Alkohol når du er alene med barna

[Turban Smukk]

Jeg har vært alenemamma bosatt utenfor byen og uten bil i ti år. Det går kjempefint. :beroliger:

Jeg har nummer til legevakt, ambulanse/113 og taxi, og jeg kan ikke se for meg noen situasjon som skulle tilsi at jeg selv ville kunne kjøre raskere til sykehus enn en ambulanse kan. Da ville jeg vel i så fall ha mistet lappen?

[Turban Smukk]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

At det gikk fint for deg betyr ikke at det går fint for andre.

Det har jeg da aldri påstått heller. Men jeg er ikke enig i at det er hasardiøst å ha barn uten bil eller lappen.

Finnes det mange historier der dette ikke går fint, forresten (forutsatt selvsagt at man har et i utgangspunktet friskt barn)? Eller er det mest verstefallstenkning? Betyr dette at dere ikke ville ha reist på høyfjellet med barn? Eller langt til havs i seilbåt? Altså på steder uten mobildekning (og/eller på en tid der mobiltelefoner var en fjern utopi)? Med eller uten vin?

[Turban Smukk]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Neida.. men du forsøkte å berolige noen gjorde du ikke?

Jepp, dem som mente at det var utenkelig å ha barn uten bil.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg mener at det finnes ganske mange steder hvor det er temmelig utenkelig å bo med barn uten å ha bil.

Men her må man jo klare å se at det er forskjeller. Mange av våre naboer har ikke bil og/eller lappen. Vi bor midt i Oslo indre øst. Jeg klarer ikke å se at akkurat det er det minste kompliserende.

Og jeg ser at det er steder i Norge hvor det vil være vanskelig.

[Siwa]

Jeg drikker så sjelden at jeg ikke tenker over det, men det hender det kan bli 1-2 bailays eller cider ei og anna helga, men sjelden mer enn det ...

[Ullsokk]

Vi drikker sjelden og lite. Jeg har nok ett noe anstrengt forhold til alkohol etter dårlige erfaringer fra oppveksten. Det skal aldri mine barn oppleve derfor velger vi å ikke nyte alkohol når vi er sammen med barna. Den som er hjemme med barna tar ikke noe selv om de sover. Tar som regel barer ett par glass vin på fest så vi hadde sikkert ikke rørt noe om vi ikke hadde barn hjemme. Ikke er jeg glad i alkohol til mat heller.
At andre velger å ta ett glass vin eller en øl når de er sammen med sine barn plager meg ikke.

[Nessie]

Altså, hadde jeg bodd 10 km fra andre folk, i bushen uten noen å be om hjelp, ville jeg nok heller ikke drukket.
Men selv om jeg bor på bygda er det ca 12 min fra ambulanse (ikke alle står på sykehusene heller), som bruker 30 min til sykehus.
Men ellers så har jeg naboer, venner og familie ganske nærme, som jeg kan ringe om det er noe og jeg er alene.

[Stellebord]

Jeg drikker gjerne et glass vin eller to selv om jeg er alene med barna.
Vi tar oss noen ganger et glass vin til maten eller lignende, selv om barna er våkne.

I forhold til nødstilfeller går vi til sykehuset på maks to minutter.

[Dronningen]

Drikker ikke alkohol sammen med barna, heller ikke når de har sovnet. Er vi to hjemme kan mannen ta seg en øl eller to, men jeg har ikke behov for det.
Men jeg er glad i øl, og drikker ofte Munkholm. De har jo utvidet smakstilbudene sine og har mye som er godt.

Jeg kan også ha med barna i selskaper eller lignende der andre nyter alkohol (juleselskap, bryllup, e.l). Så lenge vi er der for dem, så representerer vi jo det trygge for dem uansett.
Det pleier dessuten ikke være fyll og bråk der vi er, men mer at folk blir i godt humør.

Jeg har ingen negative erfaringer med alkohol hjemmefra, men likevel så forholder jeg meg annerledes til det selv.

[lillemy01]

bitte liten OT historie anngående det å ha bil og nødstilfeller. Jeg har født to barn en i juni og en i desember. Vi har hatt bil begge gangene. Den ene gangen jeg skulle føde altså juni så fikk bilen vår motor stopp 50 m fra huset vårt.
Den andre gangen jeg skulle føde så skulle mannen min åpne garasje døren (automatisk) Og hele døren knakk halveis av og ble liggende ca 30 cm fra bakken uten at det gikk an å rikke den!! Så anngående bil hmmm ting kan skje selv om man har bil

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Ja selvsagt kan sånne ting skje. Man kan få motorstopp også med ambulanse og ambulansen kan kjøre i grøfta.

For min del handler det mest om at jeg ikke vil være den som frivillig og helt unødvendig har satt meg tilstanden som skal forhindre meg i å kjøre. Nå har jeg noen dager i året hvor jeg ikke kan kjøre pga. migrenemedisiner, men da er det nødvendig. Det å la være å drikke når jeg er hjemme alene med ungene synes jeg ikke er noe stort offer.

Alle foretar vi risikovurderinger for oss selv og barna våre. For noen som har allergiske barn og som bor langt unna sykehus så er det viktigere å kunne kjøre bil døgnet rundt enn andre som ikke har spesielt syke barn.

Men jeg synes det er en merksnodig tanke altså, å tenke at det å kunne kjøre selv er noe sånn som skal kunne redde livet til et barn. Jeg tenker at om det er fare for anafylaktiske sjokk som et eksempel da så må man heller sørge for å ha adrenalin i huset og opplæring i å bruke det. Og så bør man kanskje fokusere på å ha gode førstehjelpskunnskaper sånn at man kan gjøre det mens ambulanse kommer. I hvert fall om man er alene, da ligger jo pasienten bare i baksetet mens man kjører i full panikk? Det er helt fjernt fra min tankegang i hvert fall.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men jeg synes det er en merksnodig tanke altså, å tenke at det å kunne kjøre selv er noe sånn som skal kunne redde livet til et barn. Jeg tenker at om det er fare for anafylaktiske sjokk som et eksempel da så må man heller sørge for å ha adrenalin i huset og opplæring i å bruke det. Og så bør man kanskje fokusere på å ha gode førstehjelpskunnskaper sånn at man kan gjøre det mens ambulanse kommer. I hvert fall om man er alene, da ligger jo pasienten bare i baksetet mens man kjører i full panikk? Det er helt fjernt fra min tankegang i hvert fall.

Helt enig, dette er en tanke jeg aldri har sneiet borti.

[Frøy]

Oss som bor i grisgrendte strøk har en legevakt med vakthavende lege så har lav terskel for å kjøre ut til pasienten pluss at det er lav terskel både på å sende luftambulansen og sykebåt.

[Lykken]

Men er det noe man opplever ofte eller for den saks skyld sjelden altså? Jeg har vanlig friske barn uten spesielle sykdommer eller diagnoser og har aldri opplevd at det som lyn fra klar himmel har blitt nødvendig å kjøre ut i hui og hast fordi det står om liv. Det er klart at vi har opplevd at de har fått feber, ørebetennelse eller forkjølelse på natta, men ikke i den grad at vi er tvunget ut. Jo, forresten med ørebetennelse. Men i så fall hadde en taxi vært noen minutter unna, det haster jo ikke så fælt med vanlig sykdom.
For meg er det ihvertfall en risikovurdering, jeg gidder ikke å ta masse ulemper hvis risikoen er svært lav. Ærlig talt, ta fra meg rødvinsglasset på fredagskvelden.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er ikke noe vi har opplevd ofte, men de gangene vi har opplevd det har det vært såpass dramatisk og det har krevd såpass mye av oss at jeg er glad for at minst en av oss har vært kjørbare og fullstendig klar i hodet.

Jeg innser at det er forskjell på hvordan man regner det å ikke kunne ta seg et glass rødvin når som helst som stor ulempe eller ei. Hadde jeg opplevd det som masse ulempe å la være å drikke rødvin annenhver dag hadde jeg kanskje vurdert risikoen også annerledes. Jeg ser ikke bort i fra det. For min del er det ikke så viktig og da teller det å være klar i hodet ved slike hendelser tyngre.

Ja, hvis man har opplevd dramatiske hendelser så skjønner jeg at man tenker annerledes. Jeg anser risikoen hos oss for svinnende liten, vi bor sentralt fem minutter unna legevakt, naboer på alle kanter og taxiholdeplass like ved. Så ja, jeg står ikke over et glass rødvin hvis ikke ungene har vist tegn på å være syke.

[Floksa]

En ting er at man skal kunne kjøre bil, er det krise ringer man TAXI, nabo`n eller ambulanse. Men jeg personlig hadde dødd av skam (virkelig) om jeg måtte ta TAXI på legevakta med mellombror for å sy. Eller om nabo`n måtte kjøre da minstebror revna hele øyenbrynet. Fordi jeg hadde drukket
Dernest vil jeg være 100% klar, om noe skulle skje. Det være seg feberkramper, fall ulykker, sår osv. Da skal hele hjernen min fungere optimalt, så jeg VET i ettertid at jeg i allefall ikke tok gal avgjørelse fordi jeg hadde drukket.
Vi har opplevd å legge en helt frisk 2 åring på kvelden på nyttårsaften. Siden det var den dagen det var, tok jeg meg også en dram 10 minutter på 24 våknet han med 40 feber. Ingen god følelse og det er mye av grunnen til at jeg altså ikke drikker når jeg har ansvaret for barn.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

En ting er at man skal kunne kjøre bil, er det krise ringer man TAXI, nabo`n eller ambulanse. Men jeg personlig hadde dødd av skam (virkelig) om jeg måtte ta TAXI på legevakta med mellombror for å sy. Eller om nabo`n måtte kjøre da minstebror revna hele øyenbrynet. Fordi jeg hadde drukket
Dernest vil jeg være 100% klar, om noe skulle skje. Det være seg feberkramper, fall ulykker, sår osv. Da skal hele hjernen min fungere optimalt, så jeg VET i ettertid at jeg i allefall ikke tok gal avgjørelse fordi jeg hadde drukket.
Vi har opplevd å legge en helt frisk 2 åring på kvelden på nyttårsaften. Siden det var den dagen det var, tok jeg meg også en dram 10 minutter på 24 våknet han med 40 feber. Ingen god følelse og det er mye av grunnen til at jeg altså ikke drikker når jeg har ansvaret for barn.

Altså, jeg drikker ikke midt på dagen, så sying og fall og ulykker regner jeg som høyst usannsynlig etter leggetid. Jeg ville ikke blitt flau på egne vegne hvis jeg kommer i taxi lørdag kveld klokken 24, jeg tror leger og sykepleiere vet at enkelte mennesker tar seg et glass i helgen uten at det betyr uansvarlig eller alkoholiker. De hundrelappene det koster i taxi her hadde jeg gladlig tatt på egen regning, såpass får da man koste på hvis man er skyld i selv å ikke være kjørbar. Men altså, jeg skjønner at det skjer mye mer dramatisk i andre familier enn vår. Jeg får nesten følelsen av at man sitter nervøst med colaglasset og venter på at man må avgårde til legevakt med hjertestopp på en vanlig syvåring en sånn alminnelig fredagskveld, helt uten grunn.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Altså, jeg drikker ikke midt på dagen, så sying og fall og ulykker regner jeg som høyst usannsynlig etter leggetid. Jeg ville ikke blitt flau på egne vegne hvis jeg kommer i taxi lørdag kveld klokken 24, jeg tror leger og sykepleiere vet at enkelte mennesker tar seg et glass i helgen uten at det betyr uansvarlig eller alkoholiker. De hundrelappene det koster i taxi her hadde jeg gladlig tatt på egen regning, såpass får da man koste på hvis man er skyld i selv å ikke være kjørbar. Men altså, jeg skjønner at det skjer mye mer dramatisk i andre familier enn vår. Jeg får nesten følelsen av at man sitter nervøst med colaglasset og venter på at man må avgårde til legevakt med hjertestopp på en vanlig syvåring en sånn alminnelig fredagskveld, helt uten grunn.

Men tre relativt viltre og aktive gutter, har vi hatt vår del av turer på legevakta. Også etter leggetid (mamma jeg bare datt ut av senga jeg )
Feber, over 41, som kom brått, med oppkast på et spedbarn under 3 mnd er også noe vi har opplevd. Da vil jeg at hodet skal fungere. Selv om vi ikke dro på legevakta før dagen etter.

Men jeg skjønner jo at for andre er det glasset med rødvin/øl/rusbrus veldig MYE viktigere enn det er for meg.

[Lykken]

Ja, såpass viktig som man kaller det at jeg ikke gidder å ikke ta det for å kose meg dersom jeg anser risikoen for at noe skulle oppstå som svinnende liten. Jeg har også ramset opp en del forutsetninger rundt hvordan vi bor som gjør det lett å nå legevakt og/eller få hjelp.
Det blir litt som at noen mener risikoen for at bensinstasjoner går i lufta støtt og stadig og tar alltid med ungene inn uansett, jeg lar de sitte i bilen mens jeg betaler. RISIKOVURDERING.
Jeg synes lite om insinuasjoner om at alkohol er såå viktig at det går foran alt, jeg har jo vurderingsevne som sagt. Til og med etter et glass. Jeg dropper selvfølgelig glasset hvis barna viser tegn på sykdom eller noe annet som tyder på at jeg bør være kjørbar selv.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Er det noen som insinuerer det?

Ja, det synes jeg. Det kommer hver eneste gang dette diskuteres omtrent sånn: Jeg skjønner ikke at alkohol er så viktig at det er verdt følelsen jeg skal ha når jeg står der og alt har gått galt.

Det er jo ikke sånn det er. Det å ikke være kjørbar pga et glass vin er ikke verre enn å ikke være kjørbar på grunn av ødelagt bil.