Sv: Er det galskap å kvitte seg med hagen?
Jeg synes du har fått mange gode kommentarer her, så jeg håper at det er plass til innspill fra en som har vært barn i storby. De første 9 årene bodde jeg i hus med hage. Så flyttet vi til Tokyo da jeg var 9, der leilighetene er bittesmå, så man må ut på gata og leke. Og jo, det gikk i og for seg greit nok. Men da var det virkelig snakk om å leke ball midt på trafikerte veier, rekke rundt i div. bakveier, og utforske i en fryktelig urban setting. Det fantes noen parker, men de var langt nok unna til at jeg kunne bare dra til dem når moren min var med. Det ble ganske kjedelig etter hvert. Skulle jeg sykle noen sted, måtte jeg sykle på store veier. Stakkars moren min, hun må ha syntes det var fryktelig skummelt.
Så nå koser jeg meg i enebolig med hage, og det fortsetter vi nok med. 4-åringen har allerede blitt såpass interessert i TV og data at om vi ikke hadde hatt hage hadde vært omtrent umulig å få ham ut av huset.
Hvis du vil ha forholdsvis kort vei til sentrum, og hvis jeg forstår rett hvilken side av byen du bor på, kan et rekkehusområde som denne være interessant? http://www.finn.no/finn/realestate/o...92&WT.svl=Link Vi har enebolig, så vi bor ikke der, men sønnen min går i barnehage der, og jeg ser at de har et veldig aktivt sosialt miljø der, med barn i alle aldre som leker sammen. Og så er det kort vei til kafé...
|