Min største tabbe, eller sånne flaue ting vi har gjort

[Tante Grønn]

Jeg har det med å formulere meg på uheldige måter.
Vi hadde tilbrakt en dag med svigermor. Utpå ettermiddagen ser jeg på klokka og sier : " Jøss, er klokka så mye allerede! " . "Ja, tida går fort når man har det hyggelig", sier svigermor. Hvorpå jeg presterer å si: "jeg syns den går fort uansett jeg..."
Svigermor blei litt rar i maska.
Først etterpå innså jeg hvor feil det kunne oppfattes

[Kate]

Denne er kopiert fra tråden "skikkelige blundere og andre artige mathistorier".

Jeg er sykepleier og var på ekstravakt på et sykehjem, og fikk beskjed om å lage omelett til beboerne (jeg hadde aldri gjort det før, og kan rett og slett ikke lage mat).
En annen sykepleier var på kjøkkenet sammen med meg. Hun hadde pisket eggegreiene oppi en bolle, og satt stekepannen på komfyren.
Smørpakken stod på benken. "Hiv en smørklatt oppi, sier hun".

Og hva gjorde jeg? Skjærte en svær smørklatt, og puttet den oppi bollen med pisket egg.
Hun hadde selvsagt tiltenkt at smørklatten skulle oppi stekepannen.

Og stopper det der? Neeeida.

Jeg stod en stund og så på smørklatten, og koblet nok muligens at noe var galt. "Den smelter ikke", sier jeg.

Da ser hun hva jeg har gjort, og holdt på å krepere av latter.
Den dagen lærte jeg at ikke noe kan smelte i kald væske.

[Isbjørn]

Kom på en gang jeg skulle koke risgrøt til en storbarnsavdeling på bhg. Hjernen min var feilkoplet og jeg hadde hele pakken med grøtris oppi en for liten kasserolle. Så hadde jeg selvfølgelig for lite melk oppi. Etterhvert som grøten kokte, ble den tykkere og tykkere. Jeg helte oppi mer og mer melk, helt til kasserollen var full. Så måtte jeg øse grøt ut av kasserollen og over i andre kasseroller. Oppi med enda mere melk og øse enda mer. Til slutt var det nok grøt til to avdelinger og dobbelt så mange barn og voksne

[Bokormen]

Det teller kanskje ikke som ordentlige tabber, men av og til får jeg ordentlig latterkrampe i de mest upassende situasjoner. Om jeg er overtrøtt så skal det ikke så mye til..

For en tid tilbake så slet den ene tanten min med en vond skulder. I et selskap vi var i så satt hun og fortalte en lang historie om sykemeldinger og fysioterapauter og kortisonsprøyter og kvakksalvere. Det hele endte med operasjon. Uansett - da tante, nyoperert, og noe omtåket av smertestillende, forsiktig trippet mot taxiholdeplassen, fikk hun et takras i hodet. Og på dette punktet i historien begynte jeg å le. Jeg lo og lo og lo, til tårene trillet, og alles oppmerksomhet hadde flyttet seg fra tante og over til meg. En god stund etterpå satt jeg og hikstet og kremtet og forsøkte å skjule dette med å drikke kaffe. Noe som ikke var så vellykket, da jeg presterte å sprute kaffe ut gjennom nesa og ut på duken.


En smule pinlig ja.