Ambivalent i forhold til vår og sommer

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Kreps-77, her.

Du har helt rett, jeg gjør ikke det.

Også skriver du mye annet fornuftig, som alltid. Bl.a:




Mine negative tanker om meg selv kan ikke begrunnes i en barndom med kritikk, i å bli målt med andre, i at mine prestasjoner har blitt undervurdert e.l. Jeg har hatt den tryggeste barndom, med foreldre som alltid har hatt stor tro på meg, og som aldri har fått meg til å føle meg mindreverdig. Jeg har hatt de beste vennene, som har vært støttende og trofaste.
Og derfor tror jeg det er ekstra vanskelig for mine foreldre og venner å forstå hvorfor jeg har så lav selvverd som jeg har.
Det er kun jeg som har satt meg selv lavere enn alle andre. SOm ikke har vært fornøyd med egne prestasjoner, og som har laget meg et negativt syn på egen kropp.

Men jeg har tatt grep, og da jeg starta med det endte jeg opp med en diagnose (som det selvfølgelig fulgte med en tilleggsdiagnose pga. ikke-medisinering i over 30 år.)
Den diagnosen har gitt meg en del svar på hvorfor jeg har fått så dårlig selvverd, og den hjalp meg til å forstå at dette ikke er normalt og at jeg må jobbe med det.

Klart det har ødelagt mange år av mitt liv og jeg vet det vil ta flere år før jeg klarer å ha så positivt fokus på meg selv, at det ikke overskygger en god del i hverdagen.
Og jeg drømmer om en sommer, der jeg med trygghet kan gå i bikini på stranda. :drømmer:

Jeg bør kanskje ikke si åpent hva jeg tenkte da jeg møtte deg, men det står i sterk kontrast til det du tenker om deg selv. Dette med å nyte livet i bikini tror jeg kanskje ikke så mange gjør. Bikini er egentlig et ubarmhjertig plagg. En ting er at det er få som egentlig tar seg godt ut i bikini, men man er jo så innmari naken i tillegg. Vi er liksom ikke vant til å gå nakne rundt i offentligheten til vanlig heller. Gi meg et sjal rundt livet så føles det akk så mye bedre selv om jeg egentlig ikke er mer påkledd.

Og så er det skremmende å se på bilder av seg selv fra tidligere tider. Jeg synes i hvertfall uten unntak at jeg så både pen og slank og frisk ut på de bildene. Så jeg prøver i grunnen å overbevise meg om at det må gå an å få det perspektivet i nåtid. Jeg greier det heldigvis mer og mer, for det er utrolig bortkastet misnøye å bruke energi på noe man uansett ikke får gjort noe med og som forstyrrer tilværelsen forøvrig.

[Kreps-77]

Takk, Katta.

Du har helt rett, bikini er ubarmhjertig. Jeg kommer aldri til å nyte å gå i det, men kanskje klarer jeg det uten å føle meg helt gugg.
Det er virkelig bortkastet tid og energi å bruke så mye tid på dette. For meg er det bare viktig å vise denne siden av saken, fordi jeg tror mange kan ha det slik som meg men det er ikke lett å stå fram å si det. I alle fall ikke dersom man føler at mange andre ikke er i nærheten av å være slik, eller at de forstå hvor fast denne tankegangen/misnøyen sitter.

Men jeg gjentar, det er kun vi selv som kan ta tak i det å få gjort noe med det (og kanskje må man tørre å be om hjelp.)

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg bør kanskje ikke si åpent hva jeg tenkte da jeg møtte deg, men det står i sterk kontrast til det du tenker om deg selv.

Siden Katta tør si det, vil jeg også.

Jeg ble genuint overrasket over å lese om selvbildet ditt i denne tråden. Du ga ikke det inntrykket i det hele tatt på treff.

[Harriet Vane]

Arkana: Har du ikke? Der jo SUPERRARE de ørene mine. Og vet du, min farmor som hadde makne ører, HUN valgte å flatte håret slik at hun kunne gjemme ørene inni håret. Ikke dra det bak ørene sånn jeg gjorde.

[Divine]

Jeg kjøpte meg en svindyr bikini i fjor. Jeg fikk ikke brukt den da (kaaald sommerferie), men nå skal vi til varmere strøk i påska, så da blir det nok til at jeg bruker den. Skummelt, men jeg tenker at selve bikinien er i det minste fin.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg kjøpte meg en svindyr bikini i fjor. Jeg fikk ikke brukt den da (kaaald sommerferie), men nå skal vi til varmere strøk i påska, så da blir det nok til at jeg bruker den. Skummelt, men jeg tenker at selve bikinien er i det minste fin.

Jeg var i "Syden" i fjor sommer og av en eller annen grunn var det bedre/annerledes å gå i bikini der.

[Anne C]

Jeg har passert 40 år, og har vel egentlig bestemt meg for å prøve å godta meg selv mer eller mindre som jeg er. Jeg trener, spiser passe greit, og har det veldig bra. Nå skal jeg prøve å få orden på litt issues i hodet, og håper det gjør at andre ting går lettere. Målet mitt har aldri vært å være like tynn som jeg var frem til jeg var rundt 25 år. Da hadde jeg levd på ulike slankekurer siden jeg gikk i 6. klasse. Uten å ha noe som helst behov for det. Dit vil jeg ikke igjen. Jeg må jobbe med selvbildet mitt, og prøve å ikke la det ødlegge for meg.

[Ru]

Jeg synes denne tråden er uhyre interessant ifht. kurset jeg går på om kongnitiv terapi. Her er det tankefeller/kognitive feil og leveregler all mass.
Riktig så fascinerende, i grunnen.

[Bluen]

Kognitive feil? Du godeste!

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Kognitive feil? Du godeste!

Hva mener du med dette? At du ikke har vrangforestillinger eller at du ikke kan gjøre noe med dem?

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Hva mener du med dette? At du ikke har vrangforestillinger eller at du ikke kan gjøre noe med dem?

Jeg synes bare "kognitive feil" var et påfallende og rart uttrykk. Det hørtes mest ut som en slags hjerneskade. (Og nei, jeg følte meg ikke spesielt truffet.)

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg synes bare "kognitive feil" var et påfallende og rart uttrykk. Det hørtes mest ut som en slags hjerneskade.

Det heter nå en gang det, selv om det nok kanskje kan høres litt malplassert ut. Kanskje derfor man bruker "tankefeller" i stedet?

[DM]

The ten forms of twisted thinking:
This shows how our kognition has some errors in the reasoning, that vil improve our lifes if we change them

1. All-or-nothing thinking:
   You see things in black-or-white categories. If a situation falls short of perfect, you see it as a total failure. When a young woman on a diet ate a spoonful of ice cream, she told herself, “I’ve blown my diet completely.” This thought upset her so much that she gobbled down an entire quart of ice cream!
2. Overgeneralization:
   You see a single negative event, such as a romantic rejection or a career reversal, as a never-ending pattern of defeat by using words such as “always” or “never” when you think about it. A depressed salesman became terribly upset when he noticed bird dung on the windshield of his car. He told himself, “Just my luck! Birds are always crapping on my car!”
3. Mental filter
   You pick out a single negative detail and dwell on it exclusively, so that your vision of all of reality becomes darkened, like the drop of ink that discolors a beaker of water. Example: You receive many positive comments about your presentation to a group of associates at work, but one of them says something mildly critical. You obsess about his reaction for days and ignore all the positive feedback.
4. Discounting the positive
   You reject positive experiences by insisting they “don’t count.” If you do a good job, you may tell yourself that it wasn’t good enough or that anyone could have done as well. Discounting the positive takes the joy out of life and makes you feel inadequate and unrewarded.
5. Jumping to conclusions
   A.You interpret things negatively when there are no facts to support your conclusion. Mind reading: Without checking it out, you arbitrarily conclude that someone is reacting negatively to you.
   B.Fortune-telling: You predict that things will turn out badly. Before a test you may tell yourself, “I’m really going to blow it. What if I flunk?” If you’re depressed you may tell yourself, “I’ll never get better.”
6. Magnification
   You exaggerate the importance of your problems and shortcomings, or you minimize the importance of your desirable qualities. This is also called the “binocular trick.”
7. Emotional reasoning
   You assume that your negative emotions necessarily reflect the way things really are: “I feel terrified about going on airplanes. It must be very dangerous to fly.” Or “I feel guilty. I must be a rotten person.” Or “I feel angry. This proves I’m being treated unfairly.” Or “I feel so inferior. This means I’m a second-rate person.” Or “I feel hopeless. I must really be hopeless.”
8. “Should statements”
   You tell yourself that things should be the way you hoped or expected them to be. After playing a difficult piece on the piano, a gifted pianist told herself, “I shouldn’t have made so many mistakes.” This made her feel so disgusted that she quit practicing for several days. “Musts,” “oughts” and “have tos” are similar offenders.
   “Should statements” that are directed against yourself lead to guilt and frustration. Should statements that are directed against other people or the world in general lead to anger and frustration: “He shouldn’t be so stubborn and argumentative.”
   Many people try to motivate themselves with shoulds and shouldn’ts, as if they were delinquents who had to be punished before they could be expected to do anything. “I shouldn’t eat that doughnut.” This usually doesn’t work because all these shoulds and musts make you feel rebellious and you get the urge to do just the opposite. Dr. Albert Ellis has called this “musterbation.” I call it the “shouldy” approach to life.
9. Labeling
   Labeling is an extreme form of all-or-nothing thinking. Instead of saying “I made a mistake,” you attach a negative label to yourself: “I’m a loser.” You might also label yourself “a fool” or “a failure” or “a jerk.” Labeling is quite irrational because you are not the same as what you do. Human beings exist, but “fools,” “losers,” and “jerks” do not. These labels are just useless abstractions that lead to anger, anxiety, frustration, and low self-esteem.
   You may also label others. When someone does something that rubs you the wrong way, you may tell yourself: “He’s an S.O.B.” Then you feel that the problem is with that person’s “character” or “essence” instead of with their thinking or behavior. You see them as totally bad. This makes you feel hostile and hopeless about improving things and leaves little room for constructive communication.
10. Personalization
    Personalization occurs when you hold yourself personally responsible for an event that isn’t entirely under your control. When a woman received a note that her child was having difficulties at school, she told herself, “This shows what a bad mother I am,” instead of trying to pinpoint the cause of the problem so that she could be helpful to her child. When another woman’s husband beat her, she told herself, “If only I were better in bed, he wouldn’t beat me.” Personalization leads to guilt, shame, and feelings of inadequacy.
    Some people do the opposite. They blame other people or their circumstances for their problems, and they overlook ways that they might be contributing to the problem: “The reason my marriage is so lousy is because my spouse is totally unreasonable.” Blame usually doesn’t work very well because other people will resent being scapegoated and they will just toss the blame right back in your lap. It’s like the game of hot potato— no one wants to get stuck with it.Sourse: Robert Burnes "Feeling good".

[DM]

Og en litt kortere versjon på norsk:

Ti forvrengte tankemønstre

Ved identifisering av de automatiske tanker, er det en del bestemte karakteristika knyttet til forstyrrelsene i tenkemåtene som en vil opplve psykologisk bedring ved å endre på.

1. Alt eller ingenting tenkning, som innebærer å se tingene sort/hvitt. For eksempel, hvis prestasjonene er mindre enn perfekt, så er alt en total fiasko.
2. Overgeneralisering. Da opplever en enkelttilfeller som en endeløs rekke av nederlag. For eksempel, hvis en får en dårlig karakter, så vil en aldri klare de neste eksamener fremover, også danner det et fremtidig mønster med nederlag.
3. Mentalt filter, som innebærer å dvele ved en enkeltstående hendelse og la hele vår verden farges av det. For eksempel, hvis vi har en presentasjon på jobben og mottar masse gode tilbakemeldinger, men en person sier noe litt kritisk, og vi glemmer alt det positive og bare tenker på kritikken vi fikk.
4. Diskvalifikasjon av det positive. Å finne grunner til at positive hendeler egentlig ikke teller slik at en kan beholde et negativt synspunkt selv om vi får beviser på det motsatte. For eksempel: Hvis du gjør en god jobb og forteller deg selv at det ikke var godt nok, og at hvemsomhelst kunne gjort det like bra.
5. Forhastede konklusjoner, som også kalles spåkonefeilen. Den innebærer at en trekker en forhastet negativ konklusjon og ”spår” at fremtiden blir slik.
6. Minimering, maksimering og katastrofetenkning. Vi overdriver eller underdriver betydningen av begivenheter så de passer til det selvdestruktive synet vi har. Våre feil blir blåst opp og våre positive sider blir minimert.
7. Emosjonell resonering. Man antar at ens følelser reflekterer virkeligheten, slik ting virkelig er. Man tenker at siden man føler seg dum, så må man være det.
8. Skulle og burde tenkning. Man føler at ting burde være slik en forventer at de skal være og konsekvensen av disse irrasjonelle reglene blir skyldfølelse dersom de er rettet mot en selv, og sinne og skuffelse dersom det er rettet mot andre.
9. Å sette merkelapp, en ekstrem form for overgeneralisering, man dømmer seg selv eller andre og i stedet for å se på handlingen, så ser en på det som egenskaper hos seg selv eller andre. ”Jeg eller han er en taper”.

1. Personalisering. Å se på seg selv som årsaken til ytre hendelser som en ikke kunne ha forårsaket. Kilde:Oestrich H. Irene (2000): ”Tankens kraft, kognitiv terapi i praksis”.

[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Og en litt kortere versjon på norsk:

Ti forvrengte tankemønstre

Ved identifisering av de automatiske tanker, er det en del bestemte karakteristika knyttet til forstyrrelsene i tenkemåtene som en vil opplve psykologisk bedring ved å endre på.

1. Alt eller ingenting tenkning, som innebærer å se tingene sort/hvitt. For eksempel, hvis prestasjonene er mindre enn perfekt, så er alt en total fiasko.
2. Overgeneralisering. Da opplever en enkelttilfeller som en endeløs rekke av nederlag. For eksempel, hvis en får en dårlig karakter, så vil en aldri klare de neste eksamener fremover, også danner det et fremtidig mønster med nederlag.
3. Mentalt filter, som innebærer å dvele ved en enkeltstående hendelse og la hele vår verden farges av det. For eksempel, hvis vi har en presentasjon på jobben og mottar masse gode tilbakemeldinger, men en person sier noe litt kritisk, og vi glemmer alt det positive og bare tenker på kritikken vi fikk.
4. Diskvalifikasjon av det positive. Å finne grunner til at positive hendeler egentlig ikke teller slik at en kan beholde et negativt synspunkt selv om vi får beviser på det motsatte. For eksempel: Hvis du gjør en god jobb og forteller deg selv at det ikke var godt nok, og at hvemsomhelst kunne gjort det like bra.
5. Forhastede konklusjoner, som også kalles spåkonefeilen. Den innebærer at en trekker en forhastet negativ konklusjon og ”spår” at fremtiden blir slik.
6. Minimering, maksimering og katastrofetenkning. Vi overdriver eller underdriver betydningen av begivenheter så de passer til det selvdestruktive synet vi har. Våre feil blir blåst opp og våre positive sider blir minimert.
7. Emosjonell resonering. Man antar at ens følelser reflekterer virkeligheten, slik ting virkelig er. Man tenker at siden man føler seg dum, så må man være det.
8. Skulle og burde tenkning. Man føler at ting burde være slik en forventer at de skal være og konsekvensen av disse irrasjonelle reglene blir skyldfølelse dersom de er rettet mot en selv, og sinne og skuffelse dersom det er rettet mot andre.
9. Å sette merkelapp, en ekstrem form for overgeneralisering, man dømmer seg selv eller andre og i stedet for å se på handlingen, så ser en på det som egenskaper hos seg selv eller andre. ”Jeg eller han er en taper”.

1. Personalisering. Å se på seg selv som årsaken til ytre hendelser som en ikke kunne ha forårsaket. Kilde:Oestrich H. Irene (2000): ”Tankens kraft, kognitiv terapi i praksis”.

Jeg synes det stod så mye bra her at jeg måtte quote. Jeg tror man kan få veldig veldig mye igjen for å analysere sine egne tankemønstre, trå et skritt tilbake og se hvorfor man reagerer som man gjør.

Har du dårlig selvfølelse, eller bare en dårlig dag, vil du kanskje oppleve et menneske som stirrer på deg som negativt. Har du god selvfølelse tolker du kanskje det samme blikket som beundring eller interesse.

Jeg har lært meg at min tolkning av en situasjon ikke nødvendigvis er den reelle. Sannheter skapes hver dag i min egen lille verden. Men mine følelser er reelle, og de kan jeg ta ansvar for.

[rine]

Jeg for min del elsker vrangforestillingene mine og ville ikke kvittet meg med dem for alt i verden.

[Harriet Vane]

Trollsplint er et bedre uttrykk, egentlig.

[Nessie]

Jeg har kognitive feil knyttet opp mot diagnosen min, så ikke kødd med det!

[Maverick]

Det lurte jeg også på.

[Maverick]

Jeg leste linken, du trengte vel egentlig ikke lime inn hele greia?

Så klart det er trist. Det er også ganske ekstremt, og en helt annen greie enn hverdagstankene det har vært snakk om i denne tråden.