Bedre for en jente å være "guttete" enn "jentete"?

[Avatar]

Det ene utelukker vel ikke det andre vel?

Mine jenter er både "jentete" og "guttete". De eldste liker sminke og jenteting, og fotball. Hun yngste liker dukker og prinsessekjoler, og elsker Kaptein Sabeltann. Min yngste, gutten, leker med alt.

Det verste jeg ser er mammaer som konstant prakker på jentene "jenteting". Bare rosa klær, masse dill og dall, rosa rom, etc. Kjenner ei lita jente som kommer dresset opp som ei prinsesse til barnebursdager (ja, med prinsessekjole, prinsessekrone, sminke, parfyme og masse annet dill). Det er SYKT å se på. Første gangen spurte jeg om hun skulle i karneval, men det skulle de ikke. Bare en helt vanlig bursdag, hvor man skulle pynte seg med vanlig penkjole.

En mellomting er bra. Jeg liker se jentene mine i kjole, men det gleder meg også like mye å se de eldste svette og møkkete på fotballbanen, og den yngste kledd som en Sabeltann-jente.

[Avatar]

Kasia er veldig klok.

[Esme]

Jeg synes det er synd at det som er jentete ofte blir sett på som dårligere enn det som er guttete i samfunnet. Sånn at det er dumt at en gutt er jentegutt. Det er en nedvurdering av oss som kvinner, at det som er kvinnelig/jentete er dårlig. Og som guttemødre så må man ikke godta det som ligger implisitt i dette, nemlig at vi ikke skulle ha positive egenskaper å gi sønnene vår.

Men selv om livet kan være litt vanskeligere i oppveksten for guttejentene og jenteguttene, så ønsker jeg likevel ikke å ha et barn som faller rett inn i kjønnsrollemønsteret. De jentene som har noen guttete egenskaper og ikke er noen rosa nek, og de guttene som evner å være noe annet enn testosteron-idiot-bomber, altså de som har en mer androgyn personlighet har det bedre i voksenlivet. De skiller seg i mindre grad, noe som er logisk, for når man forstår partneren bedre, er man bedre venner. De gjør det ofte bedre i arbeidslivet og har bedre sosialt nettverk.

Det er ikke snakk om å være "mindre mann" det er snakk om å være mann og kunne ha flere sterke sider.

Jeg synes ikke foreldre som har "typiske" jenter eller "typiske" gutter gjør rett i å fremelske de egenskapene, da støtter man jo barnet i det de er allerede flinke på, og ikke det de trenger hjelp i. For meg er det komplett ulogisk å være nøye å lære en guttegutt å snekre men ikke gjøre det med en prinsessejente. For meg er det motsatt, om min sønn blir sånn at han ikke er så flink på de jentete tingene som empati, omsorg etc, så kommer jeg til å legge vekt på det, på samme måte som jeg hadde lært ei rosa prinsessejente å snekre.