Denne er jeg spent på jussen i

[noen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ja, hvis du mener at det å true med omsorgsovertagelse er å støtte og hjelpe så kan vi gjerne være enige.

Selvfølgelig sidestiller jeg ikke "true" med "støtte og hjelpe". Og igjen reagerer jeg på språkbruken din. Det står ikke i instruksen at barnevernet skal true med omsorgsovertakelse. Hvis noen har opplevd det, har ikke barnevernet gjort jobben sin. De har ikke fulgt instruksen.

Opprinnelig lagt inn av Kapittel 8;

Man kan tenke seg at denne situasjonen oppstår der bostedsforelderen til tross for klare anbefalinger ikke ønsker eller evner å følge disse. Den manglende beskyttelsen av barnet vil kunne utgjøre en alvorlig omsorgssvikt, som kan gi grunnlag for å overta omsorgen for barnet etter barnevernloven § 4-12. Dersom barneverntjenesten etter gjennomført undersøkelse finner at situasjonen er så kvalifisert alvorlig at manglende grep for å beskytte barnet kan lede til en vurdering av bostedsforelderens omsorgsevne, bør dette tas inn og forklares i den skriftlige anbefalingen det er gitt anvisning på ovenfor under kapittel 5.

Før dette skal altså barnevernet ha støttet bostedsforelder med politianmeldelse osv.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men - hvis foreldre ikke vil ha hjelp fra barnevernet i dag så kan bv gå via fylkesmannen og vedta tiltak enten foreldrene vil eller ei. Det kan de ikke overfor samværshjem. Heller ikke fylkesmannen kan fatte vedtak som samværshjem ikke har lyst på. Absolutt eneste mulighet for barnevernet ved problemer i samværshjem er at bostedsforelder tar saken selv, subsidiært at barnevernet tar over omsorgen for barnet.

OK, så det som er ståa er:
- Hvis omsorgspersonene er på bærtur, så kan ikke barnevernet gjøre noe. Men barenvernet kan gå til fylkesnemda som kan iverksette tvanstiltak.
- Hvis en av bare omorgspersonen i samværshjemme er på bærtur kan ikke barnevernet gjøre noe. Men barnevernet kan oppfordre den av foreldree som ikke er på bærtur å ta det til retten for å få iverksatt tiltak.

Stemmer dette?

Opprinnelig lagt inn av him, her.

OK, så det som er ståa er:
- Hvis omsorgspersonene er på bærtur, så kan ikke barnevernet gjøre noe. Men barenvernet kan gå til fylkesnemda som kan iverksette tvanstiltak.
- Hvis en av bare omorgspersonen i samværshjemme er på bærtur kan ikke barnevernet gjøre noe. Men barnevernet kan oppfordre den av foreldree som ikke er på bærtur å ta det til retten for å få iverksatt tiltak.

Stemmer dette?

Jepp. Og de kan si til den forelderen som har omsorgen at dersom denne nå velger å ikke følge opp med slikt tiltak - så vil de vurdere å frata denne omsorgen for barnet.

Så må man se dette i sammenheng med at den som går til slik sak raskt slår hodet i barnelovens §43 som sier at barnet skal sikres god kontakt med begge foreldre - ellers skal omsorgen vurderes overført til den andre forelderen.

Ergo - går du til sak risikerer du å miste omsorgen til den andre forelderen.
Går du ikke til sak risikerer du at barnevernet går til sak mot deg for å frata deg omsorgen.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jepp. Og de kan si til den forelderen som har omsorgen at dersom denne nå velger å ikke følge opp med slikt tiltak - så vil de vurdere å frata denne omsorgen for barnet.

Så må man se dette i sammenheng med at den som går til slik sak raskt slår hodet i barnelovens §43 som sier at barnet skal sikres god kontakt med begge foreldre - ellers skal omsorgen vurderes overført til den andre forelderen.

Ergo - går du til sak risikerer du å miste omsorgen til den andre forelderen.
Går du ikke til sak risikerer du at barnevernet går til sak mot deg for å frata deg omsorgen.

Jeg forstår ikke. Jeg forstår virkelig ikke at lovverket i Norge kan være være så på trynet at om du melder bekymring så vil ikke barnevernet etterforske bekymringen, men likevel tro en på at barnet er i fare og ta fra den som melder bekymringen omsorgen. Hva er logikken i det?

Jeg forstår veldig godt at barnevernet ikke bare kan ta alle som melder en bekymring på ordet. At man ikke bare kan ringe barnevernet og si "jeg vil ikke sende ungene mine til eksen, for h*n er slem mot dem". Og så sier barnevernet "Ok, den er grei!". Men det logiske ville jo være at barnevernet sier "ok, da må vi undersøke om det er noe i det du sier". Og at det kanskje blir en rettsak ut av det. Som selvfølgelig helst ikke bør vare i årevis.

Men det er ikke logisk at barnevernet sier "Åh, sier du det? Ja da må du bare la være å sende ungene dit da. Og hvis du lar være å gjøre det, så tar vi ungene fra deg. Hvis du ikke går til sak da, men da tar vi dem kanskje likevel". Altså, så vidt jeg kan se så sier veilederen at barnevernet ikke kan stoppe samvær, men de kan støtte bostedsforeldrene. Så hvorfor gjør de ikke det da?? Hvis de har anledning. Hvorfor truer de med omsorgsovertakelse? Jeg regner med at det er der det er et hull i loven?

Jeg føler jeg gjentar det jeg skrev først her, altså, men jeg er bare litt treig siden jeg ikke forstår dette i det helet tatt, tydeligvis.

Hvis barnevernet kan ta fra bostedsforeldrene omsorgen for barne (etter vedtak) så ser jeg ikke hvorfor man ikke kan ha en lov som gjør at de kan ta fra samværsforeldrene samværsrett også (etter vedtak) - og at man så har en rettslig prosess i etterkant hvor barnevernet er saksførere for barna, iom at det skal være snakk om barnevern og ikke foreldrevern her.

Men det er jo ikke helt enkelt uansett dette her, for som min kjære påpekte i går, så må man jo ha rettsavgjørelser, man kan ikke bare stole blindt på den som påstår overgrep (selv om det etter rettsavgjørelsen viser seg at den som påstod noe hadde rett).Da blir jo den som blir anklaget rettsløs, og det er jo ikke noe man kan ha i en rettstat. At det er langdryge prosesser og dyre prosesser er vel snarere det man må gjøre noe med?

Altså, hvis jeg og mannen min går fra hverandre, og jeg anklager han for å mishandle barna fysisk eller psykisk, så kan jo det enten være sant eller noe jeg sier fordi jeg er sint på mannen min. Og da må jo en nøytral part avgjøre om det er sant eller ei, de kan jo ikke bare ta mitt ord (eller min manns ord) for god fisk sånn helt uten videre. Så da er det jo logisk at barnevernet sier til meg at dette må gjennom en rettsprosess? Og at barnevernet innleder undersøkelser rettet mot begge bostedene, både den barna har bostedsadresse hos og den de har samvær hos. Og hvis de finner omsorgsvikt så må man sette inn tiltak. Hullet er altså at de ikke går inn og ser på forholdene i samværshjemmet? Det burde jo i grunnen være ganske enkelt å tette det hullet? Lite pennestrøk som sier at barnevernet kan gå inn og vurdere barnas samværshjem på lik linje med bostedshjemmet. Og at de med det grunnlaget kan stoppe samværet. Og så får rettsaken komme etterpå?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg forstår veldig godt at barnevernet ikke bare kan ta alle som melder en bekymring på ordet. At man ikke bare kan ringe barnevernet og si "jeg vil ikke sende ungene mine til eksen, for h*n er slem mot dem". Og så sier barnevernet "Ok, den er grei!". Men det logiske ville jo være at barnevernet sier "ok, da må vi undersøke om det er noe i det du sier".

Det er nettopp det de skal gjør hvis de følger veilederen. Barnevernet skal undersøke, og politiet skal etterforske.

Det står at barnevernet skal vurdere omsorgsovertagelse. Det er vel strengt tatt et hakk forbi å true med det også.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det står at barnevernet skal vurdere omsorgsovertagelse. Det er vel strengt tatt et hakk forbi å true med det også.

Hvis en bostedsforelder etter å ha fått en skriftlig uttalelse fra barnevernet (som støtter stans eller endring i samværet jf veilederen) velger å ikke ta saken videre (slik lovverket - fortsatt helt på trynet - krever), så har ikke barnevernet særlig valg. Poenget mitt er at barnevernet i følge veilederen skal gjøre mye før situasjonen ender med dette.

[Floksa]

Men altså, om lovverket er så absurd som det fremstår her, hvorfor i alledager er det ikke easypeasy å få det endret?
Det er jo ingen som IKKE ser den loigiske bristen i at omsrogsforelder skal fratas omsorgen om samvær forelder slår barnet. Selv ikke dommere og namsmenn er så dumme altså. Jeg greier fortsatt ikke helt å tro på at systemet fungerer sånn.

Angående barnevern og hastevedtak - dersom barnevernet mener det haster å få et barn ut av hjemmet så fatter de hastevedtak og henter barnet med det samme. Så etterprøves saken i rettsapparatet, men da er barnet trygt i mellomtiden. Barnevernet kan ikke fatte slik hastevedtak i forhold til å feks ta barnet ut av et samværshjem i påvente av rettssak - hadde de kunnet det så hadde dette vært enklere.

Jeg spammer så fint så jeg tar like greit med min mening:

Jeg mener at samværshjem må defineres som hjem i barnevernsloven slik at de samme regler og muligheter gjelder for samværshjem som for bostedshjem. Barnevernet bør feks kunne kreve innsyn i nødvendig dokumenter fra også samværsforelder.

[Floksa]

Men er det egentlig det som er hullet/problemet?
At samværshjem ikke er likestil omsorgshjem?

Og hvorfor i alledager er det ikke det?

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men er det egentlig det som er hullet/problemet?
At samværshjem ikke er likestil omsorgshjem?

Og hvorfor i alledager er det ikke det?

Jepp.

Hvorfor? Jeg vet ikke. Jeg tror tanken kanskje kan være at det blir for komplisert for barnevernet hvis det blir det. Vanskelig å fatte vedtak, og risiko for ende involvert i disse sakene - som på BV-språk heter foreldrekonflikter. Men det er jo da kun hva jeg gjetter - jeg har ikke sett noen begrunnelse på det.

[Toffskij]

Nei, Sitron, det gjorde hun da virkelig ikke. Ikke uten hjernetransplantasjon.

[Skilpadda]

Lille meg er ikke Skvetten, Sitron. Og velkommen tilbake, forresten.

[Maverick]

Sitron!

[Heiko]

Sitron! Godt å se deg.

[Teofelia]

Velkommen tilbake, Sitron!

[tink]

Det kaller man comeback. Velkommen tilbake!

[Esme]

Sitron! Velkommen tilbake! Håper du ikke bare var innom på snarbesøk, da er du ei luremus.

[United]

Sitron!