Lærernes arbeidstid, hva skjer etter brudd i forhandlingene?

[Guava]

Imma.. Du må huske på forskjellen mellom avspaseringsdagene og ferieuker.

[Imma]

Åh ja, det har jeg ikke tenkt på. Er det sånn at lærere egentlig bare har fem uker ferie, også er resten avspasering? Da blir vel egentlig arbeidstimer per uke lavere enn 39,5.?
Jeg er ikke ute etter noe annet enn å forstå hvordan det henger sammen, for jeg har ikke fulgt noe særlig med i diskusjonene og jeg er litt forvirret.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Åh ja, det har jeg ikke tenkt på. Er det sånn at lærere egentlig bare har fem uker ferie, også er resten avspasering? Da blir vel egentlig arbeidstimer per uke lavere enn 39,5.?
Jeg er ikke ute etter noe annet enn å forstå hvordan det henger sammen, for jeg har ikke fulgt noe særlig med i diskusjonene og jeg er litt forvirret.

Vi har ikke noe mer ferie enn andre.

[Imma]

Ok. Ingen som gidder å forklare det?

[Kanina]

Det jeg ikke forstår er hvorfor i alle dager KS vil ha vekk en avtale som gir masse masse gratis overtidsarbeid (som i stedet tas ut i avspasering om sommeren når elevene likevel ikke er tilstede)? Hvorfor, hvorfor, hvorfor? Tror jeg må ha dette inn med teskje. Greit nok at de argumenterer med at det er den enkelte skoles ledelse som ønsker å vurdere når lærernes arbeidstid best kommer til anvendelse, om det så er deltakelse på kurs i juni. Jeg kan forstå det argumentet, men det høres virkelig ut som en mye dårligere deal for KS..?

[Kanina]

..og hvis det er slik som noen har sagt over her, at dette vil gi anledning til kommunene til å uthule skolebudsjettene, hvorfor kan ikke departementet gjøre noe, gripe inn? Det siste Høyre vil er vel at deres innsats for å styrke skolen skal undergraves av kommunalt selvstyre som har som mål å legge enda mindre penger i skolen?

[Nasse]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Åh ja, det har jeg ikke tenkt på. Er det sånn at lærere egentlig bare har fem uker ferie, også er resten avspasering? Da blir vel egentlig arbeidstimer per uke lavere enn 39,5.?
Jeg er ikke ute etter noe annet enn å forstå hvordan det henger sammen, for jeg har ikke fulgt noe særlig med i diskusjonene og jeg er litt forvirret.

Lærerne har bare 4 uker og 1 dag ferie. Vi har 43,5t arbeidsuke. Vi avspaserer den "faste" overtida (hvis jeg kan få lov til å kalle det for overtid for all enkelhet skyld) i de andre ukene elevene har ferie.

Jeg er for øvrig enig i at man må holde seg på et saklig nivå i debatten. Noe mange av oss her prøver på, men som forsvinner litt i mengden?

For øvrig så har man mye fleksibilitet i dagens avtale, slik at lederne oppnår sine mål. Ledere i skoleverket har som regel de samme målene som lærere og elever, i hvert fall når det gjelder pedagogikk og gjennomføring.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Nasse, her.

Lærerne har bare 4 uker og 1 dag ferie. Vi har 43,5t arbeidsuke. Vi avspaserer den "faste" overtida (hvis jeg kan få lov til å kalle det for overtid for all enkelhet skyld) i de andre ukene elevene har ferie.

Jeg er for øvrig enig i at man må holde seg på et saklig nivå i debatten. Noe mange av oss her prøver på, men som forsvinner litt i mengden?

For øvrig så har man mye fleksibilitet i dagens avtale, slik at lederne oppnår sine mål. Ledere i skoleverket har som regel de samme målene som lærere og elever, i hvert fall når det gjelder pedagogikk og gjennomføring.

Vi har faktisk 5 uker ferie, at vi har 4 uker og 1 dag er en seiglivet myte blant lærerne.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Vi har faktisk 5 uker ferie, at vi har 4 uker og 1 dag er en seiglivet myte blant lærerne.

OK, for å sitere det som står på Utdanningsforbundets sider helt presis:

"Feriefritid – skoleverket
Undervisningspersonale avvikler hele den lovbestemte feriefritid (4 uker + 1 dag) sammenhengende i juli måned med avslutning siste virkedag i måneden dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger (enighet) mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. De avtalefestede feriedagene (4 dager) tas ut uten at behovet for stillinger øker, og anses avviklet i de deler av året der det ikke er arbeidsplikt."

Så i teorien er de siste fire dagene innbakt i avspaseringsperiodene. I praksis er ikke disse fire dagene spesifisert, og sauses dermed sammen med og kan spises opp av avspaseringen - særlig for lærere som jevnlig jobber mer enn de avsatte 43,3 timene i uka.

[Nasse]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Vi har faktisk 5 uker ferie, at vi har 4 uker og 1 dag er en seiglivet myte blant lærerne.

Nei, vi har 4 uker og 1 dag. Vi forhandlet vekk den 5 ferieuka for noen år tilbake. Jeg tror det var i skolepakke 2. Les her: http://www.utdanningsforbundet.no/Fy...a-januar-2009/

Sitat:

Stortinget vedtok 25. november 2008 enkelte endringer i ferieloven. Endringene trer i kraft allerede fra 1. januar 2009.
Endringer i ferieloven:

NB Husk at ferie for lærere er fastsatt til 4 uker og 1 dag i juli.

[Stompa]

Hvordan i all verden tenker du, som får at vi har under 39,5 arbeidstimer i uka?

- Vi har 4 uker og 1 dag ferie. Disse ligger i juli. Alle andre friperioder er avspasering.
- Et skoleår varer 38 uker (190 dager) for elevene. Lærerne har 6 plandager i tillegg som del av arbeidsåret sitt.
- Dagens arbeidstidsavtale sier at årsverket skal komprimeres og fordeles på 39 uker. Av de resterende 13 ukene av året er 4 uker ferie, resten avspaserer vi pga det komprimerte årsverket.
- 1687,5/39 = 43,3 - det betyr at når årsverket er komprimert jobber vi 43,3 timer pr uke.
- I dette tallet inngår undervisning, bundet tid og ubundet tid.
Undervisning sier seg vel selv hva er.
Bundet tid er tid som arbeidsgiver "bestemmer over" og er typisk satt av til møter, foreldresamarbeid, elevsamtaler, teamarbeid og annet.
Den ubundne tida er den tida som er satt av til hver enkelt lærer til å for- og etterarbeid, altså planlegging av timer og f.eks. retting. Man vil typisk se at lærere høyere opp i skolesystemet og med mer teoritunge fag har mindre undervisning og mer ubundet tid fordi spesielt etterarbeidet tar mer tid. Det er den ubundne tida som "fyller opp" uka så vi når 43,3 timer, og som vi tar av når vi jobber kveld og helg.
- KS ønsker å kutte i den ubundne tida. De ønsker også å fjerne det sentrale regelverket for hvor mange undervisningstimer vi kan ha i uka på et gitt trinn. Dette vil etter min mening føre til at tiden til for- og etterarbeid blir så sterkt redusert at det vil gå ut over undervisningen.

[Guava]

I følge tall som er lagt fram så er 23% av lærernes arbeidstid fritt disponert. Det er vel dette og hvordan arbeidstiden skal brukes det strides om og ikke den totale arbeidstiden. Den totale arbeidstiden til lærerne er som for alle andre.

[Teofelia]

Jeg er med Kanina her: hvorfor ønsker KS å kutte i den ubundne tiden? Hva er fordelene de vil oppnå med det?

[Nasse]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er med Kanina her: hvorfor ønsker KS å kutte i den ubundne tiden? Hva er fordelene de vil oppnå med det?

De sparer penger ved at vi får en ekstra gruppe, flere undervisningstimer. Bare se hvordan de har gjort det i Danmark.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Nasse, her.

De sparer penger ved at vi får en ekstra gruppe, flere undervisningstimer. Bare se hvordan de har gjort det i Danmark.

Men de kan vel ikke bare bestemme at tid per elev skal gå ned, sånn uten videre, på tvers av politiske vedtak etc..? Det er her jeg tenker at departementet burde gripe inn.

[Nasse]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Men de kan vel ikke bare bestemme at tid per elev skal gå ned, sånn uten videre, på tvers av politiske vedtak etc..? Det er her jeg tenker at departementet burde gripe inn.

Det har vært forsøkt å få kunnskapsministeren i tale, men det svaret som gis er at regjeringen, stortinget, med flere ikke blander seg inn i en konflikt mellom en arbeidstaker og arbeidsgiver. Rett nok, men hvis regjering og storting mener noe med skolepolitikk burde kanskje dette vært sentralt styrt.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er med Kanina her: hvorfor ønsker KS å kutte i den ubundne tiden? Hva er fordelene de vil oppnå med det?

Det er det som er ubegripelig for oss lærere også.

Jeg mener det ligger en grunnleggende mistillit til grunn her; de mener at flertallet av lærere ikke oppfyller årsverket, at vi jobber mindre enn vi skal. Jeg er sikker på at det finnes enkeltlærere som ikke jobber det de skal, men sånn er det vel i alle yrker. Flertallet fyller timene sine og vel så det, men det er jo ikke bare lett å bevise det uten at det gjennomføres en systematisk arbeidstidsundersøkelse over lengre tid på alle trinn i grunnopplæringen. Det har ikke vært gjort.

Ellers argumenteres det med at deler av tida som de nå ønsker å binde utenom elevenes skoleår skal brukes til etter- og videreutdanning. Det er utvilsomt et behov for dette; man blir aldri ferdig utdannet. Men vi har allerede 6 dager satt av utenom elevenes skoleår, og jeg opplever i hvert fall at skoleledelsen har problemer nok med å fylle disse dagene på en meningsfylt måte. Det jeg og kollegene mine ønsker oss mer av er kompetansegivende utdanning, altså studiepoeng. Det kan vi neppe få gjennom noen ekstra sommeruker, samtidig som foreleserne på universiteter og høgskoler har fri.

Det er utrolig mange baller i lufta i denne konflikten; det er helt sikkert vanskelig å få oversikt fra utsiden, hvis man ikke kjenner systemet godt.

[Kanina]

Aha, dere har en slags pott som skal fylles, for at dere automatisk får avspasering om sommeren? I min jobb skriver vi ned alle timer vi er på jobb, og fører det inn i et timeregnskap, så kan vi ta ut avspasering av det. Jeg vet dermed ikke på forhånd at jeg kommer til å få en "ekstra" sommerferieuke.

[Nasse]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Det er det som er ubegripelig for oss lærere også.

Jeg mener det ligger en grunnleggende mistillit til grunn her; de mener at flertallet av lærere ikke oppfyller årsverket, at vi jobber mindre enn vi skal. Jeg er sikker på at det finnes enkeltlærere som ikke jobber det de skal, men sånn er det vel i alle yrker. Flertallet fyller timene sine og vel så det, men det er jo ikke bare lett å bevise det uten at det gjennomføres en systematisk arbeidstidsundersøkelse over lengre tid på alle trinn i grunnopplæringen. Det har ikke vært gjort.

Ellers argumenteres det med at deler av tida som de nå ønsker å binde utenom elevenes skoleår skal brukes til etter- og videreutdanning. Det er utvilsomt et behov for dette; man blir aldri ferdig utdannet. Men vi har allerede 6 dager satt av utenom elevenes skoleår, og jeg opplever i hvert fall at skoleledelsen har problemer nok med å fylle disse dagene på en meningsfylt måte. Det jeg og kollegene mine ønsker oss mer av er kompetansegivende utdanning, altså studiepoeng. Det kan vi neppe få gjennom noen ekstra sommeruker, samtidig som foreleserne på universiteter og høgskoler har fri.

Det er utrolig mange baller i lufta i denne konflikten; det er helt sikkert vanskelig å få oversikt fra utsiden, hvis man ikke kjenner systemet godt.

Kompetansegivende utdanning fins faktisk via videreutdanning for lærere. En utrolig gunstig avtale der vi får 100 % betalt lønn for å studere. Du kan ta 30 studiepoeng over 1 år eller 60 over 2 år. Stat, skoleeier (komune/fylkeskommune) og lærer har et spleiselag. Les mer her: http://www.udir.no/Utvikling/Etter-og-videreutdanning/ Jeg er enig i at det ikke er så mye å velge mellom for lærere på videregående, men du kan (med rektors støtte) søke på studier som skolen trenger.

Dette er et lite sidespor i debatten, men det viser samtidig at det fins systemer der ute for kursing, etterutdanning og dermed faller argumentasjonen om at en må bruke en avspaseringsuke for å ta utdanning.

Ellers så forklarer Stompa konflikten godt. Helt enig at den er uforståelig. Den er uforståelig for mange lærere, og også mange ledere (rektorer) og foreldre.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Nasse, her.

Kompetansegivende utdanning fins faktisk via videreutdanning for lærere. En utrolig gunstig avtale der vi får 100 % betalt lønn for å studere. Du kan ta 30 studiepoeng over 1 år eller 60 over 2 år. Stat, skoleeier (komune/fylkeskommune) og lærer har et spleiselag. Les mer her: http://www.udir.no/Utvikling/Etter-og-videreutdanning/ Jeg er enig i at det ikke er så mye å velge mellom for lærere på videregående, men du kan (med rektors støtte) søke på studier som skolen trenger.

Dette er et lite sidespor i debatten, men det viser samtidig at det fins systemer der ute for kursing, etterutdanning og dermed faller argumentasjonen om at en må bruke en avspaseringsuke for å ta utdanning.

Ja for all del - jeg har selv tatt 60 studiepoeng nettbasert engelsk finansiert av arbeidsgiver, med betalt permisjon i eksamensperioder. Utrolig gode rammebetingelser, faktisk, fordi skolen min hadde behov for flere lærere med undervisningskompetanse i engelsk.

Poenget mitt er at det er dette det er behov for, ikke det KS legger opp til - generiske felleskurs om sommeren, som i hvert fall i videregående skal treffe en utrolig sammensatt målgruppe. Det er begrenset hvor mange kurs i generell pedagogikk og klasseromsledelse det er behov for, og da blir det fort ekstremt ressurskrevende å lage mer spissede kurs for alle de ulike lærergruppene. Jeg som er filolog har ganske andre behov for fagrelevant videreutdanning enn en som underviser på flyfag, for å sette det på spissen. Jeg mener det nåværende systemet gir rom for denne tilpassingen, nettopp fordi det er fleksibelt.