Smarte barn og norsk skole - et problem?

[ming]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Jeg har en førsteklassing og er så langt begrenset positiv (om det er forståelig).

Det er en viss tilrettelegging. Det går særlig på leseleksene, som er indviduelle og ut fra nivå. Veldig mye av arbeidet på skolen er basert på stasjoner og gruppearbeid og åpner for at en som ligger foran kan "jobbe videre" og ikke vente på andre. Vi vurderer om vi skal ta en samtale med skolen for å se om ikke hun også kan få mattelekser som er mer på hennes nivå, men er, som sagt, så langt ganske fornøyde.

Det vi er spesielt glade for er at den skolen vår datter går på fokuserer veldig på gode arbeidsvaner og arbeidsmiljø. En helt sentral ting å lære seg tidlig.

Sånn er det i "min" førsteklasse også. Lesing er lett å tilpasse etter hvert enkelt barns nivå. Ungene er i mestringsgrupper og får lesetrening på sitt nivå. Jeg forsøker også å få til det samme i matematikken, men siden selv barn med godt utviklet begrepsapparat og god tallforståelse trenger å lære enkelte begreper og teknikker (bruk av tall-linje, diverse geomeriske uttrykk for eksempel), er det ikke bare å la dem hoppe over 1.klasse-boka. Alle hos meg har den samme matteboka "i bunnen" og så får de sterke utfordringer gjennom oppkopierte hefter de kan jobbe fritt med. Den matte-mestringsgruppa som har kommet lengst i klassen min nå, jobber for tiden med multiplikasjon opp til 5-gangen.

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Min utfordring som lærer er å tilrettelegge for alle nivåene i klassen min og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har sjans. I lesing f.eks. er spriket i min tredjeklasse fra slutten av 1. klasse til 5. klasse (kanskje høyere). Lesing er forsåvidt noe av det enkleste å tilpasse fordi det er lett å finne bøker som gir utfordringer til alle nivåer.

Jeg har elever i 3. klasse som ikke har begrep om at 100 er dobbelt så mye som 50 og når de skal finne fram til s. 124 begynner først i boka og blar seg side for side igjennom til de kanskje med litt hjelp kommer fram. Og så har jeg noen som lærte seg ganging og brøk helt på egenhånd.

Jeg må ærlig innrømme at tilretteleggingen for de som sliter blir best. De må jeg tilrettelegge for, de har vedtak fra ppt om at jeg skal skrive plan for dem. Så finner jeg oppgaver til de som er flinke når jeg har tid og mulighet for det.

Det er ikke lett å tilpasse 100% til 22 ulike unger når man er alene som pedagog i gruppa... Og som du sier er det bare de som sliter aller mest som utløser ekstra ressurser. Vi kan pøse på med ekstraoppgaver til de flinke, men problemet er å finne innsmett til å faktisk undervise på det nivået de befinner seg på. Stasjonsundervisning gjør det litt letter, men løser ikke alle problemer.