrakt bruk av her vi bor.

[Tangina]

Jeg er godt fornøyd med navnet mitt - også et godt norsk kvinnenavn. Da jeg var liten, likte jeg det ikke. Forbandt det bare med gamle damer og kjente ingen på min alder som het det (oppkalt etter bestemor). Men det er et av Norges aller mest brukte kvinnenavn på hele 1900-tallet. Det er blitt ganske populært igjen de siste årene, og det synes jeg er hyggelig.

Sønnene mine har også gamle norske navn - eldstemann et relativt vanlig et, og yngstemann et mer sjeldent et.

[Maiden]

Liker navnet mitt ja.

[Virra]

Jeg liker navnet mitt veldig godt, og det er under 40 personer i landet som heter det samme.

Hadde forresten en morsom opplevelse i går da jeg var på besøk på et aldershjem i nabokommunen. Der hang det en stor lapp på inngangsdøren; "Julekona" spiller og synger i peisestua på lørdag! Jeg la jo merke til det nettopp på grunn av at det er sjelden jeg ser navnet mitt på trykk, uten at det gjelder meg selv. Enda morsommere ble det jo da jeg kom inn og presenterte meg; "å, skal du begynne å spille og synge allerede nå?"

Nei, tror ikke det............

[Pasta]

Jeg har egentlig ikke så veldig mye forhold til det. Liker det ikke, men misliker det heller ikke.
Har et navn som ikke er så veldig vanlig, og det er jeg fornøyd med.

[Søster]

Jeg liker heldigvis meg selv. Navnet mitt er ok fordi det er på meg, men egentlig kjedelig og var en del av en bølge.

[Bluen]

Navnet er helt greit nok - egentlig ganske fint, synes jeg, men akk, så vanlig blant 70-tallsbarn. Bestevenninna mi fra oppveksten heter det samme.

Dattera mi har et veldig vanlig navn - ca. 900 kvinner har Liv som eneste fornavn, og hele 25 600 har det som første fornavn. Svært mange av disse er imidlertid født på 40-tallet. Da jenta mi ble født, i 2006, var det 57 som fikk navnet Liv i Norge - mot nesten 500 Thea, for eksempel.

[Mamma Rosa]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Ja og nei. Synes jo det er et pent navn, men det som er litt kjipt er at om noen roper navnet mitt på gata, er det 50 stykker som snur seg.