Er barnet ditt restauranttrent?

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Eller når noen mener at det å være hundeeier og å oppdra barn er en og samme ting, og derfor vet ALT om barneoppdragelse.

Hehe, den har jeg også vært borti. "Å ha en valp i hus er jo nesten som en å ha baby, da". Eh, nei.

[Nina]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Eller når noen mener at det å være hundeeier og å oppdra barn er en og samme ting, og derfor vet ALT om barneoppdragelse.

Som ettbarnsmor OG hundeeier må jeg jo være reneste opddragereksperten.
For å svare på hovedinnlegget, poden er helt grei å ta med på restaurant nå, bortsett fra at han ikke liker spesielt mye av det som serveres da. I perioden fra han begynte å gå til han var ca. 3-4 år ungikk jeg helst å ta ham med på andre steder enn der det var lekerom, eller en svært uformell affære. Han var ikke spesielt interessert i å sitte stille mer enn akkurat nødvendig, og det ville ikke vært spesielt hyggelig hverken for ham eller meg.

[emm]

Jeg er alt for dårlig til å klage når jeg er misfornøyd med maten. Men har blitt litt bedre da.

Når det kommer til barn og det å spise ute så velger jeg skjelden de fineste restaurantene hvis vi fire skal gå ut, eller vi skal ut med venner og flere barn. Men det hender jo at gamlefolka i familien har bursdag, og da skal vi alltid ut med stil. Som sagt går det bra, men jeg tror ikke man kan forvente at det vil fungere like greit for alle. Jeg kjenner at jeg slapper mer av når atmosfæren er litt mer avslappet.

[rine]

Enig i at folk med ett enkelt eller ingen barn godt kan være litt ydmyke i forhold til hvor lett det er å få to-tre-fire barn til å sitte stille samtidig. Jeg vil likevel ikke påstå at det ikke bare er viljesterke barn det handler om alltid, kanskje heller mangel på vilje hos foreldrene. Også kalt Dårlig Barneoppdragelse.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Enig i at folk med ett enkelt eller ingen barn godt kan være litt ydmyke i forhold til hvor lett det er å få to-tre-fire barn til å sitte stille samtidig.

Og jeg vil gjerne presisere at i denne tråden har alle ettbarnsforeldrene vært meget forståelsesfulle og åpne i forhold til at det kan være vanskeligere med flere barn. Ja, unntatt Elin da, som startet balubaet. Dere kan ikke stigmatisere oss andre på vegne av hva én bruker sier altså.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Og jeg vil gjerne presisere at i denne tråden har alle ettbarnsforeldrene vært meget forståelsesfulle og åpne i forhold til at det kan være vanskeligere med flere barn. Ja, unntatt Elin da, som startet balubaet. Dere kan ikke stigmatisere oss andre på vegne av hva én bruker sier altså.

Har bare lest skumlest og gått glipp av halvparten av innleggene, minst.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Og jeg vil gjerne presisere at i denne tråden har alle ettbarnsforeldrene vært meget forståelsesfulle og åpne i forhold til at det kan være vanskeligere med flere barn. Ja, unntatt Elin da, som startet balubaet. Dere kan ikke stigmatisere oss andre på vegne av hva én bruker sier altså.

Enig, jeg har aldri hørt ettbarnsforeldre komme med sånne uttalelser (utenom Elin, da).

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Enig, jeg har aldri hørt ettbarnsforeldre komme med sånne uttalelser (utenom Elin, da).

Enig

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Enig, jeg har aldri hørt ettbarnsforeldre komme med sånne uttalelser (utenom Elin, da).

Jeg har møtt mange, men de verste uttalelsene kommer ofte fra de uten barn. Som den første i vennegjengen som fikk barn humrer jeg mange ganger når jeg ser at den ene kamelen etter den andre går ned på høykant hos vennene våre.
Skadefryd er den eneste sanne fryd, var det ikke noen som sa det en gang?

(Ja, jeg er litt slem. :innrømmer: )

[Toffskij]

Klart det, rine. Og når jeg sier at barna mine er dårligere restauranttrent enn jeg skulle ønske meg, betyr ikke det at jeg lar dem løpe villmann rundt i restauranten og plage andre, altså. På ingen måte. Det betyr bare at det ofte koster meg større anstrengelser enn jeg egentlig ønsker meg å gjennomføre et restaurantmåltid, jeg må jobbe ganske hardt for at det ikke skal bli mer lyd enn jeg synes er akseptabelt. Jeg skjønner godt hvordan det blir sånn, men jeg ønsker meg jo anstrengelsesreduserende triks likevel.

Restaurantbesøk er vel kanskje den ene aktiviteten jeg virkelig elsker selv, som jeg ikke har klart å overføre entusiasmen for til ungene. Ennå. Reising, bøker og språk har jeg indoktrinert dem med for lengst.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Klart det, rine. Og når jeg sier at barna mine er dårligere restauranttrent enn jeg skulle ønske meg, betyr ikke det at jeg lar dem løpe villmann rundt i restauranten og plage andre, altså. På ingen måte. Det betyr bare at det ofte koster meg større anstrengelser enn jeg egentlig ønsker meg å gjennomføre et restaurantmåltid, jeg må jobbe ganske hardt for at det ikke skal bli mer lyd enn jeg synes er akseptabelt. Jeg skjønner godt hvordan det blir sånn, men jeg ønsker meg jo anstrengelsesreduserende triks likevel.

Restaurantbesøk er vel kanskje den ene aktiviteten jeg virkelig elsker selv, som jeg ikke har klart å overføre entusiasmen for til ungene. Ennå. Reising, bøker og språk har jeg indoktrinert dem med for lengst.

Ja, sånn var det.

Jeg er forøvrig fornøyd med å få en sønn som eeelsker museum. Han er gal og mora er gal. Vi trives godt i lag.

Og ettbarnsforeldre er ikke selvutnevnte eksperter, men lettvintkommentarer faller ikke i så god jord hos meg. Kanskje det er på tide med en påll:
Restauranttrente barn - og antall barn.
Anyone?

[Toffskij]

Alle ettbarnsforeldre er jo helt håpløse.

[m^2]

jadda!
Lillegutt er en smule høylytt og urolig, så vi blir nok kikket på. Men sånn er det bare.

Tja. Det bør ikke være for stille der, for å si det sånn. Han er ikke noen romantisk piano-bakgrunnstaffelmusikk-restaurant-gutt.

Han får med seg talemaskinen sin, touch-skjermen. Da kan han være med i konversasjonen, og da holder han lenge. Han får bestille selv hos servitøren eller i disken (med hjelp da), for da blir han litt mer interessert i å lese gjennom menyen. Også etter at det er betstilt . Og han får plukkemat som det tar litt tid å spise så han holder på en stund med maten.
Vi sørger for etpar dobesøk ila måltidet så får vi kikket oss litt rundt også.

Og alfa og omega: øve ofte! Egon og Peppes er fin-fine steder å øve seg på restaurantmanerer, pluss at betjeningen (hverrtfall her vi bor) er superhjelpsomme

[Elise]

Men Elin hadde vel tre barn, hadde hun ikke?

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Men Elin hadde vel tre barn, hadde hun ikke?

Nei, de ande to var vel tantebarn eller noe sånt?

[Toffskij]

Elin har bare ett barn.

[cecix]

Jeg må nesten få korrigere meg selv, for det er selvsagt ikke slik at alle 1barnsforeldre er selvutnevnte oppdragelseseksperter. Ser at jeg uttalte meg litt klumsete slik at det kan oppfattes at jeg mente det slik. Beklager! Men "noen" i denne tråden burde fått en aldri så liten realitetsorientering i hvordan det er å ha flere barn - med hver sin personlighet ute på restaurant. Jeg gjør virkelig så godt jeg kan for at besøket skal være hyggelig for alle parter, noen ganger lykkes vi - andre ganger ikke. Planen må være at vi øver litt hver gang, og for hver gang blir litt "flinkere". Og så må man vel også faktisk innse at laaaange restaurantbesøk ikke er for alle? Det er jo ikke alle voksne heller som elsker å gå på restaurant? Mange foretrekker jo faktisk å være hjemme. Nemlig!

[Skremmern]

Og med "noen" mener hun "Elin". :klartekst:

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Og med "noen" mener hun "Elin". :klartekst:

Nå er det rett før jeg beskylder deg for å ha lange tær, altså.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Nå er det rett før jeg beskylder deg for å ha lange tær, altså.

Neida, bare oppklarer. : oppklarer: Selv om jeg ble litt overrasket over reaksjonen hennes.