Når ros blir ris

[kie]

Opprinnelig lagt inn av mumrik, her.

Jeg synes ikke sånne tilbakemeldings-sandwicher er noe særlig. De tar luven av både den positive og den negative tilbakemeldingen.

Der har du meg litt også. Og jeg tar meg jo i å lure på om dette er en pedagogikk som fungerer mer for giveren enn for mottakeren.

En ting er jo en setting som "Nå skal vi gå igjennom dagen i dag". Men når det kommer som et uventet kompliment i førsten og så egentlig er innpakket kritikk, så tror jeg faktisk at jeg ville ha foretrukket kritikken på en respektfull måte og rosen for seg. Kanskje.

Jeg liker jo også å vite konkret hvor jeg trår feil, så for mye innpakning kan i grunnen gjøre det litt forvirrende. Å nylig ha vært student ga mange erfaringer på den måten. I forhold til noen kontaktsykepleiere ble det litt sånn at jeg tenkte "Å nei", når de kom med ros. Jeg ville i grunnen bare at de skulle rose ferdig og komme til saken. En kontaktsykepleier jeg hadde var sånn at hun alltid ga tilbakemeldinger med forbehold. Det var alltid et "men" uansett om det tilsynelatende var ment som positiv eller negativ tilbakemelding i utgangspunktet. Det var litt slitsomt.