Alkohol når du er alene med barna

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Er det noen som insinuerer det?

Vi vurderer risiko ulikt ut i fra våre familiesituasjoner og våre erfaringer. Skal man rasjonalisere i forhold til risko bør man ikke kjøre bil i det hele tatt og helst ikke drikke noe særlig alkohol.

At alkohol er viktigere for enkelte enn for andre må man tåle å høre.
Det betyr ikke at man vurderer andre som alkoholikere av den grunn.
For meg er alkohol såpass viktig at jeg ikke velger avholdstilværelsen, selv om jeg egentlig kunne tenkt meg det av etiske årsaker.

Det var en sidekommentar til noe Floksa sa og ja, det kunne høres litt sånn ut.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men tre relativt viltre og aktive gutter, har vi hatt vår del av turer på legevakta. Også etter leggetid (mamma jeg bare datt ut av senga jeg )
Feber, over 41, som kom brått, med oppkast på et spedbarn under 3 mnd er også noe vi har opplevd. Da vil jeg at hodet skal fungere. Selv om vi ikke dro på legevakta før dagen etter.

Men jeg skjønner jo at for andre er det glasset med rødvin/øl/rusbrus veldig MYE viktigere enn det er for meg.

Men altså, om man tar ett glass rødvin, det er jo ikke sånn at man har blitt så påvirket at man ikke kan tenke? Jeg drikker meg jo absolutt ikke full om jeg har ansvaret for barn, men om jeg og mannen har drukket et glass rødvin så er det jo ikke sånn at vi plutselig begynner å gjøre feile beslutninger og raver rundt og ikke skjønner noe?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men altså, om man tar ett glass rødvin, det er jo ikke sånn at man har blitt så påvirket at man ikke kan tenke? Jeg drikker meg jo absolutt ikke full om jeg har ansvaret for barn, men om jeg og mannen har drukket et glass rødvin så er det jo ikke sånn at vi plutselig begynner å gjøre feile beslutninger og raver rundt og ikke skjønner noe?

Nja....
Jeg mener at om JEG ikke kan kjøre bil, så skal jeg heller ikke ha ansvaret for barn. Det min helt egene mening og utifra den lar JEG vær å drikke når jeg har ansvaret. Hva andre gjør bryr jeg meg altså ikke så mye om

[Drømmedama]

Jeg tåler visst veldig lite, jeg. Jeg rører ikke alkohol hvis jeg er alene med barna. Rett og slett fordi jeg ikke føler jeg har full kontroll, selv ikke etter bare ett glass. Jeg synes det er helt ok at andre tar andre valg enn meg, klarer ikke å ha så sterke meninger omkring akkurat det.
Kan egentlig ta et glass vin så barna ser det, vi har ikke alkoholforbud hjemme hos oss, men jeg drikker hverken mye eller ofte og Drømmemannen drikker aldri (han er redd for hjernen sin, som arbeidsnarkoman forsker misliker han dessuten sterkt å oppleve at han er tregere dagen derpå). Men det er ikke naturlig for meg å drikke alkohol sammen med barna så lenge jeg selv føler at jeg ikke har 100% kontroll. Helt ok å være på besøk med barn hos andre som drikker et glass vin, selvsagt.
Jeg er faktisk veldig glad i rødvin, men altså ikke med barna rundt meg.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Altså, jeg drikker ikke midt på dagen, så sying og fall og ulykker regner jeg som høyst usannsynlig etter leggetid. Jeg ville ikke blitt flau på egne vegne hvis jeg kommer i taxi lørdag kveld klokken 24, jeg tror leger og sykepleiere vet at enkelte mennesker tar seg et glass i helgen uten at det betyr uansvarlig eller alkoholiker. De hundrelappene det koster i taxi her hadde jeg gladlig tatt på egen regning, såpass får da man koste på hvis man er skyld i selv å ikke være kjørbar. Men altså, jeg skjønner at det skjer mye mer dramatisk i andre familier enn vår. Jeg får nesten følelsen av at man sitter nervøst med colaglasset og venter på at man må avgårde til legevakt med hjertestopp på en vanlig syvåring en sånn alminnelig fredagskveld, helt uten grunn.

Vi tenker likt, ser jeg.

Etter å ha lagt barna mine noen tusen ganger har jeg etterhvert en viss empiri å bygge på i forhold til hvordan en kveld i vår familie forløper. Hadde et av dem hatt alvorlig allergi eller tidvis hatt akutt behov for å kjøres til lege ville jeg hatt beredskap deretter. Men nå har de ikke det - de sover erfaringsmessig godt. Og våkner de med feber så drar vi som regel ikke til legevakten likevel. Uavhengig av min russtatus. Som regel smeller jeg i dem en paracet og litt saft og sender dem i seng eller ser det aller, aller meste an en stund.

Jeg kan jo forøvrig finne på å rett og slett ta med meg bilen og være borte en natt også jeg altså. Og overlate mann og barn til sin egen skjebne om noe skulle skje. Bare fordi jeg jobber eller noe.

Etterhvert som ungene blir eldre gjør man også andre helt ville ting. For eksempel kan man finne på å bare reise fra de og overlate dem til hele huset på egen hånd. Noe de igrunnen har ganske så godt av. Man reiser typisk ikke avgårde om de er syke, men ellers - jepp. Man drar fra dem. Og kan ikke komme hjem på kanskje en halv time uansett hva som skjer. Og er det så viktig å gå på kino eller en tur ut?

Jeg er fristet til å svare ja bare for å trasse fordi det er et poeng at det faktisk er litt viktig. Men svaret er nei - det er ikke så viktig å dra på kino at det er verdt å ikke ta vare på barna hvis de har en ulykke hjemme. Klart ikke. Ingen film er fullt så bra. Men det som er viktig er å se at de kan fikse litt selv - de skal jo en vakker dag flytte hjemmefra disse her.

Jeg er vel ikke så kontroversiell som lar en unge med skostørrelse 47 være alene hjemme vil jeg tro. Men poenget mitt er at man etterhvert som man er forelder ser at man faktisk tar risiko. Man har ikke full kontroll hele tiden. Og det er ganske vesentlig at man etterhvert greier å slappe litt av uten kontroll også.

Vinglasset eller kinofilmen er ikke så viktig. Men å innse at kontroll ikke er med deg til evig tid - det er viktig.

Fnatten - du har aldri insinuert noe slikt som jeg har fått med meg.
Det er en vesentlig forskjell på at det faktisk empirisk er en risiko der for at det er behov for rask aksjon - og å hensynta dette - og på at man avstår fra hele verden bare fordi man skal være martyr. Bor man ukurant til i forhold til hjelp og har barn som har en viss sannsynlighet for å trenge akutt hjelp så kjører man ikke med risiko. Men det er jo ikke regelen som gjelder alle.

Når det gjelder hvordan en enhet alkohol virker så tenker jeg at det kan være forskjell. Men om man en gang i barnas oppvekst kjenner at ett glass vin kjentes godt så er jo ikke dette ensbetydende med at ungene ble traumatiserte.

[vixen]

Det er forskjell på dømmekraft og reaksjonsevne. Det synes jeg er et vesentlig moment. Reaksjonsevnen ved f.eks bilkjøring blir påvirket av små mengder alkohol og det blir den også av for lite søvn. Dømmekraften til å handle korrekt i forskjellige situasjoner derimot skal det nok litt mer til å påvirke. Jeg blir sjelden så beruset at dømmekraften min blir påvirket. Selv om det hadde vært pinlig å ta med seg junior på legevakta i småberuset (etter noen glass vin f.eks) tilstand så hadde det nok ikke påvirket min evne til å ta meg av ham. Jeg var ute med en kompis for mange år siden og vi begge var drita. Han falt ned fra en kant og skadet seg. Jeg reagerte jo allikevel med å legge han i stabilt sideleie, ringe ambulanse og var hele natta på sykehuset (albue ut av ledd og div). Jeg ville aldri vært så full sammen med et barn altså, men allikevel dersom noe mot formodning plutselig skulle skje en kveld vi har middagsselskap så er jeg ikke redd for å ikke være i stand til å ta godt vare på ham. Den risikoen tar jeg de få gangene det er snakk om.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det med hvordan barn oppfatter voksne som drikker er veldig forskjellig fra barn til barn. Jeg vet konkrete eksempler fra oppveksten hvor jeg ikke har reagert på voksne som har drukket litt, men at et annet barn hadde vonde minner fra voksnes drikking i akkurat samme settingen (og vi har samme bakgrunn). Det var ikke snakk om noe stordrikking blant de voksne heller. Jeg tror den andre var mer vár enn jeg var.

Det som jeg tenker er viktig er å tenke over at barna kan legge merke til mer enn vi tror og at vi ikke skal ha for høye tanker om hvor mye alkohol vi tåler før vi endrer oss. Jeg fikk meg en aha-opplevelse (som jeg skrev om her på forumet) av å drikke ett glass rødvin etter en omgang trening. Jeg tåler normalt rødvin veldig godt, men det ene glasset gikk rett i fletta på meg. Jeg tror ungene hadde lagt merke til at jeg var påvirket dersom de hadde vært våkne da.

Jeg kan for øvrig legge til at min opplevelse av "drankerens" forandring så definitivt var negativ, men det har likevel ikke formet mitt syn på saken som voksen.

Er det for øvrig gitt at all forandring er negativ forandring? Det er selvfølgelig ulikt hvordan barn reagerer på endring hos sine nære voksne, og det er mulig jeg er naiv, men jeg kan ikke helt se for meg at barna mine skal synes det er skummelt om jeg blir et lite hakk gladere og mer avslappet (som er hva som i "verste fall" skjer etter ett glass vin).

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Nå kan det jo hende at man har opplæring og er velutstyrt også. Å kjøre avgårde alene er uaktuelt i de fleste tilfellene. Jeg liker likevel at en av oss er kjørbare så langt det er mulig. Det veier tyngre enn det ene glasset.

Jeg er ikke imot at folk tenker sånn altså, og for spesielle tilfeller så kan det være en riktig risikovurdering. Men at foreldre generelt må være kjørbare synes jeg er en rar greie.

[Interference]

Jeg for min del skjønner ikke hvorfor man absolutt skal forsvare sin rett til å drikke jeg. At man velger å se på de som velger bort alkoholen som rare/hysteriske eller hva_har_du er helt hinsides.

For ordens skyld, jeg tenker ikke at foreldre generelt må være kjørbare, men at JEG må være det. Stor forskjell.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tenker ikke at foreldre generelt må være kjørbare, men jeg syntes det var mindre problematisk å være ikke-kjørbar da vi bodde midt i byen enn det er nå.

Da kan man jo like godt si at det er en uting å bo i grisgrendte strøk når man har barn. Det blir omtrent like absurd som å si at man må være kjørbar.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Da kan man jo like godt si at det er en uting å bo i grisgrendte strøk når man har barn. Det blir omtrent like absurd som å si at man må være kjørbar.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

En annen ting som er ulempe med taxi til lege er at man ikke er garantert å få dekket hjemreise. Kommer man til lege og legen fnyser av at man kommer får man ikke dekket retur. Jeg stoler ikke nok på legevaktleger (med god grunn) til at jeg hadde satset på å ikke ta regningen på flerfoldige hundrelapper selv.

TAXI tur retur legevakt her kan fort koste 2-3000 kr.
Ingen øl er verd det

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Da kan man jo like godt si at det er en uting å bo i grisgrendte strøk når man har barn. Det blir omtrent like absurd som å si at man må være kjørbar.

Det var vel å dra den litt langt. Fnatten uttaler seg vel bare om egne prioriteringer og synspunkter, eller hva?