Vårt lille land: Ønske om mer avansert matte

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Etter det jeg har lest om Knerten kan det da ikke være spesielt tvil om at han er utrolig evnerik?

Han er definitivt flink i matte (og de fleste andre fag). Man han er sosial nok og ser ut til å være en veltilpasset liten kar. Det er liksom opplest og vedtatt at de evnerike barna skal ha problemer med å finne seg til rette. Det har han overhodet ikke. Han er en utrolig grei og enkel unge. Han er heller ikke typen som stiller en million spørsmål og kommer med innsiktsfulle kommentarer.

Han kom aldri på å fortelle oss at han syntes skolen var så kjedelig. Hjemme sa han at alt var greit. Det var læreren som tok opp dette som et problem (og ja: læreren hans er verdt sin vekt i gull). Men jeg ser jo at nå som han gjør oppgaver på et annet nivå så er det ikke lenger noen diskusjon om å gjøre lekser. Nå gleder han seg til å gjøre dem.

[Skilpadda]

Det er klart det er en glidende overgang på IQ-skalaen, det er jo ikke akkurat noen eksakt vitenskap, dette. Det er vanlig å bruke 130 som omtrentlig grense for det man kaller "begavede barn" - men det er klart det er liten forskjell på 128 og 130, og stor forskjell på 130 og 160. Som Katta er inne på, er det ikke sånn at alle over 130 er én type og alle under er en annen.

Grunnen til at jeg trakk inn konkrete tall her var fordi rine spurte om hvor mange "begavede barn" det egentlig dreier seg om, og jeg var nysgjerrig selv også. Jeg ble overrasket over hvor stort tallet var, og tenkte at kanskje flere kunne være interessert i det.

[Pøblis]

Jeg regner med at de skoleflinke ofte er evnerike barn -det er vel vanskelig å være eldig skoleflink uten å være ganske smart? Det er jo ikke alle som mistrives sterk eller ikke får utnyttet evnene sine/klarer å nyttiggjøre seg av undervisningen eller kjeder seg selv om de er intelligente? Jeg var skoleflink og latsmart og kan ikke huske at jeg kjedet meg på skolen - i hvertfall ikke i en sånn grad at jeg mistrivdes.
Pøbelprinsessen er god i matte og kommer nok til å få gode karakterer i det meste når de begynner med slik, men hun er ikke akkurat plaget av voldsom flittighet og arbeidslyst. Lurer på hvor hun har det fra?

[mkj]

Jeg bruker også skoleflink-begrepet slik dere gjør. Men jeg ser at de som står på barrikadene for de evnerike er veldig opptatt av å skille. Antar at de mener at det er streberne/puggerne de kaller skoleflinke.

Som i at flink = flittig.

Og klart noen kan jo være både smart og utrolig flittig, men det krever da at man får utfordringer man kan være flittig med.

Jeg sier også om meg selv at jeg var skoleflink, men jeg var nok underyter av rang, det var utelukkende skippertak som fikk meg gjennom skolegangen, med et lite unntak i 9. klasse hvor vi hadde to dyktige og kravstore lærere.

[rine]

Mener du at du i løpet av 12 års skolegang bare traff på to dyktige lærere, mkj?

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Mener du at du i løpet av 12 års skolegang bare traff på to dyktige lærere, mkj?

Nei, det er vel å ta hardt i, men det var på en måte to veldig spesielle lærere.

Han ene var ungdomsskolelæreren vår i matematikk. Han snakker alle om som har gått på den skolen, og jeg greier ikke å sette ord på hvorfor han var så flink. Men han er den beste læreren jeg har hatt (og jeg har hatt samme foreleser i tysk som Bluen, og hun mente at han var den beste noensinne, men han her synes jeg var bedre om man blir truet til å sammenligne. )

Rett og slett en fantastisk fyr, som nøt respekt, var kompis, men rettferdig og faglig dyktig. Var litt sånn at jeg hadde dårlig samvittighet om jeg ikke hadde gjort leksene.

Så hadde vi en til, hun vil jeg ikke rangere som så utrolig god, men for de av oss som var de "flinkeste" så var hun bra. Vi fikk særoppgaver, og jeg tror over halve klassen jobbet 24/7 med disse over et par uker. Det gikk jo utover for eksempel engelsk hvor vi bare hadde en noe mer grå og uengasjerende lærer.

Hadde nok gode lærere også på småskolen i barneskolen, men det husker jeg ikke så mye av.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Mener du at du i løpet av 12 års skolegang bare traff på to dyktige lærere, mkj?

Jeg er ikke mkj, men jeg hadde fire-fem helt elendige lærere, mange helt ok men ikke spesielt kravstore og en tre-fire helt fantastiske. Fransk- og historielæreren min på videregående var faglig sterk, streng og rettferdig, norsklæreren min på ungdomsskolen av samme kaliber. De er de eneste som fikk meg til å virkelig ville yte.

Norskundervisningen jeg hadde på videregående går det ord om i bygda enda, først en lærer som var mer opptatt av å være morsom enn han var av å følge pensum, andre året fikk vi en som viste seg å ha så store psykiske problemer at han til slutt både lot være å komme på jobb og si i fra og vikaren var en som gikk ut av videregående to år tidligere og nettopp var ferdig med militæret. Siste året fikk vi et råskinn av en lærer, men han fikk den utakknemlige jobben å lære oss tre års pensum på ett år. Det gikk unna, for å si det sånn.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Mener du at du i løpet av 12 års skolegang bare traff på to dyktige lærere, mkj?

I løpet av barne- og ungdomsskolen hadde jeg bare 6 lærere totalt, siden de alle underviste i flere fag. Det er bare én av dem som jeg vil kalle dyktig. De andre var sikkert helt normalt gode.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

I løpet av barne- og ungdomsskolen hadde jeg bare 6 lærere totalt, siden de alle underviste i flere fag. Det er bare én av dem som jeg vil kalle dyktig. De andre var sikkert helt normalt gode.

Nettopp, og jeg vil jo anta at det er slik med de fleste av oss, at vi er "helt normalt gode" i jobbene vår, eller?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Nettopp, og jeg vil jo anta at det er slik med de fleste av oss, at vi er "helt normalt gode" i jobbene vår, eller?

Eh, ja. Og da er det vel ikke noe i veien for å si at man bare har møtt to dyktige lærere?

Jeg har gått på én barneskole, to ungdomsskoler og tre forskjellige videregående skoler. Jeg har møtt til sammen TRE lærere jeg vil betegne som dyktige. Både utifra hva jeg følte da, og hva jeg har lært i ettertid.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Eh, ja. Og da er det vel ikke noe i veien for å si at man bare har møtt to dyktige lærere?

Jeg har gått på én barneskole, to ungdomsskoler og tre forskjellige videregående skoler. Jeg har møtt til sammen TRE lærere jeg vil betegne som dyktige. Både utifra hva jeg følte da, og hva jeg har lært i ettertid.

Selvfølgelig er det ikke noe i veien for å si det, men jeg har lenge følt veldig sterkt på at det blir forventet mer av lærere enn av de aller, aller fleste yrkesgrupper, og følelsen blir ikke svakere etter å ha lest denne tråden.

[Katta]

I løper av mine år på skolen møtte jeg mange flinke lærere. Det er imidlertid de som virkelig var dårlige som huskes best. Jeg hadde en middels lærer i alle fag på barneskolen. En god matte- og naturfaglærer på ungdomsskolen, tre gode og en håpløs realfagslærer på VGS (som fikk opp de 6 med best snitt på hele skolen til muntlig eksamen, der fikk han et snitt på klassen han ikke hadde fortjent), en grei lærer i engelsk på ungdomsskolen og en helt håpløs i norsk og fransk. Men så en veldig god norsklærer på VGS, og først ei veldig flink ei i fransk som ble avløst av en helt håpløs som hadde fastere jobb, dessverre. Alle lærere jeg har hatt i samfunnsfaglige fag har vært helt gjennomsnittlige tror jeg.

Mao - gode lærere: 5 stk.

[Skilpadda]

Jeg har ellers hatt stort sett greie, flinke lærere, det jeg kan huske. Det var et veldig lite mindretall som jeg mener var dårlige (og et enda mindre mindretall som jeg syntes oppførte seg dårlig), og et noe større mindretall som jeg synes var virkelig gode.

[Najade]

Jeg må bare si at vårt møte med skolen har vært positivt, og jeg opplever at ungene blir sett og lærer utrolig mye.

Men litt påfallende er det at de to kontaktlærerne som har hatt Smitt, begge var helt enige i at Smitt var i behov av tpo, og de hadde jo observert det samme som oss. Men de gjorde jo ingen tiltak eller fremstøt før vi tok det opp, så jeg oppfatter det jo slik at det bare tas i om det blir et problem. Og det har ikke vært problematisk på skolen, fordi han er veldig opptatt av å gjøre det riktige. Men hjemme har han kjedet vettet av seg, klaget på leksene, klaget på oppgavene de gjør på skolen m.m.

Jeg er overbevist om at han etterhvert hadde blitt en urokråke på skolen, og det er ikke så lett å nøste opp dette seinere i skoleforløpet. Tror jeg.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Han er definitivt flink i matte (og de fleste andre fag). Man han er sosial nok og ser ut til å være en veltilpasset liten kar. Det er liksom opplest og vedtatt at de evnerike barna skal ha problemer med å finne seg til rette.

Dette er feil, altså. Selvsagt er det stor forskjell på de evnerike barna, akkurat som alle andre barn.

[safran]

Aha. Jeg ser liksom ingen grunn til å få gjennomført en skikkelig WISC-test, men det var morsomt å se resultatet på Mensa sin hjemmetest. Kanskje det fins tilsvarende på nett for barn/ungdom?

[Tallulah]

Sønnen min har tatt en WISC-test, men jeg husker ikke det nøyaktige resultatet i tall. Jeg er usikker på om vi snakket om det i det hele tatt. Han lå skyhøyt på noe, litt høyt på annet og helt normalt på noe. Jeg har ingen formening om hans IQ er over 130, eller om han er i kategorien "evnerik". Jeg er ikke spesielt interessert i å vite det heller, egentlig. Jeg er bare interessert i at han, og alle andre skal ha en meningsfull hverdag. Hadde man i større grad fått til dette hadde det nok ikke kommet en motreaksjon med mye snakk og kategorisering av "evnerike" barn.

[Toffskij]

[rine]

Seriøst, driver dere og IQ-tester barna deres?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Seriøst, driver dere og IQ-tester barna deres?

Kutt ut snipingen, da. Jeg blir så utrolig lei og provosert av at du som lærer sier sånt. Det er helt vanlig å ta en WISC-test som ledd i en utredning av mange læringsvansker og andre utfordringer og problemer som barn kan ha, særlig i forhold til skolen, og du vet fint lite hva som er bakgrunnen hos noen av oss. Poenget er jo blant annet å vurdere evnenivået for å se om det kan være en medvirkende årsak til utfordringene barnet har - og det kan det være i begge ender av skalaen. Dessuten kan ubalanse i evner på ulike områder være grunnlag for utfordringer, det også.