Kjekt å være ærlig

[Ulvefar]

I fjor høst satte jeg lillebror (da såvidt 2 år) i barnesetet, slengte lommebok og mobil inn i setet ved siden av (sommer og ingen lommer i shortsen) og kjørte for en hastetur på butikken. Da jeg kom frem var ingen av delene der. Mye leting senere spurte vi lillebror: Har du sett pappas telefon og lommebok?
"Ja! Ut vindu! Gøy!"
..."Kastet du telefonen ut av bilvinduet..?"
"Ja! Gøy!"
...
To timer senere ringer det en dame på døra som har funnet lommeboka mi midt i veien ca 500m fra huset. Alt inntakt. Dagen etter ringer en mor og datter på som har funnet mobiltelefonen under noen bregner i en grøftekant lengre nede. Det regnet den natta, men den virket fortsatt (!) og de lette gjennom telefonlista etter spor og fant "min mobil" (jeg er et uforbederlig surrehue som har tungt for å huske tall så må ha mitt eget nummer også...) og et nummer de slo opp i katalogen og kom så hjem til oss med den!