Barnevernet

[Tante Sofie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

"Godt nok" suger hoppetau. Det er så trist å tenke på hva man aksepterer.

Suger hoppetau faktisk! Den var ny, men definitivt dekkande. *noterer uttrykket til seinare bruk*

[tiddelibom]

Jeg vet også at det var mye jeg fikk lov til som jeg overhodet ikke ser for meg at mine barn kommer til å få lov til av meg. Både fordi jeg utnyttet det for det det var verdt, og fordi jeg tror at tiden vi lever i nå er litt annerledes enn for en 20 års tid siden...

[007]

Foreldre reiser stadig vekk fra barna sine. Jeg har hatt elever (16 år) som har vært alene hjemme i 3 uker mens foreldrene var på ferie. 3 uker er ganske lenge når man er 16, man rekker ganske mange fester og bitre erfaringer på den tiden. Litt lite med penger på slutten (og fryser'n var tom) men Hey: mor og far har kjørt Route 66 på Harley og da er jo alt bra.

[amo]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Foreldre reiser stadig vekk fra barna sine. Jeg har hatt elever (16 år) som har vært alene hjemme i 3 uker mens foreldrene var på ferie. 3 uker er ganske lenge når man er 16, man rekker ganske mange fester og bitre erfaringer på den tiden. Litt lite med penger på slutten (og fryser'n var tom) men Hey: mor og far har kjørt Route 66 på Harley og da er jo alt bra.

Jeg måtte flytte hjemmenfra når jeg var 15,5 år for å gå på skole. Men "alle" flyttet etter 9. klasse den gang. Det gikk bra med de jeg kjenner iallefall. Vi var stort sett hjemme i helgene, men det kunne gå både to og tre uker der vi ikke så foreldrene våre.
Penger var nok det største problemet vårt også.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Pida, her.

..og alle andre hjelpe-trøste-bære-utdannelser. Gode karakterer sier lite om mellommenneskelig fungering og evne til faktisk å hjelpe.

Etter min mening burde man i opptaket til slike utdannelser også være særlig oppmerksom på personer som selv har hatt en vanskelig/traumatiserende oppvekst. Man skal ha et særdeles ryddig og avklart forhold til egen historie, og en god porsjon selvinnsikt, for å være en god hjelper når man selv har store sår på sjelen. Jeg sier ikke at det er umulig, men min erfaring er at mange slike hjelpere blir grenseløse i sin iver etter å være noe for andre. Særlig gjelder dette når de kommer borti saker med store likhetstrekk til egen historie. Da kan de gå ut av sitt gode skinn for å være den voksenpersonen som de selv aldri møtte (for eksempel). Selv om det er godt ment, og også kan komme den hjelpetrengende til gode, reiser det samtidig en del etiske dilemmaer. F.eks.: Er det uproblematisk at en barnevernsansatt bruker uforholdsmessig mye tid og ressurser på èn hjertesak, når det kryr av andre barnevernsbarn som trenger hjelp? Er det uproblematisk å tre inn i en reserveforelder-rolle i kraft av å være saksbehandler? Og bør man ikke i så fall være villig til å forplikte seg til denne rollen (på fritiden) i tråd med de lengsler og håp som vekkes i barnet?

Etter mitt syn burde hjelpere tilstrebe å ligge unna saker som vekker sterke minner om egne traumer, evt. bør man skaffe seg en god veileder som kan hjelpe en å holde den nødvendige (emosjonelle) avstanden til saken. Det er ikke alltid at "jeg vet hvordan du har det" er den beste forutsetningen for å hjelpe.

Når jeg gikk sosionomstudiet, hadde vi en (knusegod) lærer som tok for seg klassen og i klartekst gav beskjed om at sosionomstudiet, barnevernstudiet og psykologstudiet hadde en tendens til å tiltrekke seg mennesker som hadde problemer med seg i bagasjen, og at vi på ingen måte skulle bruke studiet og praksisen til egenterapi, og at dersom vi hadde noen problemer, så oppfordret hun oss til å ta kontakt med en terapeut på egenhånd og fikse opp oss selv før vi skulle ut og hjelpe andre.

Og i veiledning og kommunikasjon egentlig gjennom hele studiet, så fokuserte de veldig mye på det å være objektiv og være bevisst i forhold til det om situasjonen var for lik vår egen situasjon (feks ikke pushe noen til å bli venner igjen med en forelder som de vurderte å holde seg helt unna fordi dårlig samvittighet for å ikke ha blitt venner med egen forelder og så dødde h*n feks. ). Det jeg egentlig synes var tristest med hele det knallgøye og spennende studiet var at jeg fant ut at teori ikke alltid var anvendelig i praksis. Og at man ikke alltid hadde mulighet til å ha en veileder for vanskelige saker, og at det ikke var noen automatikk i at det var organisert på en arbeidsplass.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Foreldre reiser stadig vekk fra barna sine. Jeg har hatt elever (16 år) som har vært alene hjemme i 3 uker mens foreldrene var på ferie. 3 uker er ganske lenge når man er 16, man rekker ganske mange fester og bitre erfaringer på den tiden. Litt lite med penger på slutten (og fryser'n var tom) men Hey: mor og far har kjørt Route 66 på Harley og da er jo alt bra.

Lurer på om tidene er annerledes nå enn i "steinalderen" da jeg var 16. Da jeg var 16 år var mor og far borte 4-5 uker på ferie, mens jeg var hjemme og hadde sommerjobb. Jeg sto opp klokka 6, kjørte hjemmefra med nabogutten og var på jobb kl 7. Jobba hele dagen, dro hjem og lagde middag og passet på meg sjøl og bikkja resten av kvelden. Jeg vaska hus og jeg vaska klær, og tenkte egentlig aldri en halv gang over at det kunne være noe galt/rart i at ting ble gjort slik. Ingen rundt meg heller stusset over dette. Jeg hadde da naboer jeg kunne gå til om jeg trengte hjelp til noe.

Men som sagt, livet var kanskje fremdeles litt mer naivt på midten av 80-tallet enn hva det er nå?

:kunne ikke ramlet meg inn å gjøre det samme når Storebror blir 16:

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Lurer på om tidene er annerledes nå enn i "steinalderen" da jeg var 16. Da jeg var 16 år var mor og far borte 4-5 uker på ferie, mens jeg var hjemme og hadde sommerjobb. Jeg sto opp klokka 6, kjørte hjemmefra med nabogutten og var på jobb kl 7. Jobba hele dagen, dro hjem og lagde middag og passet på meg sjøl og bikkja resten av kvelden. Jeg vaska hus og jeg vaska klær, og tenkte egentlig aldri en halv gang over at det kunne være noe galt/rart i at ting ble gjort slik. Ingen rundt meg heller stusset over dette. Jeg hadde da naboer jeg kunne gå til om jeg trengte hjelp til noe.

Men som sagt, livet var kanskje fremdeles litt mer naivt på midten av 80-tallet enn hva det er nå?

:kunne ikke ramlet meg inn å gjøre det samme når Storebror blir 16:

Jeg var også hjemme i 3 uker alene pga sommerjobb på lokalbutikken da jeg var 16-17 år. Jeg tror forskjellen ligger i om dette er en gjennomtenkt/ordentlig greie eller om foreldrene bare reiser og driter i hva som skjer hjemme. Det er forskjell på våre to eksempler, og for eksempel min venninne som bodde alene i mammas leilighet fra hun var 16 år, fordi mamma ville heller bo hos kjæresten, og da veide det tyngre enn å passe på datteren sin.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg var også hjemme i 3 uker alene pga sommerjobb på lokalbutikken da jeg var 16-17 år. Jeg tror forskjellen ligger i om dette er en gjennomtenkt/ordentlig greie eller om foreldrene bare reiser og driter i hva som skjer hjemme. Det er forskjell på våre to eksempler, og for eksempel min venninne som bodde alene i mammas leilighet fra hun var 16 år, fordi mamma ville heller bo hos kjæresten, og da veide det tyngre enn å passe på datteren sin.

Ja, noe sier meg at vi hadde et mye mer gjennomtenkt og trygt opplegg rundt oss. (Og jeg tviler vel heller ikke et sekund på at mor hadde avtalt med nabokona at hun holdt et ekstra øye på meg. )

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tror de fleste studier i Norge har det. I hvert fall så strøk ca 5-10 % ut av mitt kull fordi de strøk på allmennpraksisfaget, dvs på videoopptak av konsultasjon.

Trygdeloven har man en del kursing på også, men for det første forandrer det seg hele tiden, og det er ganske forskjellig fortolkning de forskjellige stedene. Det er et fag i seg selv rett og slett, så man kan ikke forlange mer enn grunnleggende viten om det av leger.

Å, de jeg har snakket med har sagt at de ikke har hatt noe av dette i sine studier. Men de har vel innført det nå da. Det er bra.

Jeg reiste forsåvidt alene både til Bergen og til Køben da jeg var 14-15. Men så var vel ikke foreldra mine noen målestokk heller da.

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg savner en intervjuordning for å komme inn på bl.a. barnevernpedagogstudiet.

..og alle andre hjelpe-trøste-bære-utdannelser. Gode karakterer sier lite om mellommenneskelig fungering og evne til faktisk å hjelpe.

Etter min mening burde man i opptaket til slike utdannelser også være særlig oppmerksom på personer som selv har hatt en vanskelig/traumatiserende oppvekst. Man skal ha et særdeles ryddig og avklart forhold til egen historie, og en god porsjon selvinnsikt, for å være en god hjelper når man selv har store sår på sjelen. Jeg sier ikke at det er umulig, men min erfaring er at mange slike hjelpere blir grenseløse i sin iver etter å være noe for andre. Særlig gjelder dette når de kommer borti saker med store likhetstrekk til egen historie. Da kan de gå ut av sitt gode skinn for å være den voksenpersonen som de selv aldri møtte (for eksempel). Selv om det er godt ment, og også kan komme den hjelpetrengende til gode, reiser det samtidig en del etiske dilemmaer. F.eks.: Er det uproblematisk at en barnevernsansatt bruker uforholdsmessig mye tid og ressurser på èn hjertesak, når det kryr av andre barnevernsbarn som trenger hjelp? Er det uproblematisk å tre inn i en reserveforelder-rolle i kraft av å være saksbehandler? Og bør man ikke i så fall være villig til å forplikte seg til denne rollen (på fritiden) i tråd med de lengsler og håp som vekkes i barnet?

Etter mitt syn burde hjelpere tilstrebe å ligge unna saker som vekker sterke minner om egne traumer, evt. bør man skaffe seg en god veileder som kan hjelpe en å holde den nødvendige (emosjonelle) avstanden til saken. Det er ikke alltid at "jeg vet hvordan du har det" er den beste forutsetningen for å hjelpe.

[safran]

Pida sa mye lurt.

[Sitron]

Leger ... jeg ber ganske ofte om en utlukingsmetode for leger. Hejjegud, så mye rart det finnes.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Leger ... jeg ber ganske ofte om en utlukingsmetode for leger. Hejjegud, så mye rart det finnes.

Ja. Min mor kom inn alvorlig syk til en lege som satt barføtt med beina på pulten og brukte timen på å proklamere tyske dikt. Burde egentlig ikke le. Heldigvis forsvant han ganske fort. Gærninger finnes i alle yrker, men i noen yrker er det viktigere at de ikke finnes enn i andre.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Leger ... jeg ber ganske ofte om en utlukingsmetode for leger. Hejjegud, så mye rart det finnes.

Det som er problemet her er at turnuslegetiden ikke fungerer som utsiling. Jeg har faktisk prøvd å bli kvitt 4-5 stk i løpet av min tid, og det er pinadø nesten umulig altså. Man trenger ikke etter mitt skjønn å sile ut folk før medisinstudiet, det er så mange legejobber som ikke har med pasienter å gjøre og noen av de som jeg ikke synes skulle jobbe i klinikken hadde gjort en super jobb som mikrobiolog eller patolog f.eks.

[DM]

Legestudiet ja. Jeg kan ikke fatte og begripe at de ikke har obligatorisk kommunikasjon med pasienter forelesninger, samt kursing i trygdeloven.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Legestudiet ja. Jeg kan ikke fatte og begripe at de ikke har obligatorisk kommunikasjon med pasienter forelesninger, samt kursing i trygdeloven.

Jeg tror de fleste studier i Norge har det. I hvert fall så strøk ca 5-10 % ut av mitt kull fordi de strøk på allmennpraksisfaget, dvs på videoopptak av konsultasjon.

Trygdeloven har man en del kursing på også, men for det første forandrer det seg hele tiden, og det er ganske forskjellig fortolkning de forskjellige stedene. Det er et fag i seg selv rett og slett, så man kan ikke forlange mer enn grunnleggende viten om det av leger.

[Sitron]

Men det er nå engang slik at man ikke kan sette begrensninger på lisensen når de først har fått den.

Har hørt mye rart om læreryrket også, at enkelte skoler lar alt mulig passere gjennom nåløyet, bare de står på eksamen. At de ikke kan kommunisere med ungene i praksis er visst ikke alltid så nøye.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men det er nå engang slik at man ikke kan sette begrensninger på lisensen når de først har fått den.

Etter turnustiden er ferdig, så får man full lisens ja. Derfor burde turnustiden, som det faktisk er meningen at den skal gjøre, men ikke gjøres nok i praksis, kunne fjerne de som ikke egner seg til å jobbe i klinikken. Selv om man ikke har legelisens, så har man jo cand.med grad og kan jobbe i parakliniske fag.

[Polyanna]

De har vel mye om kommunikasjon i dag, tror jeg. Og det merker mn jo godt - stor forskjell før og etter.