Når barna ikke vil være med på ferie lenger

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg kjenner en familie der hele familien fortsatte å dra på fantastiske ekspedisjoner sammen til begge barna var godt over 20. Til Vietnam og India og slikt. Sånn vil jeg ha det.

Foreløpig bekymrer jeg meg ikke. Storesøster har lært planlegging av sin mor og driver nå lobbyvirksomhet for sitt fremtidige, lutfattige, student-jeg for å sikre fine ferier frem til hun begynner å tjene penger selv. Jeg er egentlig ikke sikker på at hun stopper da heller. Kjenner jeg henne rett ville hun sikkert bli med oss da også og spare pengene.

[Trixie]

Jeg synes vi har en fin alder på våre nå.
De er med, uten veldig store krav, men har ønsker, og de er lengre oppe og det er mye roligere enn for noe år siden.
Nå kan vi legge planer sammen også, det er stas synes jeg.

[Bokormen]

Inspirert av tråden spurte jeg vår eldste om når hun trodde hun ville føle seg komfortabel med å være alene hjemme en helg mens vi var på hytta. Respons: Åååå, når da, får jeg lov, kan J og S bo her den helgen?!!? Hun fyller snart 12, jeg måtte skuffe henne med at nei, dette skjer nok ikke på en stund.

[Harriet Vane]

Vi synes faktisk ikke vi kan drive og ha med venninner overalt. Det koster ganske mye penger fra de er 12 med fullpris på en del flybilletter, at de regnes som voksne på hotell, oppgradering på bosted og en god del mat. En langhelg, ja, men å spandere på 2 uker på en venninne er ikke nødvendigvis aktuelt.

Det er jo ikke slik at det er UMULIG å hygge seg med småsøsken eller oss eller trives i eget selskap når man er fjortis. Og er det umulig, så er det besteforeldre, familie forøvrig og venner av familien som mer enn gjerne vil ha henne på besøk.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Vi synes faktisk ikke vi kan drive og ha med venninner overalt. Det koster ganske mye penger fra de er 12 med fullpris på en del flybilletter, at de regnes som voksne på hotell, oppgradering på bosted og en god del mat. En langhelg, ja, men å spandere på 2 uker på en venninne er ikke nødvendigvis aktuelt.

Det er jo ikke slik at det er UMULIG å hygge seg med småsøsken eller oss eller trives i eget selskap når man er fjortis. Og er det umulig, så er det besteforeldre, familie forøvrig og venner av familien som mer enn gjerne vil ha henne på besøk.

Jeg synes heller ikke at det er aktuelt å ha med venner overalt, men om lillesøster er 16 år og det som skal til for å få henne med er at hun får med en venninne, tror jeg nok det kan bli løsningen i et par år. Men det er jo nettopp fordi jeg ikke synes en 16-åring kan være alene hjemme OG fordi jeg synes det kan være hyggelig å ha henne med OG fordi jeg mener det har en verdi å dra på ferie sammen etter at barnet har passert 15. Da kan det kanskje være verdt det.
Så lenge storebror er med, og sikkert en stund til, må hun reise med oss alene.

Jeg synes man bør betale når man inviterer.

[Mistral]

Man er vel ikke nødt til å spandere, venninnens familie kan jo bidra de også?

Vår niåring er enebarn og har foreløpig ikke klaget på å tilbringe de fleste feriene alene med mamma og pappa, men jeg ser jo at den dagen vil komme. Min tanke er at vi får prøve å få med oss en kompis etter hvert, men jeg har aldri sett for meg at vi skulle fullfinansiere kompisens ferie. Hvis poden blir invitert med noen andre et sted hadde jeg heller ikke forventet at “vertsfamilien” skulle betale både fly og hotell.

[Harriet Vane]

Jeg vet ikke helt om jeg synes noe om å legge byrder til andres budsjetter fordi mitt barn trenger en kompis? Samtidig ville jeg selvsagt ha betalt for mitt barn, dersom hun ble invitert med.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg vet ikke helt om jeg synes noe om å legge byrder til andres budsjetter fordi mitt barn trenger en kompis? Samtidig ville jeg selvsagt ha betalt for mitt barn, dersom hun ble invitert med.

Vil jo tro at det er win-win situasjoner i de tilfellene man har med seg andres sine barn på ferier? Så jeg ville ikke ha definert det som "mitt barn trenger en kompis". Kan selvfølgelig være unntak, men vil ikke tro det er så vanlig.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg vet ikke helt om jeg synes noe om å legge byrder til andres budsjetter fordi mitt barn trenger en kompis? Samtidig ville jeg selvsagt ha betalt for mitt barn, dersom hun ble invitert med.

Ikke jeg heller. Det ene barnet mitt har et par ganger (tidlig i tenårene) vært med en kamerat (enebarn) og familien på utenlandsturer. Han hadde jo veldig lyst, så det var vanskelig å si nei, men jeg syns ærlig talt det var kjedelig å betale masse penger for at barnet mitt skulle på ferie med noen andre.

Kunne selvfølgelig sagt nei, men det opplevdes ikke så enkelt. Jeg ville ikke invitert kamerater med hvis ikke jeg hadde råd til å spandere turen. Og det har jeg egentlig ikke, eller jeg prioriterer ihvertfall egne familiemedlemmer.

[Mistral]

Jeg har heldigvis et så avslappet forhold til foreldrene til podens kompiser at vi nok skulle blitt enige uten at de følte at de måtte betale for at poden skulle ha selskap. Mange av kompisene er også enebarn og har samme problematikk, dessuten bruker vi ofte egne feriehus og ville ikke nødvendigvis lagt voldsomme byrder på disse familiene.

[Niobe]

Om eldstemann en dag ikke lenger er med oss på ferie, og yngste vil ha med en kompis, så koster jo ikke det mer enn ferier har gjort så langt. Foreløpig har vi bare hatt med vennebarn på hytteturer, men om vi hadde invitert med på dyrere ferier hadde vi vært forberedt på å betale. Men foreldrene til de aktuelle barna hadde nok tilbudt seg å betale en del uansett. Enige hadde vi nok blitt.

[Candy Darling]

Jeg tror det vanlige her har vært at medbrakte barn betaler flybillett og evt. merkostnader ved opphold selv (men vanligvis er de med fordi det er plass), og litt lommepenger. Vertsfamilien betaler mat og annet forefallende.

Jeg ser ikke for meg at vi velger den løsningen på en stund, men på Øen inviterer vi villig vekk.

[Tallulah]

Vi kommer nok til å ta med kompiser på ferie etterhvert, siden Hiawata bare er en. Enn så lenge prøver vi å legge opp noe i felleskap med andre barnefamilier vi kjenner, men det er ikke alltid så lett det heller.

Om vi skal ha med kompis er det selvsagt med utgangspunkt i at vedkommendes familie betaler reise og opphold og noe lommepenger.

[Tallulah]

Jeg ville derimot følt det utrolig kleint om en annen familie ville spandere ferie på Hiawata. Det hadde jeg virkelig ikke tatt i mot.

[Filifjonka]

Det ville ikke jeg heller tatt imot. Det er derfor situasjonen er litt klein uansett, og jeg foretrekker å ikke bli spurt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg ville derimot følt det utrolig kleint om en annen familie ville spandere ferie på Hiawata. Det hadde jeg virkelig ikke tatt i mot.

Jeg hadde også hatt problemer med det. Men samtidig så hadde jeg godt kunne vurdert å ta med kompis til minstejenta dersom storebror ikke skulle vært med, eller om jeg hadde enebarn. Og da hadde jeg jo invitert og tenkt å betale alt uten at jeg synes det hadde vært kleint å ta imot for de andre.

Opp gjennom tidene så har jeg vært asynkron i forhold til venner når det gjelder økonomi og har fått en god del turer og billetter påspandert av venner som gjerne ville ha meg med, men jeg hadde overhodet ikke råd, og så har jeg spandert fulle feriereiser også på venner da jeg ble ferdig på studiet, jobbet hele tiden og hadde masse pæng å bruke på meg selv. Og det er jo egentlig uproblematisk så, tja, kanskje jeg hadde syntes det var greit om en av ungene var med og fikk betalt billetter og slikt. Kommer an på økonomien til de som reiser kanskje? Jeg hadde nok tilbudt meg å betale hans eller hennes del uansett.

[Filifjonka]

Det er jo vanskelig å spørre om noe sånt uten at det innebærer et visst press? Jeg pleier ikke syns det er vanskelig å si fra vanligvis, men akkurat den syns jeg var litt ubehagelig.

[Bille]

Det hadde ikke falt meg inn å la en vennefamilie betale flyreise og hotell for mitt barn på tur. Virkelig ikke. Og jeg hadde ikke syntes det var kleint om foreldrene til venner av mine barn betalte for sitt barn, som ev. skulle være med oss. Det ville jeg tatt som en selvfølge.

[Tallulah]

Jeg syns livet blir veldig vanskelig om man hele tiden skal vurdere om de som blir spurt om noe er i stand til å ikke føle et imaginært press. Søsknene mine har ofte hatt med venner på tur, og det er ikke mitt inntrykk av at foreldrene har hatt noe i mot det, eller å bli spurt i det hele tatt.

Man må jo selvsagt være taktfull i hvordan man spør, hva man spør om, og hvem man spør, og kanskje ta det opp med foreldrene før barnet, men om man ikke skal kunne spørre om slike ting blir livet fryktelig vanskelig, syns jeg.

Hadde noen spurt oss om Hiawata kunne være med en hel sommer hadde vi sagt nei, helt uten problem, Ikke basert på økonomi, men på at vi kun har ett barn, og vil gjerne tilbringe ferien med ham. Det hadde ikke vært vanskelig i det hele tatt.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hadde noen spurt oss om Hiawata kunne være med en hel sommer hadde vi sagt nei, helt uten problem, Ikke basert på økonomi, men på at vi kun har ett barn, og vil gjerne tilbringe ferien med ham. Det hadde ikke vært vanskelig i det hele tatt.

Uansett hvor mange barn man har så vil man jo tilbringe ferien med dem. Det gjelder ikke bare når man har ett barn.