Hvem skal ha barna om dere dør?

[Mani]

Er dette noe dere har diskutert rundt om i de tusen hjem. Jeg synes dette er et viktig spørsmål så vi har snakket om det her. Vi har tre alternative hjem som vi mener vil sørge godt for barna våre dersom vi skulle dø fra dem.

Dette er et utrolig ubehagelig tema egentlig så jeg får ikke til å ta det opp med dem det gjelder, det er bare meg og mannen som har snakket om det (og da er vi jo egentlig ikke kommet noe særlig lenger). Men jeg vet jo at de ville sagt ja, det er jeg helt sikker på.
Vi har snakket om å legge et slags dokument i safen som kunne berette om dette dersom vi skulle dø, men hvem vet når dette ville bli funnet da. Jaja, må tenke litt mer på denne detaljen kjenner jeg.

Det vi har lagt vekt på når vi har snakket om dette er å finne ressurssterke mennesker som kjenner oss begge. Det er mennesker som har tid og overskudd og masse, masse kjærlighet. De har ikke egne barn, uten at det nødvendigvis betyr så mye.
Vi har også snakket om hvordan vi ville hatt dere dersom en av oss skulle dø fra den andre. Jeg har feks gitt mannen instrukser om at han da må finne seg ny jobb

Er jeg morbid eller har dere følelser rundt dette temaet dere også?

[Myrsnipa]

Aldri tatt stilling til, men jeg ser det som innlysende at mine foreldre hadde tatt ansvar.

[Joika]

Tror mamma eller broren min....

[Skilpadda]

Snipa, jeg mener å huske fra en tidligere diskusjon at det er sjelden besteforeldre får omsorgen dersom begge foreldrene dør. Men det kommer sikkert litt an på hvor gamle de er - er dine foreldre forholdsvis unge?

Mannen og jeg har snakket om det (etter et tilfelle i vennekretsen), og det absolutt mest nærliggende ville være at broren min og hans familie tok seg av Poden - de bor i Trondheim, som er nært svigerfamilien min, og de har en datter som er litt yngre enn Poden. Jeg har ikke snakket med broren min om det (det har jeg tenkt å gjøre ved anledning), men det er et såpass innlysende valg at jeg antar det er det både foreldrene våre og barnevernet (eller overformynderiet eller hvem det nå er) vil mene.

[Mani]

Mine foreldre er ett alternativ her i gården også, men jeg er nok redd at de er litt for gamle og slitne til å sørge godt for tre aktive jenter.

[Misteri]

Dæ, vi skal da ikke dø sammtidig vel...

Neida, mine foreldre eller søsteren min hadde vel tatt de to minste. Eldstemann hadde flyttet til pappaen sin. Vi har snakket om det ja, men det holdt med en samtale. Ikke noe hyggelig tema, men greit å ha det oppklart i tillfelle.

[Marge]

Mine foreldre som ikke er så altfor gamle, eller min søster.

[daffy]

Jeg har fortalt en nær venninne hva vi ønsker hvis dette skulle skje. Men jeg planlegger vel egentlig å snakke med de det gjelder også.

[Tallulah]

Søsteren til sambo. Vi har snakket med henne om det også.

[Avatar]

Jeg har alltid tenkt at søsteren min her i Norge ville komme til å overta de 2 yngste. De 2 eldste har en annen pappa, så de ville jo flytte til han.
Jeg har ombestemt meg meg tanke på søsteren min her, så da håper jeg søsteren min som bor i Australia ville flytte hjem og ha de.
Jeg tror nok helt sikkert hun ville gjort det, men vi har ikke pratet om det. Enda.

Jeg håper selvfølgelig ikke at vi skal død samtidig, men man vet jo aldri.
Greit å tenke over det.
Det mest såre for meg da vil være at søskenflokken min blir delt opp.
Mannen min har lovet meg at dersom jeg dør, så skal han sørge for at barna mine får ha jevnlig kontakt. Regner med han kommer til å ha mine annenhver helg eller noe dersom pappaen tillater det. Noe jeg tror han gjør.

[Mira]

Jeg blir dårlig bare av å tenke på det!
Forhåpentligvis mamma og pappa, men det blir nok pappan deres.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Er dette noe dere har diskutert rundt om i de tusen hjem. Er jeg morbid eller har dere følelser rundt dette temaet dere også?

Synes ikke du er morbid, men jeg synes det er noe som er unødvendig å tenke på. Siden ting forandrer seg blir det vanskelig å vite hvem som skulle ta seg av ungene våre. Søsteren min er en god kandidat nå, men hun blir kanskje ikke boende i Norge. Svigerinnen min er også en flott person, men når vi er døde har hun kanskje ikke anledning. Jeg satser på at overformynderiet klarer dette utmerket på egenhånd.

[Kirsebær]

Vi har ikke pratet så vledig om det, bare sånn lett overflateprat, men jeg ville enten at Poden skulle vokst opp hos den minste storesøstra mi, eller hos en venninne som jeg vet kunne tatt godt vare på ham.

Når jeg velger slik er det med bakgrunn i at vi har ganske like verdier, syn på barn og barneoppdragelse, livssyn og ikke minst at jeg vet at disse to er ressurssterke mennesker som har orden på prioriteringene sine.
Jeg har mest sannsynlig en hel haug av mennesker i umiddelbar nærhet som på utmerket vis kunne tatt seg av poden. Men man bør sikkert formalisere slike ønsker på et vis.

En ekkel tanke det der med at vi begge foreldrene kan dø samtidig, men jeg har ingen problemer med å snakke om, tenke på eller ta stilling til det.

[allium]

Det er dessverre en situasjon jeg har vært nødt til å tenke gjennom.

Søsteren min skal ha barna. Alt det formelle er ordnet, med bevitnet viljeserklæring, og kopier av alt som er relevant for at hun skal vinne frem.

[Inagh]

Jeg sliter med å ikke ane hvem jeg ville hatt som omsorgspersoner dersom både mannen min og jeg skulle falle fra.

Jeg har en viss peiling på at Lillemann nok vil bli boende i en barnebolig permanent. Det ville kreve uhorvelig mye av den/de som skulle overta omsorgen for ham. Storebror vet jeg ikke hvor jeg ville hatt...

Faren min, og foreldrene til min kjære, er alle for gamle til å ta over omsorgen. Broren min og samboeren hans er hyggelige mennesker, men altfor travle og de bor på en helt annen planet enn oss hva tanker, meninger etc angår.

Jeg håper vel egentlig at om det skulle gå så ille, ville søsteren til mannen min overtatt ansvaret. Hun har fire gutter fra før, som Storebror kjenner godt og er glad i. Hun har en liten en i magen, så hun ville hatt småbarn i huset lenge... Hun er ei flott jente og har oppdratt nydelige og hyggelige gutter.

Huff... Håper vi aldri havner i den sistuasjonen.

[Fruktflua]

Jeg har skrevet mail til den ene søsteren min (for å ha det skrftlig) om at hun må ta begge ungene hvis begge vi to dør på likt. Det har hun sagt ja til. Da håper jeg hun vil flytte hit slik at ungene kan få fortsette å bo her.

[Maz]

Her er vel svigermor den innlysende kandidaten. Hun er jo bare et par år eldre enn min søster også. Men det er viktigere for meg at enkelte IKKE får ansvar. Ting endrer seg med tid, jeg har tantebarn i 20 årene som jo ville vært kandidater om noen år.

Om en vil ha slike ønsker dokumentert bør en jo ta det med advokat og få det tinglyst som del av et testamente.

Det kan da f.eks være mulig også å frigi den delen av arven som ikke er bundet i pliktarv til et fond som skal brukes på barnes oppvekst. Derav minke den økonomiske byrden på de som tar ansvaret.

[Vimsen]

Mine foreldre, som ikke er gamle. (57).

[cora]

Tja, der er jeg usikker. Søsknene mine er bosatt i utlandet, så det er vel mer sannsynlig at svogeren min m/familie kan ta vare på barna våre. På den annen side har svigerinna mi ganske dårlig helse, så jeg tviler kanskje på om hun ville ha vært i stand til å ta seg av tre barn ekstra. Broren min kommer muligens til å ta med seg familien og flytte tilbake til Norge etter hvert, så det er mulig at de ville ta seg av ungene. Søsteren min har fire barn selv, og har dessuten bodd utenlands i over 20 år, så det er meget tvilsomt om hun ville hatt mulighet til å ta seg av dem.

[Honda]

Hadde svigers i tankene med at de er\var unge, en nå er det jo bare svigermor igjen.
Så vet ikke helt