Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

[Syrin]

Ah ok, det var litt sånn i blokka vi budde i. Vi snakka med dei i oppgangen da, litt i alle fall, og då fortalte vi kanskje om ein ferietur. Ho på tvers av gangen vatna blomane for oss, og slik kontakt var i grunn ganske greit.

Misforstå meg rett - eg likar også anonymiteten som byen kan gi, men eg vil påstå at ein til slutt blir henta inn av bygdedyret der også

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Ah ok, det var litt sånn i blokka vi budde i. Vi snakka med dei i oppgangen da, litt i alle fall, og då fortalte vi kanskje om ein ferietur. Ho på tvers av gangen vatna blomane for oss, og slik kontakt var i grunn ganske greit.

Misforstå meg rett - eg likar også anonymiteten som byen kan gi, men eg vil påstå at ein til slutt blir henta inn av bygdedyret der også

Det kommer nok både an på hvor man bor og ikke minst hvordan man forholder seg til f.eks. naboene. Vi har bodd i samme leilighet i over tolv år, og folk i gården vår flytter ut og inn - jeg vet kanskje hvem halvparten av folkene i oppgangen vår er, til enhver tid, og jeg snakker i grunnen aldri med noen av dem. Bortimot de eneste jeg er på hils med i nærområdet er butikkinnehavere og kelnere på de butikkene og restaurantene vi frekventerer, og ingen av dem vet noe som helst om oss eller ferieplanene våre. Vennene våre vet selvsagt hva vi driver med, men dem har vi jo valgt selv - naboer, som "bare er der", enten vi vil eller ikke, vet ingenting om oss, og snakker dermed neppe om oss heller. Det passer meg veldig bra.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg liker det ikke. Helt uten svin på skogen.

ÅH, JEG TRODDE DET VAR DERFOR DU IKKE LIKTE DET. :BLAFRE:

:capslock av:

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

ÅH, JEG TRODDE DET VAR DERFOR DU IKKE LIKTE DET. :BLAFRE:

:capslock av:

Jeg hører deg godt uten at du roper altså.

[Maverick]

Jeg har bodd mange år på bøgda. Virkelig bøgda.

Det stempelet som 007 nevnte, det er det som skremmer meg, og det som skremte meg bort også.

Hilsen aC, som flyttet da jeg var gravid med nr. 2, "for ikke faen at mine barn skal måtte vokse opp i dette". Til stor bestyrtelse fra de lokale, selvfølgelig.

[rine]

...

Altfor lang tråd.
Svaret er enkelt så jeg gidder ikke lese hele tråden.

Best i hele landet å vokse opp? Hos foreldrene til Skilpadda. Bare jeg leser om dem får jeg fred i sjelen og godfølelse.

[Nessie]

Men miljøer skifter jo, også i bygda. Mamma og pappa er grovt sett født og oppvokst her, de har ikke bodd andre steder, ikke tatt høyere utdanning og reist veldig mye. Sånn er det med MANGE på deres alder her i bygda. De er liksom i ei bygdeboble. Jeg hadde aldri flyttet hit om det fortsatt var flertallet i bygda. Men nå er flertallet på min alder + - , de aller fleste har både reist og tatt utdannelse, og opplevd litt mer enn mine foreldre. De har et ganske annerledes syn på mye, og det preger bygda det og. Det er bygd 2 byggefelt og solgt en del hus, og mange av de som flytter hit har ingen tilhørighet herfra, noe jeg synes er bra. Det er nok flere utflytta bygdedyr i leilighetene i sentrum av Stjørdal enn her.

I tillegg er det som sagt ny skole og godt bhg tilbud. Men butikk har vi ikke

Men det som merkes nå er vel at den generasjonen før meg levde mer for bygda. De stilte opp på dugnader og la mye arbeid i det som skjedde. Min generasjon er ikke helt der. Det er mye mer organisert aktivitet i helgene, vi verner mer om fritiden og mange har fritidseiendommer. Men som sagt. Når nye generasjoner tar over endres miljøet også. På godt og vondt.

[Nessie]

Men det er jo fortsatt de på min alder som aldri kom seg ut av bygda.. Og jeg tør påstå at det merkes gitt...

[Candy Darling]

Idioter og trangsynte er en prøvelse, uansett hvor de bor. Det beste er hvis de bor et sted jeg slipper å forholde meg til dem.

[Teofelia]

Jeg er helt på linje med Monsoon og Scarlett: vi bor i firemannsbolig og er selvsagt på hils med de som bor i samme hus med. Flere av dem snakker vi jevnlig med, særlig de som har barn på alder med våre.

Flere av de som bor i nabohuset, derimot, ville jeg ikke kjent igjen om jeg traff på Nordre, og jeg vet slett ikke hvor de skal på ferie eller hva de mener om homofili. Det kunne ikke bry meg mindre, og jeg er glad for å slippe å engasjere meg i det.

Jeg liker prinsippet om å kunne velge selv hvilke personer jeg vil omgås og som har noe med å synes noe om meg og mine. De velges ut i fra om de er hyggelige og ikke ut i fra hvor de bor.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

og jeg vet slett ikke hvor de skal på ferie eller hva de mener om homofili. Det kunne ikke bry meg mindre, og jeg er glad for å slippe å engasjere meg i det.

Jeg liker prinsippet om å kunne velge selv hvilke personer jeg vil omgås og som har noe med å synes noe om meg og mine. De velges ut i fra om de er hyggelige og ikke ut i fra hvor de bor.

Og det er litt dette jeg føler er noe av det som "henger igjen" ift meninger og myter om bygder. Eller. Det er sikkert sånn en del steder også, for alt jeg vet. Men det må ikke være sånn i ei bygd heller! Jeg omgås da også bare de jeg vil omgås, jeg omgås de jo ikke bare fordi de bor i bygda mi? Man bor jo ofte tettere på hverandre i en 4 mannsbolig/blokk i en by enn man gjør i ei bygd liksom, men som du sier, man trenger ikke kjenne de av den grunn. Jeg har seriøst ikke peiling på hva alle rundt her mener om homofili, ei heller hvor de skal/er på ferie

Det er ikke sånn at om man bor i ei bygd så må man kjenne/omgås/prate med alle som bor der. Det vil jo være det samme som å si at man må gjøre det med alle man bor i bydel med i en by og?

[Candy Darling]

Nei, man må ikke vite hva andre gjør, og man må ikke bry seg om at andre vet noe om deg. Men at det er lettere å finne ut ting om naboene sine, hvis man prøver, under små forhold enn ved store, er vel ikke så kontroversielt å se for seg?

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Nei, man må ikke vite hva andre gjør, og man må ikke bry seg om at andre vet noe om deg. Men at det er lettere å finne ut ting om naboene sine, hvis man prøver, under små forhold enn ved store, er vel ikke så kontroversielt å se for seg?

Nei, jeg skjønner hva du mener. Men det jeg mener er at de "små forholdene" er vel like mye til stede i små bydeler/byggefelt som i ei bygd med 500 innbyggere?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Nei, jeg skjønner hva du mener. Men det jeg mener er at de "små forholdene" er vel like mye til stede i små bydeler/byggefelt som i ei bygd med 500 innbyggere?

Jo, jeg er helt enig med deg der. Absolutt.
Jeg er oppvokst i en stor drabantby i utkanten av Oslo, men i en eldre del av bydelen der de fleste hadde bodd der i flere generasjoner. Det var lite og gjennomsiktig, mange visste mye om alle, det ble slarvet og ikke minst sladret til foreldre (smugrøyking, ølposer gatelangs) og vi kalte besteforeldregenerasjonen for herr og fru Olsen. Møtte surrete gamle folk på butikken som trodde jeg var min mor i yngre dager og alle handlet i min kasse når jeg hadde sommerjobb på matbutikken. Ingen låste døra og vi ungene fløy fritt rundt. Og det var skandale med barn på en ugift tenåring på syttitallet. Bestefar i nabohuset kunne ikke være med på ferie, han måtte passe på potetåkeren og hogge ved. Jeg hadde tante, onkel, fettere og tremenninger innenfor en kilometer, og gjerne bare et par meter også. Men et kvarter gåing derfra var en heeelt annen verden, vi kjente absolutt ingen før uti ungdomskolen da vi utvidet kretsen noe.
Jeg føler at jeg like gjerne har vokst opp i en bygd som i tjukkeste drabantbyoslo.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Det har virkelig en merverdi for meg å bo slik til at ingen, kanskje ikke en gang mine aller nærmeste naboer, har noen formening om hvor ofte jeg drar til USA, hvordan jeg kjøper klær, hva jeg mener om homofili eller for den gangs skyld hvor ofte jeg bytter bil.

Og der er kanskje forskjellen mellom oss, Scarlett. At det har merverdi for deg å bo anonymt, mens det ikke er så viktig for meg?

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Etter at eg flytta til ein by, så oppdager eg jo at det samme greiene skjer som på bygda. Byen er jo full av bygder. Det er klart at ein kan vere meir anonym når ein shoppar, går på kurs, går i svømmehallen etc etc, og det er ganske deilig. I nærmiljøet i blokka, rundt skulen/barnehage eller i ditt fagmiljø/jobb, vil "bygdedyret" raskt poppe opp. Det er nå ein gang sånn vi mennsker er skrudd saman, enten vi bur i by eller i bygd. Eg meiner absolutt at forskjellen mellom by og land ikkje er så stor som folk vil ha det til.

Eg har eit meir avslappa forhold til bygdedyret nå enn før. Eg kjenner til det, og veit korleis det fungerer.

Nå har vi jo flytta ut av byen til ein mindre stad. Eg får litt underlige blikk når eg proklamerer at skulen er alfor kvit, og eg skulle ønske det budde fleire muslimar her ute

Jeg kan bare signere Syrin her. Jeg opplevde deler av Bergen som småbygder og småsamfunn.
(Og Syrin: Jeg tror plutselig jeg vet hvor du bor. Se prikk.)

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Men det er jo fortsatt de på min alder som aldri kom seg ut av bygda.. Og jeg tør påstå at det merkes gitt...

Jepp. Det merkes.

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

I bygda hvor jeg vokste opp visste alle alt. Alltid. Det var til å bli sprø av. Det er det verste med bygda for meg, at man mister anonymiteten. Den er veldig, veldig viktig for meg.

Etter å ha lest denne tråden, så merker jeg at anonymitet er ikke det jeg verdsetter høyest. For meg er det verste med bygda at jeg bor for langt fra byen, og at det blir dyrt hjem med taxi etter en kveld på bar/teater/restaurant.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg liker prinsippet om å kunne velge selv hvilke personer jeg vil omgås og som har noe med å synes noe om meg og mine. De velges ut i fra om de er hyggelige og ikke ut i fra hvor de bor.

Jeg kan også velge, Teo, selv om jeg bor på bygda. Og jeg velger med hard hånd, det skal jeg love deg. Man skal bo i en temmelig liten bygd dersom man ikke har valgmuligheter, og dersom man ikke skal finne OK folk å omgås.

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

For meg koker det ned til én ting, ser jeg, og det er valgfriheten. Å kunne velge hvilke fritidsaktivteter jeg vil gå på, er bare en liten del av det, det samme er å kunne velge når jeg vil på kino og hvilke konserter jeg vil på. Det er veldig viktig for meg, men jeg kunne like gjerne bodd i et lite sted en halvtime fra byen for det. Det viktigste er at jeg kan velge hvem jeg vil vite noe om, og hvem som skal vite noe om meg.

For meg koker det ned til akkurat det samme, Scarlett. Men jeg tror (nei, jeg vet) at du er mer opptatt av å ha andre tilbud tilgjengelig enn det jeg er. For meg holder det med et Dagfinn Lyngbø-show, en Kent-konsert annenhvert år, en pub, teater, kino, et fjell, noe badegreier og Brann Stadion.

[Candy Darling]

For meg koker det ned til én ting, ser jeg, og det er valgfriheten. Å kunne velge hvilke fritidsaktivteter jeg vil gå på, er bare en liten del av det, det samme er å kunne velge når jeg vil på kino og hvilke konserter jeg vil på. Det er veldig viktig for meg, men jeg kunne like gjerne bodd i et lite sted en halvtime fra byen for det. Det viktigste er at jeg kan velge hvem jeg vil vite noe om, og hvem som skal vite noe om meg.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Det viktigste er at jeg kan velge hvem jeg vil vite noe om, og hvem som skal vite noe om meg.

Og det er i grunn dette jeg føler jeg gjør der jeg bor og? Det er der jeg ikke klarer å se den helt store forskjellen. Uansett hvor man bor så er det jo ikke sånn at man SELV nødvendigvis vet hva andre sier om en? Det kan jo hende naboene dine prater om deg og dine uten at du vet det også. Kanskje blir det mer prat i ei bygd der man er i slekt med mange som bor der, for det er nok sånn at det er mer familie på ett sted i ei bygd enn et lite område i ei bygd. Men dette tror jeg er veldig personavhengig. Man skal nok klare å få tak i informasjon om mange uansett hvordan man bor om man faktisk ønsker det. Om det er det som er livet liksom. Men man kan fint velge det bort også. Selv om man bor i bygda.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Man skal nok klare å få tak i informasjon om mange uansett hvordan man bor om man faktisk ønsker det.

Joda. Men da snakker man stalkers altså. Man kan jo alltids gå bort til postkassen min, se om navnet mitt finnes på et brev oppi der. Google, sjekke skattelister, begynne å følge etter meg på vei til jobb for å finne ut hvor jeg jobber og sånt. Men jeg føler somewhat at det er litt annerledes enn vanlig bygdesladring.

Det kan godt være at pratet vårt her inne nå får litt mytepreg. Og jeg skjønner godt at det kan være irriterende å føle at man må forsvare livet på bygda. Men det er nå engang sånn at veldig mange her inne har vokst opp på bygder og i småbyer, og har valgt det bort fordi vi ikke likte det. Da ligger det liksom i kortene at vi er en smule forutinntatte. Og så er vi jo på besøk i hjembygder av og til, og får bekreftet våre fordommer. Tough crowd!

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Joda. Men da snakker man stalkers altså. Man kan jo alltids gå bort til postkassen min, se om navnet mitt finnes på et brev oppi der. Google, sjekke skattelister, begynne å følge etter meg på vei til jobb for å finne ut hvor jeg jobber og sånt. Men jeg føler somewhat at det er litt annerledes enn vanlig bygdesladring.

Det kan godt være at pratet vårt her inne nå får litt mytepreg. Og jeg skjønner godt at det kan være irriterende å føle at man må forsvare livet på bygda. Men det er nå engang sånn at veldig mange her inne har vokst opp på bygder og i småbyer, og har valgt det bort fordi vi ikke likte det. Da ligger det liksom i kortene at vi er en smule forutinntatte. Og så er vi jo på besøk i hjembygder av og til, og får bekreftet våre fordommer. Tough crowd!

Jeg tror nok det kan være store forskjeller fra sted til sted ja. For jeg har følt så utrolig lite på det dere skisserer. Men det er godt mulig bygda er for lita Og at utskiftningen har vært såpass stor at den gamle slarvingen er borte. Jeg føler at de aller fleste har nok med seg selv og sitt liv her.