Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg får inntrykk at veldig mange av de som har flyttet fra bygd til by gjorde det fordi de "ikke passet inn" og ikke var "A4". De var eventyrlystne og frihetssøkende mennesker som ikke kunne "puste fritt" innenfor de klamme rammene til Bygda. Det høres veldig klisjèaktig ut, synes jeg, men det er selvfølgelig mulig folk kjenner det sånn.

Er det virkelig bare jeg som flyttet fra bygda for å ta utdanning, men som ikke har flyttet tilbake fordi jeg rett og slett liker å bo nærmere der "ting skjer" og fordi jeg/vi har flere venner her?

Ja takk. Begge deler.

Jeg er nok egentlig ganske A4, men jeg følte meg ikke sånn "hjemme". Jeg har nemlig prioritert utdannelse og jobb i begynnelsen av 20-årene. Når jeg fortalte at barn og mann ikke var viktig enda, så var jeg "avstumpet".

Men jeg blir boende i byen også fordi det er her de kule jobbene er, det er masse kulturtilbud for både liten og står og ikke minst et variert utvalg i venner. Ja, i tillegg til at hele slekta har flyttet til byen slik at det er her jeg har familie og potensielle barnevakter også.

[rine]

Det med jobb er viktig, ja. Jeg kunne jo lett fått samme type jobb på bygda, men tanken på å jobbe på samme skole som naboungene (og seinere egne unger) går, får jeg litt klaustrofobi av. Av samme grunn jobber jeg også i en annen bydel enn der jeg bor.

[007]

Vi som bor på bygda har ikke kule jobber. Vi jobber på det lokale Samvirkelaget, hele gjengen. Bortsett fra de som er bønder, da

[Skremmern]

[Syrin]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Vi som bor på bygda har ikke kule jobber. Vi jobber på det lokale Samvirkelaget, hele gjengen. Bortsett fra de som er bønder, da

Eg trur at mykje av variasjonen i opplevelsane av bygda i denne tråden skuldast at bygd er ikkje berre bygd. Når ein melder at det var altfor lite, altfor trangt, altfor få etc etc, så kan jo hende at denne bygda har 300 menneske og ligg 5 timar frå ein flyplass / ein by / neste bygd. Det er stor kontrast til mi bygd, som ligg 10 minutt frå kommunegrensa mot Bergen, 15 minutt unna eit av Norges største ansamling av kjøpesenter (skrekk og gru), og 30 minutt unna Torgalmenningen. Det er like fullt ei bygd eg bur i.

Kanskje ein treng fleire ord for bygder Tettstad er vel mindre enn bygd, men elles kjenner eg ikkje til fleire kategoriar.

[Syrin]

Eg er forresten arkeolog - ansett som kult blant enkelte ?

:svinger pisken:

(jobbar for oss finst berre i byar - men det går jo buss )

Min mann er proffesjonell nerd, og jobbar i ein av Norges største mediebedrifter

[Tjorven]

Med min bakgrunn er det få attraktive jobber i små byer/bygder. Det samme gjelder for mannen min.

Men sorry, jeg ser at den kunne oppfattes feil.

[Tallulah]

Bygda jeg bodde i besto av 1100 innbyggere, hadde butikk, frisør, blomsterbutikk, bensinstasjon, togstasjon, sagbruk og et stort helseforetak. Det ligger 6 km unna ett litt større tettsted, og halvtime unna en liten by. Jeg syns det ble for trangt, i tillegg til ekstremt kjedelig og med veldig dårlig miljø.

[Magnolia]

Tjorven: Jeg har samme utdannelse som deg (tror jeg). Selv om antall interessante jobber nok er større i Oslo, så betyr ikke det at jeg ikke har nok å velge i. Jeg har både jobbet i store internasjonale konsern, og jeg har fått lederjobb i en annen gate av bransjen. Og enda bor jeg ikke lenger unna enn at hvis jeg hadde vært villig til å ha en reisevei på ca 1 time + rushtidsforsinkelser, så hadde jeg hatt et enormt utvalg av jobber.

Og det bringer meg litt inn på en av de tingene jeg setter mest pris på med å bo på bygda: Ingen kø til og fra jobb! Herlig!

[Isolde]

Jeg føler vi bor perfekt. Vi har badevann, sjø, skog, mark og lekeområder rundt huset. og så har vi 12min med bil så er vi parkert i Bergen sentrum.

Jeg er oppvokst her også men da savnet jeg litt flere å leke med, men området er veldig bygget ut siden den gang nå er det mange små barn her. Det er og bare 2km til et av norges største senter.

[Frost]

Jeg fikk litt lyst til å fortelle om det året jeg og familien min bodde i ei bygd utenfor Tromsø. Vi barna, som gikk i nedre del av småskolen elsket det. Vi lærte å melke geiter og kyr, hoppet i høyet på låven, og sloss om å få skrape kubæsjen ned hullet til fraukjelleren. Men bygdekulturen der var hel forferdelig. Alle visste alt om alle. Det ble slarvet og baktalt over en lav sko. Naboer ble uvenner, og det ble overført til neste generasjon. Jeg er veldig glad det ble med det året, som min mor kalte verdens lengste hyttetur.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Vi som bor på bygda har ikke kule jobber. Vi jobber på det lokale Samvirkelaget, hele gjengen. Bortsett fra de som er bønder, da

Ja, bortsett fra der hvor samvirkelaget er nedlagt, da. Og så jobber noen på skolen, men så ble den nedlagt også.