Abort eller ikke

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Så hvis jeg forstår deg riktig så mener du at det å ta abort er å holde menneskebestandene nede, og at det er greit?

Njein.

Jeg mener ikke at det er en god måte å holde bestanden nede.

Men med tanke på at mennesket er antakeligvis den arten som ekspanderer fortest og at det er begrensede ressurser så ser jeg ikke helt hvorfor til og med ufødte individer skal reddes til enhver pris, når de er uønsket av dem som bærer dem frem.

Men igjen- vi har et dypt, dypt grunnleggende syn på ting og kommer garantert aldri å bli enige.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av AnnKi, her.

Tror det har litt sammenheng med at jeg har hatt 2 SA og at jeg har hatt endel tidlige ultralyder.

Eg tok også veldig mykje UL då eg var gravid, og frå og med veke 8 vart det stadig tydelegare at det var eit barn. I veke 12 var det så tydeleg ein baby at eg vart heilt overraska. Stort hovud og veldig tynn kropp, men dog ein baby.

[Dronningen]

Jeg tenkte på dette i stad da jeg gikk til barnehagen, og tror at jeg endte opp med "av to onder" type resultat. Noen ganger er jo idealet så altfor langt utenfor rekkevidde. Hvis det er så at et embryo ikke kan føle smerte, ikke redsel og bare "ikke er" mer ved en abort, så er vel ikke-liv å foretrekke enn et liv der du ikke er ønsket. For er et liv bare å leve og puste, eller skal vi vurdere liv ut fra alt det andre som former oss til det vi er og blir?

Når jeg er mot abort for meg selv, så er det jo pga. meg selv. Det er egoistiske årsaker. Jeg hadde ikke kunne levd med det.

[Enhjørning]

Oi. En spennende og fruktbar ( ) diskusjon ble dette, men jeg føler også for - som Elinblu - å presisere at selv om jeg aldri tvilte på mitt valg og heller aldri har angret, så var det slett ikke med lett hjerte og fullstendig uoverveid.
Ut fra en komplisert situasjon og min generelle livssituasjon så jeg at det var det eneste rette valget jeg kunne treffe akkurat da.
Ikke bare for meg selv, men også for barnet.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Ikke bare for meg selv, men også for barnet.

Denne har jeg problemer med å forstå. Hva legger du i dette, og på hvilken måte mener du at å ikke ha et liv i det hele tatt kan være noe barnet ønsker? Jeg vet med meg selv at hadde jeg fått valget mellom å leve eller dø, hadde jeg temmelig sikkert valgt livet, og det til tross for kunnskap om at mamma har et turbulent forhold til pappa, liten omgangskrets, dårlig økonomi, røyker osv.

Jeg spør av nysgjerrighet, ikke for å være frekk, jeg ser nemlig flere skrive at abort er til barnets beste, og det er jeg dypt uenig i.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Denne har jeg problemer med å forstå. Hva legger du i dette, og på hvilken måte mener du at å ikke ha et liv i det hele tatt kan være noe barnet ønsker? Jeg vet med meg selv at hadde jeg fått valget mellom å leve eller dø, hadde jeg temmelig sikkert valgt livet, og det til tross for kunnskap om at mamma har et turbulent forhold til pappa, liten omgangskrets, dårlig økonomi, røyker osv.

Jeg spør av nysgjerrighet, ikke for å være frekk, jeg ser nemlig flere skrive at abort er til barnets beste, og det er jeg dypt uenig i.

Ettersom jeg tror at en embryo på 8,9 eller 12 uker ikke kan ressonere over hvorvidt det ville valgt noe som helst, synes jeg dette blir helt absurd.

Du nevner kunnskap i ditt innlegg, og slik kunnskap (hverken om hva livet eller døden innebærer) har ikke embryoner, så vidt meg bekjent. Jeg tror egentlig det er klinkende likegyldig for selve embryoet om det får leve eller dø.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg spør av nysgjerrighet, ikke for å være frekk, jeg ser nemlig flere skrive at abort er til barnets beste, og det er jeg dypt uenig i.

Det er vel der mange av oss er grunnleggende uenig med deg, jeg mener at at det absolutt kan være det beste at en kvinne tar abort, både for kvinnen og barnet. Fosteret/embryoet har ingen tanker eller følelser i så måte angående det å bli født eller ikke født, så jeg mener at det ikke er noe å ta hensyn til, at det kanskje, kanskje kan bli glad for det livet det kunne fått. Jeg klarer ærlig talt ikke helt å sette meg inn i den tankegangen som noen av dere har, at spiral er passiv abort, at alle fostre uansett skal bæres fram og at kvinner uansett situasjon skal tvinges til dette fordi det kan overdrives i den grad at man kaller det drap å fjerne et egg/embryo/foster.

[Hyacinth]

Har ikke lest hele tråden.

Kan abort være et alternativ dersom mors helse ikke tåler et nytt svangerskap, synes dere? Hvis man blir gravid til tross for bruk av prevensjon, og kroppen ikke er i stand til å bære fram et barn til?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg tror egentlig det er klinkende likegyldig for selve embryoet om det får leve eller dø.

Selvsagt har ikke et embryo tanker om dette. Men har man rett til å frarøve et framtidig liv? Hvem gir oss råderett over det?

[Skremmern]

Nå synes jeg at dere gjør dere vanskelige. Man kan ikke få et fornuftig svar fra en nyfødt baby heller. Man kan bare anta at de aller, aller fleste velger livet. Jeg er uenig i at man kan spå fremtiden, for et dårlig utgangspunkt er ikke ensbetydende med at det kommer til å gå dårlig underveis / til slutt også.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Selvsagt har ikke et embryo tanker om dette. Men har man rett til å frarøve et framtidig liv? Hvem gir oss råderett over det?

Jeg svarer bare for meg selv, og innrømmer at Skremmerens syn på abort er veldig logisk.

Men du sier det selv- et framtidig liv. Et liv som ikke har begynt ennå, bortsett fra det rent biologiske (omtrent på lik linje som at sædcellene også lever...) Jeg mener at det er moren, eller den som bærer denne embryonen, som har råderetten over den.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Denne har jeg problemer med å forstå. Hva legger du i dette, og på hvilken måte mener du at å ikke ha et liv i det hele tatt kan være noe barnet ønsker? Jeg vet med meg selv at hadde jeg fått valget mellom å leve eller dø, hadde jeg temmelig sikkert valgt livet, og det til tross for kunnskap om at mamma har et turbulent forhold til pappa, liten omgangskrets, dårlig økonomi, røyker osv.

Jeg spør av nysgjerrighet, ikke for å være frekk, jeg ser nemlig flere skrive at abort er til barnets beste, og det er jeg dypt uenig i.

Det blir veldig privat og jeg ønsker ikke å gå så veldig mye inn på akkurat det utover det jeg allerede har skrevet, men jeg mener altså at jeg i den aktuelle situasjonen ikke hadde noe som helst å tilby et barn.
Jeg skjønner absolutt hvor du står hen og hvorfor du spør, og skjønner også at det virker ulogisk for deg å tenke sånn - men det gjorde jeg da altså.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nå synes jeg at dere gjør dere vanskelige. Man kan ikke få et fornuftig svar fra en nyfødt baby heller. Man kan bare anta at de aller, aller fleste velger livet. Jeg er uenig i at man kan spå fremtiden, for et dårlig utgangspunkt er ikke ensbetydende med at det kommer til å gå dårlig underveis / til slutt også.

Det er sant.
I veldig, veldig mange tilfeller går det bra også, selv med et mindre heldig utgangspunkt.
Men jeg står fremdeles ved at det var det beste for meg den gangen.
Etter å ha lest videre argumenter kan jeg nok moderere meg noe og si at om det var til barnets beste kan jeg kanskje ikke uttale meg så veldig om, men slik føltes det da.

[Hyacinth]

Jeg bare spør, og jeg har som sagt ikke rukket å lese hele tråden. Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Jeg vet ikke om jeg ville greid å ta abort, og selv om jeg er for selvbestemt abort, så er jeg egentlig mot abort... Jeg synes ikke man har rett til å frarøve noen et potensielt liv. Likevel ville jeg satt min helse og kanskje også livet i fare ved å gå gjennom et nytt svangerskap. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort skulle jeg blitt gravid. Det hadde virkelig vært katastrofalt. Men jeg hadde nok ikke hatt noe valg, sånn rent bortsett fra å slutte å ha sex.

[Olympia]

Beklager, men dette her er jo helt meningsløst.

Det at de allerfleste ville valgt livet om de ble spurt nå, bunner vel ikke ubetydelig i at de er klare over hva døden er, og de allerfleste er redd uvissheten som følger den. Ogdet har ikke minst å gjøre med hva vi vet at vi IKKE fikk dersom vi ikke ble født.

Et foster lever i uvitenhet om det. Det har ingenting, kan ikke tenke, ressonere, vite noe som helst. Og derfor tror jeg heller ikke at det ville være bedre for embryoet å leve opp og bli født enn å bli abortert. Det ville nok vært akkurat det samme for det.

[Dixie Diner]

Litt på siden her, men VET man 100 % at et foster ikke føler smerte?

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Litt på siden her, men VET man 100 % at et foster ikke føler smerte?

Det er det nok ingen som vet, men jeg fant denne VG-artikkelen fra 2000 der spørsmålet blir drøftet: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/a...?artid=1700246

[Olympia]

Jeg vet at det er diskusjoner om smerte kan føles så tidlig som rundt UL-tidspunkt, eller først senere, men jeg mener ganske bestemt at alt man vet rundt temaet tyder på at embryoner (ja, denne diskusjonen her må vi vel ikke vinkle mot senabort og andre spesielle tilfeller) ikke kan føle smerte.

[Blåbær]

Hadde jeg vert i den situasjonen Hyacinth, så hadde jeg valgt abort.
Jeg ville ikke risikert at mine barn allerede som småbarn ble sittende igjen uten en mor fordi jeg på død og liv (bokstavelig talt) skulle gjennomføre ett risikabelt svangerskap. Jeg hadde da tatt abort fortest mulig.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Et foster lever i uvitenhet om det. Det har ingenting, kan ikke tenke, ressonere, vite noe som helst. Og derfor tror jeg heller ikke at det ville være bedre for embryoet å leve opp og bli født enn å bli abortert. Det ville nok vært akkurat det samme for det.

Jeg kan skjønne hva du tenker. Men spørsmålet om abort eller ikke kan nok ikke forklares rasjonelt, det er til syvende og sist et spørsmål om livssyn.