Høyre og fokus på kristendomsarv

[Katta]

Jeg forstår ikke dette med at det skal være respektløst å møte opp i sammenhenger man ikke føler seg hjemme i. Er det respektløst andre veien? Hvis man mener små barn bør døpes, er det respektløst å møte opp i noens navnefest? Jeg synes oftere det er andre veien rundt, at det mest respektløse er å utebli der man er ønsket. Jeg liker ikke å bli tatt sånne hensyn til i hvertfall.

At man velger å ikke fremsi trosbekjennelse skjønner jeg godt. Jeg hadde avstått fra det motsatte. Men det hadde vært av hensyn til meg selv, ikke de andre i rommet. Ta ansvar selv for det man ikke ønsker å være med på, ikke plasser det på en falsk hensyntakelse av andre.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg forstår ikke dette med at det skal være respektløst å møte opp i sammenhenger man ikke føler seg hjemme i. Er det respektløst andre veien? Hvis man mener små barn bør døpes, er det respektløst å møte opp i noens navnefest? Jeg synes oftere det er andre veien rundt, at det mest respektløse er å utebli der man er ønsket. Jeg liker ikke å bli tatt sånne hensyn til i hvertfall.

Der har du misforstått fullstendig. Jeg har aldri sagt eller ment at det respektløst å møte opp, og kan ikke se at noen andre har sagt det. Jeg har aldri ment at det er respektløst verken å være til stede i barnedåp, bryllup eller i vanlig gudstjeneste. Det jeg snakker om som respektløst er å f.eks love å oppdra barnet i kristen tro, når man vet at man ikke kommer til å gjøre det. Til en viss grad også å døpe barnet, og late som om man synes det er noe hellig over vannet og prestens velsignelse, når man ikke synes det. Det vil si benytte seg av en religions ritualer som ramme om egen feiring, fordi man synes det er koselig, når innholdet ikke betyr noe.

Jeg føler meg heller ikke vel med å ramse opp trosbekjennelser eller delta i bønn, sammen med folk som tar det seriøst, når jeg selv ikke gjør det. De som tror bryr seg tydeligvis ikke, men jeg føler meg fortsatt ikke vel med det selv, siden jeg ville følt meg skinnhellig og falsk, og det ønsker jeg ikke å være.

Men det hindrer verken meg eller mine barn i å delta på julegudstjenester, man sier jo bare det man vil. Det var et innspill til Guavas spørsmål om hva som er problemet med å delta aktivt i religiøse handlinger som ikketroende, og egentlig langt på siden av det som var diskusjonen.

[Maverick]

Det er ikke så mye de andre som er til stede, som konseptet, tanken om respekt stammer fra. Så kan man jo mene at det er falskt så mye man vil, det er for meg uinteressant. Og gudstjeneste er jo ikke akkurat en setting som innbyr til dialog og diskusjon. Det er heller ikke spesielt interessant for meg å stilltiende sitte og bidra til ideen om en lydhør menighet som smiler og nikker til det som blir sagt.

[Lykken]

Nå var min sønn i julegudstjeneste på fredag ( veldig tidlig iår) som var selvvalgt. Han kunne velge alternativ på skolen ( lysfest).
Han var en smule opprørt etterpå da presten hadde tatt på hodet til hver enkelt og velsignet dem. DET hadde ikke han gitt tillatelse til og syntes det var lite OK at han ikke ble spurt først. Han skal konfirmeres via HEF og har et klart standpunkt vedrørende religion ( sterkt påvirket av far, onkel og bestefar). Men her ristes det fort av seg og ingen videre kvaler rundt det.

[Guava]

Julegudstjeneste i november med velsignelse av hver enkelt?
Katolsk?

Hvis ikke bør du kontakte skolen og finne ut av hva det der var Lykken? Det høres helt merkverdig ut og også ut som noe som har tatt veldig lang tid.
Send meg gjerne en melding om hvor i landet dette var. Uansett kommer jeg til å ta det opp og spørre hva som har skjedd.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det er noe jeg synes er litt rart. Jeg skjønner at man selv kan være ukomfortabel med det, men jeg ser ikke respektløsheten og blasfemien i å oppsøke hellige hus.

Mens jeg syns det er kjemperart og kan ikke helt forstå at noen tror på en overnaturlig makt som styrer alt.
Tok du den?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Mens jeg syns det er kjemperart og kan ikke helt forstå at noen tror på en overnaturlig makt som styrer alt.
Tok du den?

Nei, det synes jeg også er rart. Altså, om noen tror på en overnaturlig makt som styrer alt...

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Nei, det synes jeg også er rart. Altså, om noen tror på en overnaturlig makt som styrer alt...

[Niobe]

Så ikke en gang de tror på en makt som styrer alt? Da er det sikkert ikke spesielt utbredt.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Julegudstjeneste i november med velsignelse av hver enkelt?
Katolsk?

Hvis ikke bør du kontakte skolen og finne ut av hva det der var Lykken? Det høres helt merkverdig ut og også ut som noe som har tatt veldig lang tid.
Send meg gjerne en melding om hvor i landet dette var. Uansett kommer jeg til å ta det opp og spørre hva som har skjedd.

November pga tidspress går jeg ut ifra. Dette er 9 klasse. Jeg kommer ikke til å ta det opp, det er ikke så viktig for oss, selv om sønnen min ikke likte det. Han sa det var noe presten gjorde helt på slutten av gudstjenesten. Vanlig norsk kirke.

[Maverick]

Haha, nå høres dere ut som sektfamilien min.

[Inagh]

Dette er blitt en interessant diskusjon, syns jeg.

Nå er Guttungen fersk på ungdomsskolen, så hvordan det er der aner jeg ikke, men i løpet av de sju årene han gikk på barnetrinnet, fikk klassen aldri noe tilbud om å besøke moskeen, shiktempelet som ligger en liten busstur unna oss, buddhisttempelet enda nærmere eller den katolske kirken - altså trossamfunnene som representerer andre elever i klassen han gikk i, de fikk kun tilbud om gudstjeneste i den norske kirke. Min sønn valgte da å bli igjen på skolen og jobbe, som regel med matematikk, og han var rett som det var pip alene om ikke å gå i kirken. Det vil si at barna fra alle de andre trossamfunnene gikk - og dermed kjenner jeg at jeg blir så provosert av de (heldigvis ingen her inne) der ute i kommentarfeltene som gnåler om at det er utlendingenes (underforstått, eller direkte uttalt muslimenes) skyld at skolegudstjenesten står for fall. Jeg har aldri hørt en muslim uttale seg negativt om norsk julefeiring, ei heller en shik eller en buddhist.

Jo mer jeg kjenner etter, jo mer skulle jeg ønske at alle barn i skolen fikk tilbud om å besøke hverandres gudhus på lik linje som de blir invitert i kirka. Jeg mener dog fremdeles at det først og fremst burde vært foreldrenes oppgave å ta barna med på religionsutøvelse, dersom de mener dette er en viktig del av livsdannelsen, og at kristentro ikke bør framstå som en større sannhet enn f.eks muslimsk eller buddistisk tro, eller ateistisk tro, for den saks skyld, når det kommer til skoleverket. Jeg syns forslaget om en skolegudstjeneste etter ordinær skoletid kunne være et greit tilbud, da er det noe man får tilbud om å delta på i sin fritid, og ikke noe som framstår som forkynnelse av et religiøst livssyn i skoletida. (Gaah. Jeg uttrykker meg klønete rundt dette, syns jeg sjøl.)

Når det kommer til hva jeg personlig syns er greit og ikke greit når jeg er i kirka, en gang hvert jubelår - som oftest i forbindelse med barnedåp eller begravelse: Salmer og sanger synger jeg mer enn gjerne med på. Vakker musikk er vakker musikk for meg. Jeg deltar ikke i å framsi trosbekjennelsen, da jeg føler meg ukomfortabel med å lyve, selv for en Gud jeg ikke lenger tror på. (Skjønn logikken den som kan, jeg veit ikke om jeg skjønner det helt sjøl. ) Jeg ber heller ikke Fader Vår eller deltar i Kyrie - jeg syns det blir for personlig på en måte, jeg liker ikke å framsi hva som for meg er tomme ord, men som for andre er noe som er hellig, det kjennes rett og slett ikke riktig ut at jeg skal gjøre det. Jeg deltar heller ikke i nattverd, igjen av samme skrudde logikk, det føles ikke rett å ta del i en høytidelig, hellig handling, når jeg ikke mener noe med det. Skulle jeg blitt spurt om å være fadder i en dåp hadde jeg takket nei. Nå er jeg ikke medlem av kirka, så det hadde vel ikke vært aktuellt uansett lenger, men før jeg meldte meg ut, var begrunnelsen for ikke å stille som fadder at nei, jeg vil ikke stå å lyve i kirken og love å be for barnet, når jeg veit det ikke vil skje, samme hvor smigrende det er å bli spurt og hvor hyggelig det er med barnedåp for tradisjonens skyld, og selv om jeg veit at mor og far til barnet sjøl bryr seg døyten om løftene som gis under seremonien. Samme grunn lå bak at våre egne barn ikke ble døpt, det føltes ikke rett å innlemme dem i en menighet de aldri ellers ville oppsøkt og vært en del av, og det kjentes ikke rett å stå å lyve for tradisjonens skyld.

[Polyanna]

Jeg måtte gå to runder før jeg døpte barna mine.

Barnedåp valgte vi pga far og slekta for øvrig, som syns det var viktig, mens det for meg ikke var annet enn en hvilkensomhelst feiring av det nye barnet. Derimot var det viktig for meg at jeg hadde snakket med presten på forhånd om mitt ståsted (første prest var slektning og venn, så der var standpunktet godt kjent på forhånd. ) og at det ikke var JEG som skulle si "ja" på spørsmålet om å oppsede barnet i kristen forsakelse og tro. Da var det greit for MEG.

At jeg valgte å være fadder for en mine yngre nevøer er kanskje litt vanskeligere å forklare, jeg tror jeg vil skylde på ammetåke, det var midt i de verste kaossøvnløshetsårene. Faktisk hadde jeg glemt hele faddergreiene til jeg ble minnet på det et par år senere. Jeg husker faktisk ikke hverken at jeg ble spurt, hva jeg tenkte, at jeg sa ja, eller noe fra seremonien.