Ambivalent i forhold til vår og sommer

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Kreps-77, her.

Du har helt rett, jeg gjør ikke det.

Også skriver du mye annet fornuftig, som alltid. Bl.a:




Mine negative tanker om meg selv kan ikke begrunnes i en barndom med kritikk, i å bli målt med andre, i at mine prestasjoner har blitt undervurdert e.l. Jeg har hatt den tryggeste barndom, med foreldre som alltid har hatt stor tro på meg, og som aldri har fått meg til å føle meg mindreverdig. Jeg har hatt de beste vennene, som har vært støttende og trofaste.
Og derfor tror jeg det er ekstra vanskelig for mine foreldre og venner å forstå hvorfor jeg har så lav selvverd som jeg har.
Det er kun jeg som har satt meg selv lavere enn alle andre. SOm ikke har vært fornøyd med egne prestasjoner, og som har laget meg et negativt syn på egen kropp.

Men jeg har tatt grep, og da jeg starta med det endte jeg opp med en diagnose (som det selvfølgelig fulgte med en tilleggsdiagnose pga. ikke-medisinering i over 30 år.)
Den diagnosen har gitt meg en del svar på hvorfor jeg har fått så dårlig selvverd, og den hjalp meg til å forstå at dette ikke er normalt og at jeg må jobbe med det.

Klart det har ødelagt mange år av mitt liv og jeg vet det vil ta flere år før jeg klarer å ha så positivt fokus på meg selv, at det ikke overskygger en god del i hverdagen.
Og jeg drømmer om en sommer, der jeg med trygghet kan gå i bikini på stranda. :drømmer:

Jeg bør kanskje ikke si åpent hva jeg tenkte da jeg møtte deg, men det står i sterk kontrast til det du tenker om deg selv. Dette med å nyte livet i bikini tror jeg kanskje ikke så mange gjør. Bikini er egentlig et ubarmhjertig plagg. En ting er at det er få som egentlig tar seg godt ut i bikini, men man er jo så innmari naken i tillegg. Vi er liksom ikke vant til å gå nakne rundt i offentligheten til vanlig heller. Gi meg et sjal rundt livet så føles det akk så mye bedre selv om jeg egentlig ikke er mer påkledd.

Og så er det skremmende å se på bilder av seg selv fra tidligere tider. Jeg synes i hvertfall uten unntak at jeg så både pen og slank og frisk ut på de bildene. Så jeg prøver i grunnen å overbevise meg om at det må gå an å få det perspektivet i nåtid. Jeg greier det heldigvis mer og mer, for det er utrolig bortkastet misnøye å bruke energi på noe man uansett ikke får gjort noe med og som forstyrrer tilværelsen forøvrig.