Er det virkelig så sjokkerende at noen ikke drikker alkohol?

[Turban Smukk]

Litt OT: Dere som drikker sjelden/aldri, serverer dere vin til gjester i middager/selskap/fest?

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Turban Smukk, her.

Litt OT: Dere som drikker sjelden/aldri, serverer dere vin til gjester i middager/selskap/fest?

Jeg serverer ikke vin hjemme hos oss når ungene er tilstede/våkne. Det er en grense som for meg er naturlig og som jeg overholder i mitt hjem. Det hender vi serverer en alkoholholdig øl til de som ønsker hvis det passer seg sånn. Og vi kan godt servere vin etter at ungene har gått til sengs. Etterhvert som ungene blir eldre kan det hende at dette endrer seg, det vet jeg ikke enda.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Turban Smukk, her.

Litt OT: Dere som drikker sjelden/aldri, serverer dere vin til gjester i middager/selskap/fest?

Ja jøss, mannen drikker jo, så her serveres både vin, øl, cognac, whisky og alt mulig annet. Jeg har ingen prinsippielle greier med å ikke drikke, jeg bare tåler det så inderlig dårlig.

[Retz]

Opprinnelig lagt inn av Turban Smukk, her.

Litt OT: Dere som drikker sjelden/aldri, serverer dere vin til gjester i middager/selskap/fest?

Klart det. Vin, øl, likør, konjakk etc. Vi har til og med et temmelig bra utvalg, om jeg skal si det selv. Høvdingen drikker jo, tror han drikker nesten hver dag, men må innrømme jeg ikke helt har oversikten der.

Jeg drakk også tidligere, men bare øl. Drakk i den forstand at jeg av og til kunne bli småbrisen. I løpet av noen år begynte jeg imidlertid å bli mer og mer kresen på øl, for til slutt å ende opp med å direkte mislike smaken. Og da sluttet jeg selvsagt å drikke det.

[Input]

Må innrømme at vi aldri serverer vin. Eller annen alkohol-drikke. Det er rett og slett fordi vi aldri drikker selv, derfor har vi aldri alkohol i hus heller. Flaut nok eier vi ikke vinglass engang, tror jeg..

Men ingen i vår omgangskrets drikker noe særlig vin uansett, og når de kommer på besøk en lørdag kveld har de med egen øl. Der har vi tilbudt oss å handle inn, men det er så mange av dem som kun drikker ett bestemt merke, så de foretrekker å ta med selv.

Ingen drikker egentlig alkohol til maten blandt våre venner. Vi drikker vann, og så kommer ølet/vinen/rusbrusen frem etter måltidet, sammen med brettspillet.

Kanskje det er en merkelig kultur i vår vennekrets..

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Turban Smukk, her.

Litt OT: Dere som drikker sjelden/aldri, serverer dere vin til gjester i middager/selskap/fest?

Bortsett fra at vi som regel serverer øl, så ja.

[Tove]

Opprinnelig lagt inn av Turban Smukk, her.

Litt OT: Dere som drikker sjelden/aldri, serverer dere vin til gjester i middager/selskap/fest?

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg har ikke hatt så mange selskap heller, så det er ikke en problemstilling jeg stadig er innom. Jeg synes derimot det er en dårlig trend at det alltid "må" serveres alkohol i nesten et hvilket som helst selskap. Ja, det er greit at unger ser at man kan drikke med måte, men det er like så viktig å vise at man ikke MÅ drikke alkohol selv om det er fest.

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av Turban Smukk, her.

Litt OT: Dere som drikker sjelden/aldri, serverer dere vin til gjester i middager/selskap/fest?

Ja. Ulvefar drikker vin og han drikker whisky (og klarer ufattelig nok å kose seg med dette selv om kona hans ikke drikker!), og jeg serverer både øl, vin, hetvin og brennevin til gjester også. Men jeg er veldig restriktiv med alkohol når ungene deltar i den aktuelle sosiale sammenhengen.

Jeg er selv oppvokst i et hjem hvor den ene forelderen var avholds, og den andre koste seg med vin til maten og konjakk til kaffen. Det har aldri egentlig ramlet meg inn at det er uaktuelt for så mange å ha en livspartner som har et annet forhold til alkohol enn en selv - og særlig den veien. Har man f.eks valgt å være avholds pga dårlige erfaringer med alkoholmisbruk hos folk som står en nær, så skjønner jeg jo at man har problemer med å leve sammen med noen som drikker seg grundig beruset. Men at det er så vanskelig å se for seg at man skal leve sammen med noen som ikke drikker alkohol, det synes jeg er skikkelig sært.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg skjønner det bare ikke. Det at det er så snålt å ikke like en matvare eller en drikke. Jeg har venner som ikke liker brus, jeg har venner som ikke liker blåmuggost og jeg har venner som ikke liker rømme. Jeg blir verken sjokkert eller satt ut av det, folk liker jo forskjellige ting?
Nå er jeg "heldigvis" ikke den eneste som ikke drikker kaffe, jeg og krystallklart er i hvert fall i godt selskap der, hehe. Og jeg liker i det minste kaffe med sjokolade, og kaffe i glasurer og sånt. Jeg er glad i mokka-smaker, det liker jeg godt. Men jeg drikker ikke ren, vanlig kaffe, det er jo pføy! Eple- og kanelte kan jeg forresten drikke, det er relativt godt.

Nei altså, blåmugg og kaffe må alle like!

Neida, Men jeg er bare så vant til at alle drikker kaffe, at det er helt snodig å ha noen på besøk som sier nei. Ikke mer liksom. Tanten min drikker heller ikke kaffe, men hun drikker te da, så jeg har alltid et rikt utvalg å by henne på. Og så har jeg venner som elsker kakao, så jeg passer på å ha det og i hus. Men jeg tilbyr alltid kaffe og altså, det er visst noe jeg har fått inn med, eh.. øh, noe jeg er vant til at alltid blir gjort.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Nei. My point exactly.

Ups, leste med feil briller.

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Iset - den sjokoladekaken... Du glemte to stykker hos meg. De ble ikke så gamle, gitt.

Og inter - i alle fall for meg handler ikke det med å ikke velge en avholdsmann om rusen i alkoholen men mer om en del ting jeg liker med vin ut over at det smaker godt - som vinsmaking, sammensetting av mat & vin - og sist men ikke minst: drømmen om en vingård i Italia. Jeg ville ikke valgt en fyr som drakk kun øl og sprit heller. for meg er vin kultur, ikke bare alkohol.

Og så noterer jeg meg at om jeg skulle bli invitert på grøsserkveld en gang, så tar jeg med meg en flaske Bris.

Jeg skjønner det med vin/mat og dele opplevelser altså, og jeg drikker gjerne et glass vin til god mat, som sagt tidligere. Jeg bare klarer ikke å se hvordan det å like/ikke like noe kan være avgjørende for om man velger å være sammen med noen eller ikke, slik det ble skrevet akkurat der.
Du må gjerne drikke vin for min del altså, bare det ikke er hos meg slik at jeg kan rømme om jeg blir utrygg.
Jada jeg vet jeg har mine greier.

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

For å gjenta meg sjøl; Det handle ikkje om RUSEN men om opplevelsen av vinen. Som Mildrid seier; Det å dele smaken av en god vin som legge seg perfekt sammen med mat, skravlinga rundt kor vinen kjem frå, historiene når vi har kjøpt ulike vinar rundt om i verda, avtalen om et glass Chablis på verandaen en ettermiddag. Og ellers alt det Mim og Mildrid har sagt i denne tråden.

"Tussa, (han seie jo sjølsagt ikkje det, men dokke tar poenget ) kjenne du kor perfekt denne vinen legge seg over og under blåmuggosten?" Slik er vi. Og eg ser på det som en Fin Ting.

Som sagt, jeg skjønner det. *peker på svaret til Milfrid*
Men for all del, jeg har et skrudd forhold til folk som drikker, og det preger hvordan jeg ser på dette. Og jeg personlig hadde aldri kunnet gi alkoholholdige greier en så stor plass i livet mitt at det skulle avgjøre om jeg ... eller jo vent litt. Jeg kan ikke være sammen med noen som drikker mye. :btdt: Så teknisk sett så mener jeg vel akkurat det samme bare med motsatt fortegn? Hm, det var litt merkelig å møte seg selv i døren på den måten der ja. :rødmer heftig:

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Nei altså, blåmugg og kaffe må alle like!

Neida, Men jeg er bare så vant til at alle drikker kaffe, at det er helt snodig å ha noen på besøk som sier nei. Ikke mer liksom. Tanten min drikker heller ikke kaffe, men hun drikker te da, så jeg har alltid et rikt utvalg å by henne på. Og så har jeg venner som elsker kakao, så jeg passer på å ha det og i hus. Men jeg tilbyr alltid kaffe og altså, det er visst noe jeg har fått inn med, eh.. øh, noe jeg er vant til at alltid blir gjort.


Ups, leste med feil briller.


Jeg skjønner det med vin/mat og dele opplevelser altså, og jeg drikker gjerne et glass vin til god mat, som sagt tidligere. Jeg bare klarer ikke å se hvordan det å like/ikke like noe kan være avgjørende for om man velger å være sammen med noen eller ikke, slik det ble skrevet akkurat der.
Du må gjerne drikke vin for min del altså, bare det ikke er hos meg slik at jeg kan rømme om jeg blir utrygg.
Jada jeg vet jeg har mine greier.


Som sagt, jeg skjønner det. *peker på svaret til Milfrid*
Men for all del, jeg har et skrudd forhold til folk som drikker, og det preger hvordan jeg ser på dette. Og jeg personlig hadde aldri kunnet gi alkoholholdige greier en så stor plass i livet mitt at det skulle avgjøre om jeg ... eller jo vent litt. Jeg kan ikke være sammen med noen som drikker mye. :btdt: Så teknisk sett så mener jeg vel akkurat det samme bare med motsatt fortegn? Hm, det var litt merkelig å møte seg selv i døren på den måten der ja. :rødmer heftig:

Inter. Det er overhode ikke rart å ha et anstrengt forhold til alkohol når man har hatt vonde opplevelser knyttet til alkohol. Ikke det spøtt. Det er sannsynligvis rarere om man ikke har et anstrengt forhold til det.

Og ingen vet hva framtiden bringer, og det kunne jo hende at jeg kom i en situasjon der jeg traff Mr. Perfect på alle vis minus at han ikke likte vin. Og hva man gjør i en slik situasjon før man er i den vet man jo ikke. Men skulle jeg lage en profil på en dateside feks, så hadde nok drømmen om vingård vært en del av den. På lik linje med "må like hytteturer", "må like å reise", "må være ferdig med barn", "må like opplevelser og foretrekke et aktivt liv", "kjekt om vi kan trene sammen" osv, osv, osv. :kravstor:

Det er jo ikke sånn at Må like vin er Kravet over alle krav til en mann.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Inter. Det er overhode ikke rart å ha et anstrengt forhold til alkohol når man har hatt vonde opplevelser knyttet til alkohol. Ikke det spøtt. Det er sannsynligvis rarere om man ikke har et anstrengt forhold til det.

Og ingen vet hva framtiden bringer, og det kunne jo hende at jeg kom i en situasjon der jeg traff Mr. Perfect på alle vis minus at han ikke likte vin. Og hva man gjør i en slik situasjon før man er i den vet man jo ikke. Men skulle jeg lage en profil på en dateside feks, så hadde nok drømmen om vingård vært en del av den. På lik linje med "må like hytteturer", "må like å reise", "må være ferdig med barn", "må like opplevelser og foretrekke et aktivt liv", "kjekt om vi kan trene sammen" osv, osv, osv. :kravstor:

Det er jo ikke sånn at Må like vin er Kravet over alle krav til en mann.

Jeg vet da det.
Men det er en interessant diskusjon da. Folks holdninger til alkohol og livsnyting og sånt er så fundamentalt forskjellige der alle vil hevde sin rett til å gjøre det ene eller andre.
Det er vel få ting som kan debatteres som bringer til live så mange følelser hos folk, og det er spennende å se hvor forskjellige man egentlig er.

Jeg drømmer og om å bo på vingård, og å lage vinen min selv. Samt å kunne nyte den på terrassen mens jeg myser utover vinrankene som vokser nedover skråningene rundt meg.
Men på den annen side så drømmer jeg og om å leve livet i usa, bare reise rundt å oppleve ting. Da i hovedsak sammen med noen som ikke drikker mye, selv om det nok kan skje at en tar seg et glass til maten eller går ut og drikker på en bar eller lignende.

[Milfrid]

Acsa - jeg tåler å være sær, men jeg synes i grunnen de er mer sært å synes det er rart at folk har ulike kriterier for valg av partner. Jeg har en haug med kriterier, det er mange områder vi skal fungere sammen på. Jeg ville holdt meg borte fra sofagriser og datanerder også. Og folk som ikke liker å reise, arbeidsnarkomane, menn som vil ha (flere) barn. Og da altså også menn som ikke liker vin. Jeg bryr meg ikke om hvorvidt de liker sprit og øl, det er ikke alkoholen i seg selv, men en rekke opplevelser knyttet til vin som jwg ikke har lyst til å være alene om, eller kutte ut fra livet mitt.

At din mann og dine foreldre ikke følte det på samme måte er helt ok for meg, kjenner jeg. Jeg har overhode ingen problemer med å forstå og akseptere at ikke alle er som meg. Og synes slettes ikke de er sære av den grunn.

[Turban Smukk]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Ja. Ulvefar drikker vin og han drikker whisky (og klarer ufattelig nok å kose seg med dette selv om kona hans ikke drikker!), og jeg serverer både øl, vin, hetvin og brennevin til gjester også. Men jeg er veldig restriktiv med alkohol når ungene deltar i den aktuelle sosiale sammenhengen.

Jeg er selv oppvokst i et hjem hvor den ene forelderen var avholds, og den andre koste seg med vin til maten og konjakk til kaffen. Det har aldri egentlig ramlet meg inn at det er uaktuelt for så mange å ha en livspartner som har et annet forhold til alkohol enn en selv - og særlig den veien. Har man f.eks valgt å være avholds pga dårlige erfaringer med alkoholmisbruk hos folk som står en nær, så skjønner jeg jo at man har problemer med å leve sammen med noen som drikker seg grundig beruset. Men at det er så vanskelig å se for seg at man skal leve sammen med noen som ikke drikker alkohol, det synes jeg er skikkelig sært.

Jeg siterer hele svaret ditt, siden det var svar på mitt spørsmål. Jeg vil bare presisere at det spørsmålet var stilt med oppriktig undring og uten noen under- eller overtoner.

[Turban Smukk]

Jeg stilte spørsmålet fordi jeg tidligere kanskje ville ha trodd at avholdsmennesker heller ikke serverer vin etc til andre. De fordommene har jeg selv fått grundig avkreftet i egen omgangskrets, men jeg lurte likevel på om det var vanlig.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Turban Smukk, her.

Jeg stilte spørsmålet fordi jeg tidligere kanskje ville ha trodd at avholdsmennesker heller ikke serverer vin etc til andre. De fordommene har jeg selv fått grundig avkreftet i egen omgangskrets, men jeg lurte likevel på om det var vanlig.

Jeg tror nok det kommer heftig an på hva som er grunnen til at man er avholds. Om man mener alkohol er sjempefarlig, og roten til all ondskap i samfunnet er det vel ikke så rart om man ikke vil servere det. Jeg personlig skjønner jo at ikke alle mennesker tåler alkohol like dårlig som meg, så de kan drikke så mye de bare vil :raus:

[Turban Smukk]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Jeg tror nok det kommer heftig an på hva som er grunnen til at man er avholds. Om man mener alkohol er sjempefarlig, og roten til all ondskap i samfunnet er det vel ikke så rart om man ikke vil servere det. Jeg personlig skjønner jo at ikke alle mennesker tåler alkohol like dårlig som meg, så de kan drikke så mye de bare vil :raus:

Helt sikkert. Ingen av dem er avholds av religiøse eller lignende overbevisningsgrunner, så vidt jeg vet.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Turban Smukk, her.

Jeg stilte spørsmålet fordi jeg tidligere kanskje ville ha trodd at avholdsmennesker heller ikke serverer vin etc til andre. De fordommene har jeg selv fått grundig avkreftet i egen omgangskrets, men jeg lurte likevel på om det var vanlig.

Jeg tror det er forskjell på de som er avholdsmennesker av prinsipp (det tror jeg egentlig ikke er så mange) og de som ikke drikker fordi de ikke liker det eller av en eller annen praktisk årsak. De første vil neppe servere noe til andre heller, de fleste vil godt kunne kjøpe inn drikkevarer de vet gjestene vil sette pris på.

Men jeg må si at jeg synes ikke det er så rart at man blir møtt med forbauselse, utspørring og nærmest misjonering når man sier neitakk til alkohol når det kommer frem hvordan man blir sett på som selskap. Jeg liker vin. Men for meg er vin en drikk, hverken mer eller mindre. Som kan ha litt bivirkninger hvis man drikker for mye av den. Men jeg skjønner jo at alkohol har en mye dypere sosial funksjon hos mange. For meg spiller det ingen rolle om folk drikker det samme, det er at man sitter sammen og hygger seg som er poenget. Jeg synes egentlig det er litt synd hvis alkohol og hygge/sosialt samvær er så tett bundet sammen at det er vanskelig å forestille seg at man kan ha det like greit sammen med noen som av en eller annen grunn ikke drikker.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg synes egentlig det er litt synd hvis alkohol og hygge/sosialt samvær er så tett bundet sammen at det er vanskelig å forestille seg at man kan ha det like greit sammen med noen som av en eller annen grunn ikke drikker.

Akkurat det er jeg enig i, og jeg er i grunnen veldig overrasket over at det virker som om det er slik for mange.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

For meg spiller det ingen rolle om folk drikker det samme, det er at man sitter sammen og hygger seg som er poenget. Jeg synes egentlig det er litt synd hvis alkohol og hygge/sosialt samvær er så tett bundet sammen at det er vanskelig å forestille seg at man kan ha det like greit sammen med noen som av en eller annen grunn ikke drikker.

Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva andre drikker, så lenge jeg kan drikke det jeg vil, enten det er vin eller vann. Det inkluderer mannen, selv om vi koser oss med vin sammen kan jeg fint ta et glass uten at han gjør det.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva andre drikker, så lenge jeg kan drikke det jeg vil, enten det er vin eller vann. Det inkluderer mannen, selv om vi koser oss med vin sammen kan jeg fint ta et glass uten at han gjør det.

Altså, det hender absolutt at bare en av oss tar seg et glass vin, jeg snakker mer om det totale livet man har sammen. Ikke at man har det sånn att "jeg tar et glass vin og da må du jammen se til å drikke et, du også!"

Det jeg vil fram til er at om jeg skulle få behov for en ny mann så hadde jeg neppe gått for en vegitarianer og avholdsmann. Ei heller for en som syntes McDonalds kvalifiserer som restaurant.