Sjokkert! (Rasisme foran unger)

[Lisa]

http://contexploration.net/mag/2007/...for_bruke.html

Du må være helt neger for å bruke ordet neger

Det er ikke til å tro, men ordet ”neger” er fortsatt i bruk i Norge. Ordet har en forhistorie som en rasebetegnelse. Mange nordmenn reagerer sterkt på å bli omtalt som ”neger.” Du kan ikke påberope deg en blåøyd naivitet i forhold til hva slags følelser dette ordet vekker. Å bruke ordet neger innebærer å ta i bruk en krenkende språkbruk. Det er naturligvis helt kurant å bruke ordet dersom du ønsker å fornærme andre. Men da kan du risikere å få svar på tiltale.

Min erfaring er at ordet i stedet er i omløp blant mennesker som påstår at de ikke er rasistiske. Noen av de er såkalte høyt utdannede, noe som aldri har vært en garanti for verken det ene eller det andre. De skal liksom innbille meg at de bare tilfeldigvis anvender nedsettende ord og uttrykk om sine medmennesker, som en slags objektiv, vitenskapelig diagnose?
Det finnes likevel en positiv side ved bruken av ordet: I dag fungerer det å si ”neger” utmerket som en kronidiotdetektor, en avslørende detalj på linje med det å ha et medlemskap i Fremskrittspartiet eller statskirken.
For en stund tilbake var jeg i et selskap hvor en hvit mann mente at det var hans menneskerett å bruke ”neger” selv om noen kunne føle seg støtt. Dette må svarte nordmenn tåle, mente han. Mine innvendinger ble avfeid som oversensitive. ”Det er klart at de må tåle å bli kalt neger!”
Noe senere på kvelden benyttet jeg anledningen til å kommentere utseende hans. Jeg lurte på om han kanskje hadde jødiske aner?

”Hva? Nei, er du gal?” ”Men du har jo stor nese og et skarpt blikk. En boklærd utstråling. Er du sikker på at ikke moren din er jøde?”
”Nei, hva… Jeg er da vel ingen jøde!”
”Jo da, du er jøde. Det ser jeg. Jøde må du være.”

Han reiste seg opp i sinne, med knyttede never. Sprengrød i ansiktet.

”Nei vet du hva! Nå slår jeg!”

Hvorpå de andre tilstedeværende lo. Han tålte ikke å bli kalt et ord som han selv mente var nedsettende, noe han tidligere hadde påstått at alle svarte mennesker burde lære seg å gjøre. Poenget med min bruk av ordet ”jøde” her var den assosiasjonen jeg visste at han knyttet til ordet, som den rasisten han var.
Han kunne ha spart seg for ydmykelsen ved å si at han var rasist med én gang.
Mye av grunnen til at det er vanskelig å bli kvitt slike nedsettende uttrykk i Norge er at man ikke kjenner godt nok til den dansk-norske slavehandelen. [Les også Monica Five Aarset innlegg.] Norsk skipsfart tjente gode penger på å frakte slaver fra elfenbenskysten til Karibien. På karibiske øyer som St John var nordmenn også slavedrivere på sukkerplantasjene. På det meste var det rundt 20 nordmenn i sving med pisken på denne vakre øya. Denne delen av norsk historie har ikke dagens nordmenn ansvaret for, naturligvis. Men vi har ansvar for at vi ikke kjenner til den. Vi bør dra lærdommer av historien. Derfor bør vi ikke ukritisk bruke nedarvede ord fra fortiden.
Når det er sagt, kan det være problematisk dersom man vinkler kritikken av "neger-bruken" fra ståstedet til én bestemt hudfarge. At man har samme hudfarge, betyr ikke at man nødvendigvis er ”brødre og søstre”, noe enkelte synes å tro. Det er lettere å ta et oppgjør med diskriminering og hets når man snakker konkret om den urett som blir begått, ikke ved å utgi seg for å være fornærmet på vegne av hele grupper av mennesker (som kanskje ikke har annet til felles enn enkelte utseendetrekk) fra tidenes morgen og frem til i dag.
Den historien som vi bør lære av er like mye svarte nordmenns historie - "vår" historie. Historien er i dette tilfellet knyttet til det geografiske område ”Norge.” Om du tilfeldigvis er født svart og befinner deg i Norge betyr det ikke at du kan ta patent på følelsen av urettferdighet og diskriminering. Uretten som ble begått mot mennesker under slavetiden ble begått mot menneskene som levde da, ikke mot deg. Tar du automatisk til deg offerrollen, har du automatisk pålagt andre overgriperrollen. Det vil skape en situasjon hvor vi aldri kommer oss videre. For eksempel: Dagens menn kan ikke bære ansvaret for all kvinneundertrykking opp gjennom tidene. Dagens tyskere skal ikke stilles til ansvar for krigsforbrytelser begått under Den andre verdenskrig.
Mennesker som lever i dag er ikke produkt av én bestemt kultur, nasjon eller historie. Vi er alle levende, forgjengelige vesener, og vi har til syvende og sist ikke annet ansvar enn det vi har for våre egne liv, og våre egne ord. Så ta ansvar!