Møkk lei kresne unger

[carolin]

Jeg er veldig kresen på mat, og det tror jeg kommer av at når jeg var liten så måtte man spise det som ble servert. Jeg fikk ikke gå fra bordet før fatet mitt var tomt.
Jeg husker en gang det ble servert blekksprut, jeg var vel en 14 år den gangen, og jeg nektet å spise det. Jeg fikk faktisk lov til å gå fra bordet, men til kvelds så ble blekkspruten tatt fram igjen, jeg nektet og måtte gå til sengs uten mat. Og sånn fortsatte det i tre dager, da fikk stemoren min så vondt av meg at hun kastet den. Jeg husker min far gikk i luften for det var en prinsippsak at barn skulle spise det som ble servert.

Som voksen så var jeg lenge veldig kresen på alt som het mat, og storesøster har mer eller mindre vokst opp med en mor som plukker vekk det meste i maten sin, og siden jeg har vært så kresen så har hun fått de samme alternativene som meg. Maten blir servert og man spiser det man vil. Vi har alltid hatt en veldig koselig tone rundt middagsbordet, og gjør aldri noe stort nummer av at noe ikke blir likt. Storesøster har heldigvis ikke blitt som meg, hun spiser alt hun får servert, og jeg har aldri hørt henne si "jeg liker ikke" .
Jeg har faktisk lært mye av storesøster, og nå er det ikke mye mat jeg ikke liker. Men blekksprut kommer jeg nok aldri til å smake på, for det sitter godt i meg enda.