Et godt eksempel på fattigdom?

[Candy Darling]

Og siden Teo nå kom innimellom igjen, så iler jeg til for å si at ja, jeg vet at statistikken er klar, men igjen er det stor forskjell på hva som er vanligst (foreldre med samme utdannelse), og hva som likevel er normalt (at man studerer til tross for at ingen av foreldrene har gjort det).

[Polyanna]

Takk!

Ble jo bare krøll når jeg prøvde å si det!

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det hørtes ut som om du mente at barn av fattige foreldre ikke tok utdanning, og det stemmer jo ikke. Jeg ser nå at du svarte på Nenne, som man kunne lese i retning at barn av fattige foreldre nesten tar utdanning mer enn andre, for å unngå fattigdom.

Jeg syns svaret ditt, og ikke minst Floksas, ble for svart-hvitt, for det ble hørendes helt deterministisk ut.

Mitt svar var til Nenne, ja. Jeg vet veldig godt at mange ungdommer tar utdannelse til tross for at de har foreldre som knapt har fullført videregående. Det er bare statistisk mindre sjanse for det enn hvis foreldrene har doktorgrad.

Hvorvidt man tar høyere utdanning handler i særlig grad om tre ting, tror jeg:

Hvilke forventninger man opplever som barn; hvis alle forventer at man skal gå på universitetet, er det større sjanse for at det er der man ender opp enn hvis alle forventer at man skal jobbe på fars fiskeskøyte.

Hvor mye foreldrene prioriterer utdanning og hvor viktig de selv syns skolegang er. Jeg overhørte en gang en far (som selv hadde dysleksi og aldri fullførte videregående) si til sin sterkt dyslektiske sønn: "Det er ikke så farlig om du ikke får til dette. Snart er du ferdig på skolen, og da trenger du ikke bruke mer tid på det." Det er opplagt at det vil gi en helt annen form for motivasjon til å jobbe med skolefag enn en forelder som sier "Jeg vet at det er vanskelig, men dette er det viktig at du lærer, så vi må bare jobbe med det til du lærer det". Her kan man selvsagt også trekke inn slike faktorer som hvorvidt man prioriterer lekser fremfor fotballtrening, og en masse andre ting som synliggjør hvor på prioriteringsskalaen man syns at skolearbeid befinner seg.

Og til sist: i hvor stor grad er mor eller far i stand til å hjelpe barnet med skolearbeidet. Jeg innså nettopp, til min store forskrekkelse, at min eldste nå holder på med det høyeste pensumet jeg har hatt i matematikk. Jeg kan rett og slett ikke hjelpe henne med matte lenger. Det er klart at det vil gi henne en faglig ulempe fremfor et barn som har en forelder med mastergrad i matematikk. (Eller, det ville, hvis hun ikke hadde hatt en pappa med bedre kompetanse.)

[Maverick]

Tenkte bare å nevne at det går fint an å lese denne tråden selv om man er både school dropout og med lav husstandsinntekt og uten mulighet til å for eksempel ta med familien på sydenferier i overskuelig fremtid uten å føle på noe snobbete medfølelse fra de mer velstående tråddeltagerne.

Det må være lov å reflektere rundt temaene selv om man ikke har kan numrene til Intrum Justitia og Kredinor utenat, og selv om man ikke har vært i dialog med namsfogden om tvangssalg.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Når du skriver at du bare kjenner én familie der en av foreldrene ikke har høyere utdanning, sier jo det veldig mye om hvem du omgås. Det er litt over 1/3 av den voksne befolkningen som har høyere utdanning, og at vi oppfatter det som noe alle har, viser jo med all tydelighet at vi også driver med ghettofisering av oss selv.

Nei, det var ikke det jeg skrev. Jeg skrev at jeg bare kjenner en familie, der bare den ene har høyere utdanning. Jeg kjenner mange uten høyere utdanning, men da er det begge i paret og mange med høyere utdanning, men igjen begge to. Krake søker make.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Nei, det var ikke det jeg skrev. Jeg skrev at jeg bare kjenner en familie, der bare den ene har høyere utdanning. Jeg kjenner mange uten høyere utdanning, men da er det begge i paret og mange med høyere utdanning, men igjen begge to. Krake søker make.

Nå vet om du om en familie til

Hos oss har jeg universitetsgrad, mens mannen min knapt gjennomførte 1.klasse på vgs. Det finnes heldigvis en hel haug med fine og imponerende egenskaper som ikke handler om hvor lang utdannelse du har.

[Polyanna]

Men det er da ingen som har sammenlignet studentfattigdom med langvarig fattigdom? Poenget var at det er fint om studietiden er en tid med små forskjeller på folk.

[vixen]

Jeg tenker at man kan fint diskutere saker man ikke har følt på kroppen. Utenforskapet blir på et vis forsterket ved at man trekker opp en linje mellom de som vet hvordan det virkelig føles og andre. Men det er en balansegang og det kan av og til være vanskelig. Møter det ofte på jobb og råd og veiledning er fånyttes dersom de som trenger hjelp føler at jeg står uten en forståelse hvordan de virkelig har det. Handler ofte om å få en anerkjennelse av hvor tøft det er og hvor vanskelig det er å ta de rette valgene. En del vokser opp der de blir opplært til at slik er vi og det er ingenting å gjøre med og det er verden som er vanskelig. Så det er heller ikke noe vits i å prøve. Det er ingen jeg blir så imponert over som de som klarer å snu livet til tross for at både foreldre og besteforeldregenerasjonen hadde det knalltøft med både økonomi og rus. Det krever ekstremt mye og de må lære alt selv uten den ballasten som ressursterke jobber knallhardt for å overlevere til barna sine.

[him]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Jeg tenker at man kan fint diskutere saker man ikke har følt på kroppen. Utenforskapet blir på et vis forsterket ved at man trekker opp en linje mellom de som vet hvordan det virkelig føles og andre. Men det er en balansegang og det kan av og til være vanskelig.

Alle må jo kunne diskutere, men man må nærme seg emner som man ikke har førstehåndskunnskap om på en varlig måte. Man må være åpen for at man ikke vet, ikke kan, ikke har fasiten. Men det er vanskelig - når jeg hører folk snakke prøver jeg alltid å "dra det ned på mitt liv", rett og slett relatere meg til det jeg hører på. Og jeg tror det er en bra og fin måte å leve "dagliglivet" mitt på, men samtidig tenker jeg at det også er viktig at jeg er obs på at denne mekanismen kan fungere nedlatende og fordummende når jeg møter folk med en erfaring som er så anderledes at den ikke er mulig for meg å relatere meg til.

Dette er jo ikke det samme som at jeg ikke kan se strukturelle omstendigheter, foreslå endringer eller ha gode råd.

[Teofelia]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, Høst. Det blir nok litt som når middelaldrende, hvite, hetrofile menn diskuterer rasisme eller trakassering. Uansett hvor gode og ektefølte intensjonene er, så blir diskusjonen alltid liggende på et teoretisk nivå.

[My]

Hvor langt kommer man, hvis det bare er fattige som skal ha lov til å diskutere fattigdom, siden andre ikke har peiling på hva det dreier seg om?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Hvor langt kommer man, hvis det bare er fattige som skal ha lov til å diskutere fattigdom, siden andre ikke har peiling på hva det dreier seg om?

Det er ikke poenget. Det handler vel mer om å evne å forstå at «dette diskuterer jeg bare i teorien, for jeg har rett og slett ikke erfaringsgrunnlaget til å virkelig forstå».

[him]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Hvor langt kommer man, hvis det bare er fattige som skal ha lov til å diskutere fattigdom, siden andre ikke har peiling på hva det dreier seg om?

Jeg tror ikke det er det som menes. Jeg vet at det ikke er det jeg mener. Jeg tror det er viktig å kunne ha en åpen dialog om alt. Jeg ser med skrekk og gru mot Sverige, som man - som utenforstående - kan få et inntrykk av nekter å snakke om noe som helst. Og så eksploderer det.

Det jeg mener er at i enkelte type diskusjoner så fungerer det ikke at man som deltaker prøver å relatere seg mot innholdet i diskusjonen med sitt eget erfaringsgrunnlag. Men dette er jo bare en - 1 - måte å diskutere på. Tall snakker sitt eget språk og definisjoner og innhold i begreper er også tydeliggjørende. Jeg synes feks det er veldig ryddig å forholde seg til medianinntekten som nettopp det - et forsøk på å definere "normalen". Man kan selvfølgelig oppleve seg som rik med en medianinntekt, og også være rik relativt sett i en skolekrets, men man er ikke definert som rik.

[rine]

Jeg har følt på kroppen hvordan det er å ikke ha råd til sydentur med ungene i tja, 5- 6 år. Kan jeg få diskutere, da.

Og så må jeg si at da jeg leste boken til Birgit Alm, som vel ikke er en selvbiografi, men som er delvis inspirert av egne erfaringer, lurte jeg veldig på hvorfor hun valgte å studere istedenfor å jobbe. (Vanskelig å få jobb, javel, men hvilkensomhelst jobb må da være bedre enn å studere religion eller noe annet mindre matnyttig som singel alenemor i tredveårene?) Hvis jeg hadde vært alene med ungene, hadde jeg aldri i livet hatt råd til å studere på fulltid, jeg har ikke råd til det selv om jeg har en mann i full jobb en gang.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har følt på kroppen hvordan det er å ikke ha råd til sydentur med ungene i tja, 5- 6 år. Kan jeg få diskutere, da.

Og så må jeg si at da jeg leste boken til Birgit Alm, som vel ikke er en selvbiografi, men som er delvis inspirert av egne erfaringer, lurte jeg veldig på hvorfor hun valgte å studere istedenfor å jobbe. (Vanskelig å få jobb, javel, men hvilkensomhelst jobb må da være bedre enn å studere religion eller noe annet mindre matnyttig som singel alenemor i tredveårene?) Hvis jeg hadde vært alene med ungene, hadde jeg aldri i livet hatt råd til å studere på fulltid, jeg har ikke råd til det selv om jeg har en mann i full jobb en gang.

Eg blei sittande og tenke på akkurat det, då vi kom inn på den studentdiskusjonen, om ikkje ho var student i boka. Men det er så lenge sidan eg las den.

Likevel, det er akkurat slike eksempler som dette som gjer at eg synest Birgit Alm er ein dårleg talsmann for "fattigdom".

[oslo78]

https://p3.no/fattig-i-verdens-rikeste-land/

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

https://p3.no/fattig-i-verdens-rikeste-land/

Men dette beskriver jo en helt annen situasjon enn det som betegnes som fattigdom i HI?

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men dette beskriver jo en helt annen situasjon enn det som betegnes som fattigdom i HI?

Det var derfor jeg la den inn - som en motvekt mot situasjonen i HI. Men så tok livet meg og jeg glemte å skrive kommentar til linken

[him]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

https://p3.no/fattig-i-verdens-rikeste-land/

Sterk historie. Jeg tror det er viktig at man ikke "legger listen" der den er beskrevet i denne artikkelen - det er fattigdom lenge før man når dette nivået. Jeg ville ha sagt at fattigdom er vedvarende mindre ressurser enn det som er normalt i miljøet man er i. Så i mine øyne er det ingen motsetninger mellom det å reise til syden (det er billig! Går man for hopp-på-turer og 2 stjerner, så får man billigere ferie enn i Norge) og det å være fattig. Men man trenger ikke å være fattig selv om man ikke har råd til tur til syden, igjen kommer an på miljøet man vanker, hvordan man bor i syden, hvor man reiser fra etc

Jeg tenker det "verste" med å være konstant underlegen - og ikke på en selvvalgt måte - gjør noe med en selv. Slik som lave folk alltid tenker på seg selv som minst. Eller overvektige kan tenke på seg selv som de som veier mest - selv i forsamlinger der de ikke gjør det!

[My]

Ingen tvil om at denne personen havner innenfor alle tenkelige definisjoner av fattigdom nei. Huff, for en trist og vond historie forresten.