Har du byttet etternavn i voksen alder?

[Panki]

Har ikke byttet etternavn og kommer heller ikke til å gjøre det. Jeg har et veldig sjelden etternavn og vi er en liten familie, så jeg vil bringe det videre. Blir spennende å se om sambo også vil ta mitt etternavn når vi skal gifte oss til neste år, han har et super kjedelig etternavn. Jeg tar til nød hans etternavn i tillegg til mitt eget, har lyst til at hele familien skal ha samme etternavn.

[Tallulah]

Divine, jeg var i en liknende situasjon som deg, men jeg følte meg aldri utenfor. Mamma og søstrene mine har ett navn, som også er mitt mellomnavn, men som jeg aldri bruker, stefaren min har ett og jeg har da min fars. Jeg møtte aldri noen jeg måtte forklare det til, og gjorde jeg det så plagde det meg ikke på noe vis.

Jeg tror de som er vokst opp i familier hvor det er vanlig at mor tar fars navn er så vant til det, at det er derfor de syns det er enklere/riktigere/merpraktisk/romantisk/whatever enn det det i virkeligheten er.

[Divine]

Jeg kjente ingen andre familier med flere etternavn. Til og med moren til stesøstera mi beholdt etternavnet til stefaren min etter at de ble skilt, bare fordi datteren skulle ha foreldre med samme etternavn.

Mamma sier nå at hun selvfølgelig burde beholdt pikenavnet sitt for min del da hun giftet seg, men i 1975 var dette et ikke-tema i hennes kretser.

Jeg måtte forklare meg mye for lærerne, husker jeg, blant annet fikk jeg OFTE spørsmål om jeg var adoptert (som om jeg ville ha hatt et annet etternavn da ).

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg kjente ingen andre familier med flere etternavn. Til og med moren til stesøstera mi beholdt etternavnet til stefaren min etter at de ble skilt, bare fordi datteren skulle ha foreldre med samme etternavn.

Jeg kjente heller ingen andre familier med ulike etternavn når jeg tenker etter, men det virker ikke som jeg reflekterte så veldig mye rundt det. Jeg kjente jo i grunn ikke så mange med skilte foreldre heller.

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg måtte forklare meg mye for lærerne, husker jeg, blant annet fikk jeg OFTE spørsmål om jeg var adoptert (som om jeg ville ha hatt et annet etternavn da ).

Ja, det ville jo vært naturlig. Det kan være at jeg måtte forklare endel altså, men at jeg ikke husker det fordi jeg rett og slett likte å være annerledes. Mamma og pappa giftet seg for øvrig i '66, jeg regner med at det var relativt uvanlig at man ikke tok mannens etternavn da.

[Tallulah]

Javel.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Javel.

Jeg er så glad for av vi fikk ordnet opp i det.

Jeg synes mange legger vel og mye i et etternavn. Etternavnet mitt forteller andre hvilken familie jeg har giftet meg inn i. Intet mer. Jeg har ikke samme etternavn som ungene mine, men jentene har naturligvis det samme. Det er det aller viktigste, synes jeg.

[Shamu]

Jeg byttet etternavn da vi giftet oss. Eller, jeg beholdt mitt sjldne navn som mellomnavn, og mannen min tok mitt navn som mellomnavn, slik at vi heter det samme.
Jeg angrer ikke i det hele tatt.

[Polyanna]

Esme: Det er bare summen av mange små ting:
- Hei, skole. Det er Polyanna Tjolahopp, mamma til Poden. (Ikke mamma til Poden Hoppsasa)
- Å signere julekort med "Oss i Villa Tjolahopp" eller lignende
- At folk kan sende julekort til "familien Tjolahopp", ikke til Polyanna Hoppsasa m/familie eller Polyanna Hoppsasa og Polymannen Tjolahopp m/familie".

Som sagt, små ting. Men jeg liker det.

[Polyanna]

Kanskje vi alle sammen skulle byttet navn til Tjolahopp?

[Divine]

Da vil jeg hete Koffelianebirkebane.

[mumrik]

Jeg kommer aldri til å bytte navn.

[Tallulah]

Men Poly, det blir faktisk ikke noen forskjell på det første eksempelet ditt om barnet ditt heter noe annet enn deg, du bruker jo bare fornavnet uansett? Og er det flere barn med samme fornavn tar det faktisk ikke mer enn brøkdelen av et sekund å si etternavnet også. Det får da være voldsomt til effektivisering! Både jeg og sambo kan presentere oss med vårt etternavn og alle vil skjønne at vi er foreldrene til Glitterbarnet siden han har både mitt og sambos. I tillegg har jeg aldri hatt noe behov for å signere noe med Villa etternavn, så jeg ser ikke det som et stort tap.

[Divine]

Det er dårlig med villasignering i den koffelianebirkebanske heimen også ...

[Jessica]

Jeg skiftet la til min manns etternavn da vi giftet oss for snart 18 år siden. På den tiden var det vanlig at man gjorde det. Det var veldig få som beholdt sitt pikenavn. Etter 12 år valgte jeg å fjerne min manns etternavn. Jeg har et veldig sjeldent etternavn og ville ha det. Jeg klarte aldri venne meg til min manns etternavn. Min mann likte ikke at jeg skulle kutte ut hans etternavn, men etter noen år så var det greit. Han skulle nok helst sett at jeg fortsatt hadde hans etternavn.

Barna mine har mitt etternavn som mellomnavn. I fjor valgte min sønn på 13 år å kutte ut min manns etternavn. Det var litt vondt for min mann, men sønnen vår maste lenge om det og jeg skjønte at det var viktig for ham. Til slutt sa mannen min at det var greit.

Dersom mine barn blir i tvil så vil jeg råde dem til å ikke skifte etternavn. Kanskje fjerne det ene etternavnet slik at de kan få et kortere. Men dette bestemmer de selvfølgelig selv.

[Maz]

Jeg byttet etternavn når jeg giftet meg. Jeg ville vi skulle være familien Ettellerannet, og være en enhet noe jeg synes felles etternavn symboliserer.

Eneste stedet jeg bruker pikenavnet mitt er på facebook som mellomnavn.

Jeg synes ikke det har skapt forrvirringer men når jeg byttet pass oppdaget jeg at jeg hadde glemt av det. Nå er endelig alle papirer osv endret.

Jeg synes folk i grunnen er for knyttet til etternavnet sitt. Det er ikke et personlig navn men et familienavn.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg synes folk i grunnen er for knyttet til etternavnet sitt. Det er ikke et personlig navn men et familienavn.

For meg er det et personlig navn. Jeg heter hele navnet mitt.

[Martis]

Jeg har ikke byttet etternavn og mannen har ikke lov til å bytte til mitt etternavn, siden det er et sånn patronymikon (lærte noe nytt i dag!). Junior har også et patronymikon etternavn og jeg har foreslått at småen som kommer skal få hete Martisson. Mannen var ikke helt der, da.

[Maverick]

Mitt familienavn er i høy grad personlig for meg. Mer og mer for hver dag som går, egentlig. :mafia:

[Hasselnøtt]

Jeg byttet, av ren og skjær forfengelighet. Så enkelt var det. Jeg hadde et navn som er så vanlig at det nesten er en gruppebetegnelse. Jeg har aldri følt at mitt navn henger så voldsomt sammen med følelsen av hvem jeg er, i den grad jeg gjør det føler jeg antakelig en sterkere identitetstiilknytning til mitt nye navn enn mitt pikenavn. Jeg skjønner hverken denne "det er så romantisk med samme navn"-holdningen eller denne "man er så underlagt mannen og lite likestilt når man bytter navn"-tanken.

[LilleRosin]

Er det bare jeg som har byttet etternavn til noe annet enn mannen min sitt?

Kanskje ikke så rart når jeg tenker meg om.