NRK nå: Barnets beste

[Avatar]

De har ikke gjort barnevernet en tjeneste, de har gjort en jobb for barnevernstjenesten. Så jeg syns den kommentaren var flåsete.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

De har ikke gjort barnevernet en tjeneste, de har gjort en jobb for barnevernstjenesten. Så jeg syns den kommentaren var flåsete.

Tjeneste kan jo bety arbeid, og noen steder i landet er det vanligere å bruke ordet på den måten enn slik de fleste av oss tenker (hjelp). Det var vanlig blandt de eldre der jeg bodde i Vesterålen, så det er kanskje ikke uvanlig på Nesna heller.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Tjeneste kan jo bety arbeid, og noen steder i landet er det vanligere å bruke ordet på den måten enn slik de fleste av oss tenker (hjelp). Det var vanlig blandt de eldre der jeg bodde i Vesterålen, så det er kanskje ikke uvanlig på Nesna heller.

Sånn tolket jeg også det.

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Tjeneste kan jo bety arbeid, og noen steder i landet er det vanligere å bruke ordet på den måten enn slik de fleste av oss tenker (hjelp). Det var vanlig blandt de eldre der jeg bodde i Vesterålen, så det er kanskje ikke uvanlig på Nesna heller.

Det kan hende jeg legger noe annet i ordet tjeneste ja, så det kan du ha rett i.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

De har ikke gjort barnevernet en tjeneste, de har gjort en jobb for barnevernstjenesten. Så jeg syns den kommentaren var flåsete.

Som flere sier så er det ikke uvanlig å bruke det ordet for jobb, så her synes jeg du overtolker i verste mening. Advokater tilbyr jo sine tjenester, så også et fosterhjem. Jeg fikk tvert imot et godt å ryddig inntrykk av fosterfar, særlig om man legger til siste scene i serien.

[kie]

Nå har jeg også sett siste episode. Fytti, så vanskelig. Jeg blir frustrert av å se på situasjonen og får så lyst til å... å... skylde på noen. Men kanskje det er slik at ting noen ganger bare er flokete og vanskelig og frustrerende uten at det egentlig er noen sin skyld? Det er i grunnen en ganske ubehagelig tanke.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Nå har jeg også sett siste episode. Fytti, så vanskelig. Jeg blir frustrert av å se på situasjonen og får så lyst til å... å... skylde på noen. Men kanskje det er slik at ting noen ganger bare er flokete og vanskelig og frustrerende uten at det egentlig er noen sin skyld? Det er i grunnen en ganske ubehagelig tanke.

Nemlig, akkurat, Kie. Der er du inne på noe vesentlig. Mennesker har nok et voldsomt behov for at det skal være system i galskapen og at fæle ting alltid må være noens skyld og sånn. Jeg tror det er derfor mange har så lett for å tenke at alt som skjer i verden handler om årsak og virkning. Verden blir for kaotisk for folk å foholde seg til hvis man ikke kan tro at man får som fortjent, at ting henger sammen og sånn. Jeg tror det er derfor noen lett leter etter årsaker hos ofre når fæle ting skjer.

[oslo78]

Har sett siste episode og er bare frustrert.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Men kanskje det er slik at ting noen ganger bare er flokete og vanskelig og frustrerende uten at det egentlig er noen sin skyld?

Hele tiden.

Det ligger vel i oss å like systemer og sort-hvitt, men alle barnevernssaker har mange nyanser. Det er for eksempel veldig sjelden at folk skader barna sine fordi de er onde og vil dem vondt, sånn egentlig. Selv om de har slått ut fortennene til barnehagebarnet, kjønnslemlestet døtrene eller ikke orket å gi ungene mat hele helgen.

Men i akkurat den Rainer-saken mener jeg jo at noen har surret. Ting skal ikke ta så lang tid. Det er mye mulig at systemfeilen ligger hos Fylkesnemnda, som igjen gjør så godt de kan men har for lite kapasitet. Den burde vært raskt behandlet da far søkte omsorgen, og dersom nemnda fant at tilbakeføring var best, burde gutten vært tilbake hos far før han fylte året.

Ventetiden hos Fylkesnemndene er generelt helt horribel. Med mindre det er snakk om spedbarn, går det gjerne 6-8 måneder fra en akuttplassering til en sak om omsorgsovertakelse behandles. Det er lang tid i en tre-fireårings liv, det, der alt står på vent.

[oslo78]

Ja, det er akkurat det du skriver der som jeg river meg i håret over når jeg sitter og ser på. Det er jo omsorgssvikt i regi av det offentlige å holde barn på pinebenken i så lang tid.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Med mindre det er snakk om spedbarn, går det gjerne 6-8 måneder fra en akuttplassering til en sak om omsorgsovertakelse behandles. Det er lang tid i en tre-fireårings liv, det, der alt står på vent.

Hvorfor er ventetiden kortere når det angår spedbarn? Jeg må si jeg synes dette er ganske horribelt, spesielt om man skal sette det i sammenheng med at barn som har knyttet varige og sterke relasjoner til fosterhjemmet i noen tilfeller skal kunne bli der selv om foreldrene er egnet. Dersom det tar først 6-8 mnd. å få saken i fylkesnemda, og så blir den anket og det går 6-8 mnd. til, vil det jo være horribelt for foreldre som er egnet til omsorg for egne barn å få saken "trenert" av et system som ikke fungerer.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Hvorfor er ventetiden kortere når det angår spedbarn? Jeg må si jeg synes dette er ganske horribelt, spesielt om man skal sette det i sammenheng med at barn som har knyttet varige og sterke relasjoner til fosterhjemmet i noen tilfeller skal kunne bli der selv om foreldrene er egnet. Dersom det tar først 6-8 mnd. å få saken i fylkesnemda, og så blir den anket og det går 6-8 mnd. til, vil det jo være horribelt for foreldre som er egnet til omsorg for egne barn å få saken "trenert" av et system som ikke fungerer.

Ja. Det er horribelt. Ingen får en avklaring. Foreldrene lever i usikkerhet, barna lever i usikkerhet, det er vanskelig å begynne rekrutteringen av fosterhjem, barna knytter seg til beredskapshjemmet, man får ikke etablert hjelp fra BUP osv.

Spedbarn prioriteres nok fordi de da kan få grunntilknytningen i fosterhjemmet dersom de skal bo i fosterhjem.

Det er også horribelt i de sakene hvor barna ikke er akuttplassert. I det barneverntjenesten vurderer at forholdene er så dårlige at de går for omsorgsovertakelse, men ikke så akutt skadelige at det gir grunnlag for plassering i forkant av nemndsbehandling, bortfaller gjerne alle muligheter til å gi hjelp i hjemmet. De færreste foreldre er kjempegira på å samarbeide med barnevernet som har lagt opp sak om å ta fra dem barna. Dermed går ungene i 6-8 måneder (og i en del fylker visstnok også lenger) uten noen som helst hjelp, til tross for at man altså mener forholdene er så dårlige at foreldrene ikke kan ha omsorgen.

(Det er forresten ikke et problem det du nevner ifht tilknytningen. Akuttplasserte barn bor vanligvis i beredskapshjem eller institusjon, ikke i det fosterhjemmet hvor det tenkes at de skal forbli. Dermed vil ikke en eventuell tilknytning dit veie noe. Men det er jo ikke bra.

I tillegg gjør forsinkelsen i nemndene at saker hvor barn burde ha vært overført fosterhjem stadig ligger hos beredskapshjem, og så blir det mangel på tilgjengelige beredskapshjem og så ender man med å måtte sette barnehagebarn i institusjoner hvor de virkelig ikke har noe å gjøre).

[Input]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Det er forresten ikke et problem det du nevner ifht tilknytningen. Akuttplasserte barn bor vanligvis i beredskapshjem eller institusjon, ikke i det fosterhjemmet hvor det tenkes at de skal forbli. Dermed vil ikke en eventuell tilknytning dit veie noe. Men det er jo ikke bra.

Men det er jo faktisk enda verre. Barnet får bo et - halvannet år hos mennesker og så måtte flytte til helt fremmede igjen.

Jeg var tre uker på institusjon i forkant av min egen fosterhjemsplassering, og selv for meg, som var 12, var det skikkelig tøft. Ingen barn skulle trenge å bo på institusjon.