Gutter er tapere på skolen (aftenposten)

[Høst]

Dette har jeg lest noe om før en gang.

*leter*

I denne artikkelen kommer det frem en del interessante poenger om dette temaet;

Sitat:

Vårt inntrykk er at skolen opererer på jentenes premisser. Det er helt nødvendig at lærerne begynner å fremme og belønne også den guttete måten å skrive på som et likeverdig alternativ, sier Lars Sigfred Evensen, professor i anvendt språkvitenskap ved NTNU til Dagbladet.

Sitat:

Forsker Jørgen Lorentzen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo mener 30 års fokus på å gjøre jentene kunnskapstørste og skoleflinke har gått ut over guttene.
- Helt siden 1970-tallet har skolen vært fokusert på å tilrettelegge, stimulere og sette i verk tiltak med ett mål for øye: Å bedre jentenes prestasjoner og få dem til å satse på utdanning. I den prosessen er gutta glemt, sier han til Dagsavisen.
Han mener lærerne i dagens skole ikke "ser" guttene.
- Guttene blir sett, men ikke som individ. "Dere gutter" og "vi jenter" er uttrykk for en holdning der lærerne og jentene står på den ene siden, og de bråkete og problematiske gutta på den andre, sier Lorentzen.

Jeg skjønner tankegangen om at samfunnet i iveren etter å få flere jenter til å utdanne seg mer, kanskje har fokusert for mye på å legge til rette for disse. At mange jenter i tillegg av natur er mer disiplinerte i en skolesituasjon, og derfor nok oppfattes som "lettere" å ha med å gjøre for mange lærere, gjør egentlig ikke saken bedre - for guttenes del.

Jeg fikk forresten for en tid tilbake høre følgende historie fra en bekjent; En skole i nærheten hadde en klasse som bokstavelig talt nesten var uglesett av lærerne - halvt om halvt ca. med jenter og gutter. Klassen var ansett for å være svært bråkete, faglig svak osv. De hadde en eldre, kvinnelig lærer. Denne læreren gikk etterhvert ut i et lengre vikariat, og klassen fikk en ung, mannlig vikar. Ikke lange tiden senere skåret klassen atskillig høyere på prøver, miljøet i klassen var bedre, foreldrene oppfattet barna som roligere, mer interessert i lekser osv. Nøkkelen mente min bekjente lå i læreren, heller enn i barna. Vikaren hadde et helt annet opplegg (et helt annet språk, andre læremetoder osv) enn den den egentlige læreren. Kanskje er mange norske skoler rett og slett modne for et generasjonsskifte hva gjelder lærere?